Opptatering - gravid

[Sør]

Det kommer jo også an på om man vurderer fosteret som en celleklump eller et lite menneske.

For noen blir abort helt feil. Det må i så fall respekteres.

mvh

Man kan vurdere en eggcelle som "levende liv" (det er det jo), hvis man bare er fundamentalistisk nok. I Norge har man selvbestemt abort til 12. uke, og da er det greit å forholde seg til det som utgangspunkt i en slik diskusjon, i stedet for å begynne fra null hver gang.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ja, jeg er som sagt i mot å tvinge noen til abort. Jeg er for FRI abort (fram til uke 12) og det valget går begge veier

Men jeg kjenner jeg får det litt opp i halsen når andre mødre gir råd på forumer (ser dette mye nå i graviditeten). Det går alltid i: "Dette klarer du! Et barn er den beste gaven du kan få! Alt ordner seg!". Jeg synes det er urealistisk.

Ja, en abort er traumatisk for enkelte. Men spør noen som har hatt fødselsdepresjon om det var traumatisk. Eller noen som har mistet barnet gjennom barnevernstiltak.

Det er et komplisert spørsmål og jeg er lei av alle som slenger ut meningsløs positivitet i denne sammenhengen.

Det tror jeg er trådens beste innlegg!

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.''

Jeg mener land som er i mot selvbestemt abort eller enda til prevensjon tvinger kvinner til å bli mødre. Så vi er nok bare grunnleggende uenig.

Om naturen fikk gå sin gang ville barn som ble unnfanget og ikke spontanaborterte bli født. Fikk naturen gå sin gang ville også omkring en av ti førstegangsfødende dø.

Abort er et gode der svangerskapet utgjør en fare for morens liv og helse. Akkurat som keisersnitt er et gode og livreddende i visse situasjoner. Men naturlig er det ikke.

Det blir derfor å sette verden helt på hode å tvinge eller presse kvinner til abortinngrep de ikke ønsker. Enten ved rå makt, som f.eks. i Kina. Eller ved trusler om ensomhet, økonomisk ruin og isolasjon.

En kvinne må alltid være i sin fulle rett til å velge å bære fram sitt barn, uavhengig av omstendigheter og farens ønske om å slippe fra ansvaret. Hun skal ikke lastes eller straffes direkte eller indirekte for et slikt valg.

Selvbestemt abort ser mange på som et gode. Påtvunget abort er en forbannelse.

mvh

[PieLill]

PieLill: Dette er unyanset og "ubrukelig" informasjon, fordi det er så ensidig.

Med vennlig hilsen

Hva er 'dette' i denne sammenhengen?

mvh

[Sør]

Jeg er for selvbestemt abort, men jeg synes akkurat dette med farsrollen er en av de ting som burde blitt mer nyansert. Er klar over hvordan lovverket fungerer, men jeg synes det er drøyt å tvinge noen til å bli far mot sin vilje. Jeg synes det er en gigasvik mot barnet også.

Argumentet ditt med at man må være klar over at sex _kan_ føre til svangerskap og at man _må_ være beredt på å ta konsekvensen - vel, det holder ikke mål. Jeg er gift, har fått de ungene jeg skal ha, er trofast mot en sterilisert mann. Skulle det nå allikevel gå så galt at vi skulle bli med barn igjen, er det komplett uaktuelt å beholde det.

Nå har dette blitt en for eller imot abort-diskusjon, hvilket ikke var trådstarters utgangspunkt. Jeg gjentar at ingen av oss aner hva slags situasjon trådstarter faktisk er i, vi vet ingenting om hennes evner til å tåle alenemortilværelsen, så vi kan virkelig ikke uttale oss på hennes vegne.

Dette er hennes, og bare hennes valg, helt uavhengig av våre moralske eller umoralske standarder.

Hei,

Man kan ikke ha "en halv abort". Det er binært. Enten gjør man det eller ikke. Og det handler om kvinnens kropp.

Den eneste logiske løsningen på det er at kvinnen får bestemme 100%. (Det er jo ikke noe man kan stemme over, og få 50%/50%.)

Det finnes 0 akseptable alternativ til at kvinnen skal få bestemme alene. Heldigvis.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Hvis man er ansvarsfull må man vurdere muligheten av at det ikke er så flott og regnbuefarget som du beskriver. Flott hvis det blir sånn, men man må vurdere og tenke på om man kan håndtere hvis det ikke blir slik.

Med vennlig hilsen

Dette var skrevet som svar på en total svartmaling av situasjonen og må sees i den sammenhengen.

Tenk om det ikke blir så forferdelig likevel.

Jo visst må man ta høyde for tøffe tider. Men å se bort fra at det kan bli positivt, er nøyaktig like unyansert og uansvarlig.

mvh

[Sør]

Hva er 'dette' i denne sammenhengen?

mvh

Generelle utsagn som:

"Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant."

og (fra innlegg nedenfor) snakk om å "drepe barn":

"Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til."

