Reaksjoner på overgrep?

[Gjest acsepting]

Antar en del har erfaringer med sexuelle overgrep/misbruk. Hvordan ble dere "forandret" etterpå? Og hvordan har dere greid å jobbe med dette og kommet dere videre i livet evt?

[Gjest En gang et offer.]

Fra å være en populær skoleflink jente med mange venner, ble jeg innesluttet, fysisk syk og et mobbeoffer, jeg trakk meg vekk fra verden, samtidig som jeg fant meg i mye galt som ble gjort mot meg. Senere fant jeg meg en mann som drakk osv.

Jeg endret personlighet så til de grader.

Nå, mange år senere og mange år i terapi, har jeg det bedre. Jeg har jobbet med mye, og jeg har også jobbet meg gjennom mye av det som har skjedd, og det har vært vondt å jobbe med traumene, men det har også vært godt. Jeg trengte det.

Så nå, er jeg mer tillitsfull til verden. Men jeg kommer alltid til å ha det med meg, og det kommer alltid til å prege meg. Men nå er jeg begynnt å bli litt glad i den jeg er blitt :-)

[Gjest acsepting]

Fra å være en populær skoleflink jente med mange venner, ble jeg innesluttet, fysisk syk og et mobbeoffer, jeg trakk meg vekk fra verden, samtidig som jeg fant meg i mye galt som ble gjort mot meg. Senere fant jeg meg en mann som drakk osv.

Jeg endret personlighet så til de grader.

Nå, mange år senere og mange år i terapi, har jeg det bedre. Jeg har jobbet med mye, og jeg har også jobbet meg gjennom mye av det som har skjedd, og det har vært vondt å jobbe med traumene, men det har også vært godt. Jeg trengte det.

Så nå, er jeg mer tillitsfull til verden. Men jeg kommer alltid til å ha det med meg, og det kommer alltid til å prege meg. Men nå er jeg begynnt å bli litt glad i den jeg er blitt :-)

De reaksjonene du beskriver hadde jeg også, ble så syk og mobbet veldig. Utnyttet i mange situasjoner senere fordi jeg hadde "mistet" meg selv, hadde ingen rett til å stille opp for meg selv. Alle andre var mye viktigere enn meg.

Jeg også har kommet videre, men skepsisen til omverdenen er der for fullt. Tror ikke jeg noen gang tørr stole på et menneske igjen :-(. De er snille i et øyeblikk og de reneste djevler i det neste. Det har jeg lært mange ganger.

[Gjest En gang et offer.]

De reaksjonene du beskriver hadde jeg også, ble så syk og mobbet veldig. Utnyttet i mange situasjoner senere fordi jeg hadde "mistet" meg selv, hadde ingen rett til å stille opp for meg selv. Alle andre var mye viktigere enn meg.

Jeg også har kommet videre, men skepsisen til omverdenen er der for fullt. Tror ikke jeg noen gang tørr stole på et menneske igjen :-(. De er snille i et øyeblikk og de reneste djevler i det neste. Det har jeg lært mange ganger.

Jeg har vært så heldig at jeg har hatt en terapeut som har vært der helt og fullt, på en måte som gjør at jeg har blitt tryggere i forhold til andre mennesker.

Jeg merker at jeg finner meg andre venner nå, enn jeg gjorde før også. Kanskje det har noe med det å gjøre.

Jeg vet ikke, jeg har blitt mindre mistenksom, den siste tiden.

Det jeg fremdeles sliter med er en noe skjør "kjerne" sammen med andre, jeg tror at jeg i nære relasoner kan "miste meg selv" fremdeles. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å gjøre noe med det, når jeg bare "mister" følelsene mine til fordel for å komme andre i møte.

[MarieLee]

Hei! (:

Hvis du vil lese min historie og mine erfaringer så kan du gå inn på http://marieleeweb.blogg.no/, det er bloggen min, og der har jeg delt mine tanker og følelser etter mine overgrep. (: