Gå til innhold

Svigerforeldre ødelegger samlivet vårt


Gjest egosisten

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 327
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    63

  • morsan

    37

  • Lillemus

    19

  • Faure

    18

Mest aktive i denne tråden

Gjest Uenig - har også allergi

Det er det jeg sier. Hvis noen er allergiske mot hunder/katter, så vises og merkes det med en gang. Uten at de behøver å ha dyret foran seg. Det hjelper ikke å fjerne dyret -for det allergikeren ofte reagerer på -hudceller- vil jo uansett finnes i huset. Og det var det som skjedde den gangen jeg opplevde dette.

Det viser jo ikke hvis man blir tett i brystet og i bihuler da.... Det merker bare den allergiske selv. Dvs stemmen vil jo bli hes og høres tett ut etter hvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hunden er mer verdt enn et menneske?

Hunden er medlem av min nærmeste familie. Kan ingen utenfor komme hjem til meg når hunden er der, får vi møtes et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må det vel ligge noe mer bak enn at de tvang deg til å hilse på en hund og at de har det hakket mer rotete og mindre rent enn deg?

For i min verden er det i alle fall ikke normalt å oppføre seg slik du gjør. Om man får besøk av svigerforeldrene sine så stikker man ikke fra huset og lar gubben og foreldrene sitte der hele tiden. Man prøver å bli kjent og få et godt forhold. Jeg skjønner godt at de ikke føler seg særlig velkomne når de kommer til dere gitt. Rett ut sagt - du virker ikke som rene solskinnet du heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til at jeg synes de kunne ha hunden og katten utendørs når du er der siden du er såpass allergisk. Om de bor slik at de har hage skal det ikke så mye til for å sette opp en hundegård som hunden kan stå i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må bare legge til at jeg synes de kunne ha hunden og katten utendørs når du er der siden du er såpass allergisk. Om de bor slik at de har hage skal det ikke så mye til for å sette opp en hundegård som hunden kan stå i.

Yes, helt enig. Disse folkene er rett og slett tankeløse hillbillies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest svelge kameler.

For det første skjønner jeg ikke at dere trenger hjelp økonomisk når dere har gode jobber?

Økonomi har ingenting med foreldre å gjøre.

Du er den som er urimelig her. Selv har jeg heller ikke alltid likt mine svigerforeldre. Vi hadde alle forskjellige meninger og diskuterte altfor hardt og noen ble såret hver gang.

Dette gikk utover min mann. Han ville ikke ta parti. En mann har like stor rett på å være glad i sine foreldre som oss damer har.

Jeg tok meg noen runder med meg selv og tenkte på hva jeg ville med livet mitt. Skulle vi ødelegge ekteskapet pga. svigers? Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten min mann. Og med min mann fulgte en familie!

Dermed begynte jeg å bearbeide meg selv. Svelget kameler og unnlot å diskutere når jeg var uenig med svigerforeldrene. De fikk si hva de mente og så sa jeg ok eller javel. Deretter prøvde jeg å snakke om noe annet og mildere som ikke kunne provosere oss.

Vi hadde noen ting som vi holdt fast på , men ellers så lempet vi på mest mulig og ikke minst jeg var optimist og positiv og glad når jeg var sammen med dem. Og det smittet!

Kort fortalt så har vi i dag et flott forhold til svigers. Min mann blomstrer når han sluttet å grue seg til samvær med meg og sine foreldre. Han vet hva jeg føler og synes til tider, men når det er noe som jeg reagerer sterkt på så snakker vi litt om det etter besøk og så er det glemt. Vi dveler ikke ved problemene lenger og det er herlig.

Noen kjøreregler dere kan ha er at han drar annen hver gang til sine foreldre alene og du følger ham ellers. Ikke vær så lenge der av gangen og godta at ikke alle er så renslige som du er. Eldre generasjon har ofte hatt et litt annet syn på vasking.

Når de overser deg så kjør i vei i samtalen likevel og smil! Din mann kan jobbe med å henvende seg til deg i samtalen slik at hans foreldre må høre hva du også har å si.

Hvis du krever at din mann kutter båndene sine så mister du ham. Om ikke fysisk, så ihvertfall psykisk og respekt og samlivet vil ikke bli godt uansett.

Du må ta noen valg nå. Hvis du ikke vil forandre deg så bryt med mannen din fordi han da kan ha sjans til å finne seg ei ny dame som godtar ham og hans familie og leve godt videre.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toril Hepsø, familieterapeut

Det gjør vondt å lese om hvor fastfrosset dine følelser er blitt overfor dine svigerforeldre og om hvor uforsønlig du og din samboer snakker om dette.

Du er veldig fortvilet og det er kanskje derfor du både skriver at dere kommer til å flytte fra hverandre snart og at du elsker ham. Jeg får ikke helt tak i om du har bestemt deg for brudd og ønsker råd ut fra det, eller om du lurer på om det er noen vei tilbake.

Det er bare du som bestemmer hvor viktig dine svigerforeldres avvisning skal være for deg. Slik du beskriver det, har de fått altfor stor plass i følelsene dine slik at du selv sitter fanget i dem. Jeg skjønner at det er blitt for vanskelig for deg, men tror dette er noe du må jobbe med hvis du skal bli i forholdet, men faktisk også om det blir et brudd.

Et så sterkt sinne, aversjon og fastlåsthet, utvikler seg til bitterhet dersom du ikke jobber med å skape en større distanse til dem. Det er slike tanker seg: "Jeg vil ikke at de skal få ødelegge min livskvalitet". "Jeg bryr meg ikke om at akkurat disse to personene ikke liker meg". Du må puste rolig og frigjøre deg fra sinnet. Dette er det bare du selv som kan gjøre.

I tillegg trenger du mer støtte av din samboer enn det han klarer å gi deg nå. Skjønner at det er veldig vanskelig for deg når han så ensidig bare støtter sine foreldre. Samtidig tror jeg det blir helt umulig med noen utvikling mellom dere hvis du fastholder at han må velge mellom deg og dem. Kanskje han har mer å gi deg hvis du støtter at han tross alt vil ha et forhold til dem, selv om ting har utviklet seg som de har. Hvis du kan få til å gi ham det, kan du be ham om større forståelse for hvor vanskelig du har hatt det ved at de har avvist deg som de har gjort.

Jeg skjønner at du nå er desperat og at det er derfor du tenker at et brudd vil kunne hjelpe deg. Hvis det faktisk er sånn at du elsker din samboer etter 9 år, så er jeg redd det bare er å bytte ut den fortvilelsen du nå beskriver, med en annen fortvilelse, nemlig en stor sorg over tapt kjærlighet og fortsatt bitterhet til dine eks svigerforeldre.

Rådet mitt er altså å prøve de to tingene jeg foreslår innenfor forholdet før du eventuelt gir opp. Det er lettere å gi slipp og gå videre når kjærligheten inni deg tar slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men innlegget var rettet mot Hidis kommentarer til _meg_, og ikke et forsvar for dine mange innlegg om dette og hint;-)

Samme for meg, tolker som det som jeg vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest egoisten

Kom deg vekk, og lykke til.

Hei. Takk for mange fine svar! Jeg vet at jeg har et problem med dette. Det er mange ting som har skjedd oppgjennom årene, ikke bare de episodene jeg skrev på det første innlegget. Det som er det verste er at fornuften min sier at jeg må bare godta at han har et bra forhold til sine foreldre selv om jeg ikke klarer å ha det. Det er dette jeg trenger hjelp til å godta. Jeg snakket med han i telefonen i dag, han kommer hjem sent i kveld. Han sa at vi må ha en skikkelig alvorsprat. Jeg er så redd for at det ender med brudd. Jeg vil jo så gjerne at vi skal ha det bra! Det er bare så vanskelig å komme igjennom til han. Han nekter å skjønne hva jeg mener, nekter å forstå. Det ender bare med at vi slenger dritt til hverandre, uten at det blir noen løsning på problemene.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Takk for mange fine svar! Jeg vet at jeg har et problem med dette. Det er mange ting som har skjedd oppgjennom årene, ikke bare de episodene jeg skrev på det første innlegget. Det som er det verste er at fornuften min sier at jeg må bare godta at han har et bra forhold til sine foreldre selv om jeg ikke klarer å ha det. Det er dette jeg trenger hjelp til å godta. Jeg snakket med han i telefonen i dag, han kommer hjem sent i kveld. Han sa at vi må ha en skikkelig alvorsprat. Jeg er så redd for at det ender med brudd. Jeg vil jo så gjerne at vi skal ha det bra! Det er bare så vanskelig å komme igjennom til han. Han nekter å skjønne hva jeg mener, nekter å forstå. Det ender bare med at vi slenger dritt til hverandre, uten at det blir noen løsning på problemene.....

En setning du bør si til deg selv helt til du "eier" den er: Jeg kan ikke forandre andres væremåte, men jeg kan forandre min holdning til dem.

Jeg har selv brukt den til å forandre mine holdninger til noen i min nærmeste familie og da jeg "eide" setningen gikk alt mye bedre. Jeg fikk frigjort masse energi som jeg hadde brukt på å finne feil og mangler hos denne personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til at jeg synes de kunne ha hunden og katten utendørs når du er der siden du er såpass allergisk. Om de bor slik at de har hage skal det ikke så mye til for å sette opp en hundegård som hunden kan stå i.

Nå var det vel ikke meningen at dette skulle bli en tråd om allergi :-) Men tror du det ville hjelpe så mye om dyrene var utendørs? Allergenet finnes jo i dyrets flass, som sitter fast til hårene - som hunder og katter mister over alt- hele tiden. Allergenet blir med dyreeieren over alt, og det er derfor nesten umulig for en allergiker å kunne unngå dette 100 %. Min katt var ikke inne i huset da en gjest fikk allergiske reaksjoner. Men kattehår og flass - det var det sikkert flust av i huset vårt.

Men jeg skjlnner at det ville ha hjulpet på den psykiske siden hos gjesten. At man føler seg tatt hensyn til. Og det er kanskje minst like viktig i en slik sammenheng? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå var det vel ikke meningen at dette skulle bli en tråd om allergi :-) Men tror du det ville hjelpe så mye om dyrene var utendørs? Allergenet finnes jo i dyrets flass, som sitter fast til hårene - som hunder og katter mister over alt- hele tiden. Allergenet blir med dyreeieren over alt, og det er derfor nesten umulig for en allergiker å kunne unngå dette 100 %. Min katt var ikke inne i huset da en gjest fikk allergiske reaksjoner. Men kattehår og flass - det var det sikkert flust av i huset vårt.

Men jeg skjlnner at det ville ha hjulpet på den psykiske siden hos gjesten. At man føler seg tatt hensyn til. Og det er kanskje minst like viktig i en slik sammenheng? :-)

Da jeg bodde med eksen hadde vi katt og han hadde en kompis som er ganske så allergisk, men så lenge katta var ute når han var hos oss og vi hadde støvsuget normalt så gikk det greit en stund i alle fall.

Men noen har det sikkert hardere enn ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen hadde vi katt og han hadde en kompis som er ganske så allergisk, men så lenge katta var ute når han var hos oss og vi hadde støvsuget normalt så gikk det greit en stund i alle fall.

Men noen har det sikkert hardere enn ham.

Det er mye mulig, at han ikke hadde det så hardt :-) Eller kanskje han rett og slett ikke likte katter? :-) Ikke til forkleinelse for noen, men det er mange som tyr til "allergi" - når det egentlig er noe annet som ligger bak. Jeg husker bl.a. min gamle mor. Hun ble plutselig allergisk for alt hun ikke likte- på sine gamle dager. Ikke kunne hun male, og ikke kunne hun pynte juletreet :-)

Det stakk og klødde i øynene :-)

Jeg uttaler meg ikke om trådstarter - bare så det er sagt. Kun generelt. Men jeg har pløyd nettet for fakta - før jeg skrev innlegget til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også allergisk mot hund (og røyk) og jeg blir syk dersom jeg går på besøk til noen som har hunden inne. Selv om det bare er noen timer blir jeg tett i brystet og bihuler og det varer i mange dager. Av og til blir det bronkitt, bihulebetennelse som jeg egentlig burde vært hjemme fra jobb med - men jeg haler meg på jobb siden det jo er "selvforskyldt".

Men dette har jeg sluttet med nå - nekter å bli syk uten grunn mer. Vil de ikke forstå allergien så går jeg heller ikke på besøk til dem... Spesielt nå i jula - jeg har rett og slett ikke tid til å bli syk midt i årsoppgjøret. Skal vi med allergi virkelig ofre helsa vår?

Og er man sterkt allergisk så nytter det ikke med allergimedisin...

Vet du hva jeg har lest/blitt opplyst om? Jo, det merkelige faktum at røyk ikke inneholder allergener. Dvs. at man ikke kan være allergisk mot røyk og få allergiske reaksjoner. Men at man kan føle ubehag/overfølsomhet, det er vel en helt annen ting:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg har lest/blitt opplyst om? Jo, det merkelige faktum at røyk ikke inneholder allergener. Dvs. at man ikke kan være allergisk mot røyk og få allergiske reaksjoner. Men at man kan føle ubehag/overfølsomhet, det er vel en helt annen ting:-)

Allergisk reaksjon er så sin sak, men det er definitivt kjapt å få en astmatisk reaksjon av røyk. Og det kan sitte lenge i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergisk reaksjon er så sin sak, men det er definitivt kjapt å få en astmatisk reaksjon av røyk. Og det kan sitte lenge i.

Men dette er vel ikke en normal reaksjon? Da har man vel astma i utgangspunktet? Og da blir vel saken en helt annen, vil jeg tro. Noen får astmaanfall av kulde, noen av anstrengelser og noen også av røyk da, tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergisk reaksjon er så sin sak, men det er definitivt kjapt å få en astmatisk reaksjon av røyk. Og det kan sitte lenge i.

Jeg vil gjerne legge til en ting: Det er noe som aldri slutter å forundre meg- og ikke minst ergre meg, dessverre. Det er mange som sliter daglig med mer eller mindre alvorlige sykdommer. Som de bærer alene, og tar ansvar for, så godt de kan. Og de prøver å skape seg en så god livskvalitet som mulig, ut fra de forutsetningene de har.

En gruppe som skiller seg ut fra dette er astma- og allergipasienter. De forventer hele tiden at omverdenen skal innrette seg etter deres sykdom - selv om omverdenen kanskje ikke en gang er klar over at det finnes noen sykdom. Jeg mener at folk som er syke - selv må ta konsekvensene av det. Og for allergikere/astmatikere, så betyr det da at de må unngå alt det de ikke tåler, og rett og slett holde seg unna.

Er dette en merkelig tankegang fra min side?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne legge til en ting: Det er noe som aldri slutter å forundre meg- og ikke minst ergre meg, dessverre. Det er mange som sliter daglig med mer eller mindre alvorlige sykdommer. Som de bærer alene, og tar ansvar for, så godt de kan. Og de prøver å skape seg en så god livskvalitet som mulig, ut fra de forutsetningene de har.

En gruppe som skiller seg ut fra dette er astma- og allergipasienter. De forventer hele tiden at omverdenen skal innrette seg etter deres sykdom - selv om omverdenen kanskje ikke en gang er klar over at det finnes noen sykdom. Jeg mener at folk som er syke - selv må ta konsekvensene av det. Og for allergikere/astmatikere, så betyr det da at de må unngå alt det de ikke tåler, og rett og slett holde seg unna.

Er dette en merkelig tankegang fra min side?

Ja, det er en merkelig tankegang fra din side....

Folk må få ha kjæledyr osv., men de må også akseptere at astmatikere kan bli syke av å komme på besøk. Altfor mange tror det er "bare" å ta en pille eller innhalering, så går alt bra.

Hadde du overvært et astmaanfall, så hadde du antagelig kommet på andre tanker.... Jeg trodde lillesøsteren min skulle dø for mange år siden. Hun var på besøk hos noen som hadde en "allergivennlig" hund. De var så greie at de lot hunden være ute når hun var der, så vi regna med det skulle gå bra. Astmanfallet var grusomt og man vurderte å sette inn ambulansehelikopter. Pga at hun responderte på sprøyte satt av stedets lege, så gikk det bra med vanlig ambulanse og sykehusinnleggelse. Fra den dagen fikk jeg virkelig respekt for astma og allergier...

Når det fortsatt var lov å røyke på utesteder, hadde hun ingen som helst mulighet til å delta i sosiale sammenhenger der det var røyk. Virkelig trist for en ungjente som har lyst å delta på lik linje med vennene... Man kan jo selv prøve å sette seg inn i hvordan dette føles?

Nå røykes det ikke inne lengre, så endelig er hun ikke funksjonshemmet mer :)

Hun kan fortsatt ikke besøke folk som har hund, men det går greit. For oss er det uaktuelt å skaffe oss hund. Vi ønsker at hun skal ha mulighet til å være sammen med oss, så da er valget enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...