Langt flere fostre/barn døde før vi gjorde noe med "naturens gang" enn nå for tiden, abort inklusive.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Man kan vurdere en eggcelle som "levende liv" (det er det jo), hvis man bare er fundamentalistisk nok. I Norge har man selvbestemt abort til 12. uke, og da er det greit å forholde seg til det som utgangspunkt i en slik diskusjon, i stedet for å begynne fra null hver gang.

Med vennlig hilsen

Men for kvinnen som skal ta valget om abort eller ikke er det vesentligste hva hun vurderer fosteret før 12 uker som.

Om hun ser på det som et liv med menneskeverd vil det være et grovt overgrep å presse henne til abort. Her handler ikke diskusjonen så mye om for eller mot abort, men om kvinnens rett til å føde sitt barn om hun vil. Og den rett hun burde ha til ikke å bli terrorisert til et valg som passer omgivelsene.

mvh

[Glimtipper]

Generelle utsagn som:

"Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant."

og (fra innlegg nedenfor) snakk om å "drepe barn":

"Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til."

Langt flere fostre/barn døde før vi gjorde noe med "naturens gang" enn nå for tiden, abort inklusive.

Med vennlig hilsen

Det er vel i grunnen lite vi kan gjøre nå for tiden som ikke er inngripen i "naturens gang". Det blir vanskelig å diskutere noe som helst om det eneste utgangspunktet av interesse er hva som er "naturlig".

[Glimtipper]

Det tror jeg er trådens beste innlegg!

Med vennlig hilsen

Takk. Glad noen andre er interessert i nyansene og framtid for mor/barn - ikke kun abort-spørsmålet.

[PieLill]

Generelle utsagn som:

"Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant."

og (fra innlegg nedenfor) snakk om å "drepe barn":

"Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til."

Langt flere fostre/barn døde før vi gjorde noe med "naturens gang" enn nå for tiden, abort inklusive.

Med vennlig hilsen

''Generelle utsagn som:

"Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant."''

Jeg har lest flere studier på det, men jeg tror ikke jeg tar meg tid til å lete dem opp for deg.

''og (fra innlegg nedenfor) snakk om å "drepe barn":''

Det er den opplevelsen noen kvinner vil ha av å bli presset til et abortinngrep. Man blir ikke far av at slemme kvinner nekter å ta abort, men av å lage barn.

''Langt flere fostre/barn døde før vi gjorde noe med "naturens gang" enn nå for tiden, abort inklusive.''

Det er veldig mye flott med moderne medisin, men at kvinner presses/tvinges til abort er ikke blant dem.

mvh

[PieLill]

Det er vel i grunnen lite vi kan gjøre nå for tiden som ikke er inngripen i "naturens gang". Det blir vanskelig å diskutere noe som helst om det eneste utgangspunktet av interesse er hva som er "naturlig".

Poenget mitt er at å presse/tvinge en kvinne til abort fordi det ikke passer barnefar eller omgivelser for øvrig er å snu verden vel mye på hodet. Og er stikk i strid om hovedparolen for selvbestemt abort. Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

Man blir ikke far pga abortnektende kvinner, men fordi man lager barn.

mvh

[Sør]

''Generelle utsagn som:

"Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant."''

Jeg har lest flere studier på det, men jeg tror ikke jeg tar meg tid til å lete dem opp for deg.

''og (fra innlegg nedenfor) snakk om å "drepe barn":''

Det er den opplevelsen noen kvinner vil ha av å bli presset til et abortinngrep. Man blir ikke far av at slemme kvinner nekter å ta abort, men av å lage barn.

''Langt flere fostre/barn døde før vi gjorde noe med "naturens gang" enn nå for tiden, abort inklusive.''

Det er veldig mye flott med moderne medisin, men at kvinner presses/tvinges til abort er ikke blant dem.

mvh

Jeg har da ikke sagt at noen skal presses til abort (tvertimot er jeg meget MOT å presse noen til noe som helst), men jeg reagerer på din unyanserte og stigmatiserende måte å skrive på: "drepe barn", "psykiske problemer", osv.

Dette er ikke språk man bruker i en fornuftig debatt - det er hersketeknikk, hvor man ønsker å få de som mener man kan ta abort til å fremstå som "barnemordere".

Og jeg har vært her lenge nok til å vite at du kan uttrykke deg bedre, og mer nyansert.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Poenget mitt er at å presse/tvinge en kvinne til abort fordi det ikke passer barnefar eller omgivelser for øvrig er å snu verden vel mye på hodet. Og er stikk i strid om hovedparolen for selvbestemt abort. Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

Man blir ikke far pga abortnektende kvinner, men fordi man lager barn.

mvh

Og det poenget er jeg meget enig med deg i.

Dette skal være kvinnens rett å bestemme.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men for kvinnen som skal ta valget om abort eller ikke er det vesentligste hva hun vurderer fosteret før 12 uker som.

Om hun ser på det som et liv med menneskeverd vil det være et grovt overgrep å presse henne til abort. Her handler ikke diskusjonen så mye om for eller mot abort, men om kvinnens rett til å føde sitt barn om hun vil. Og den rett hun burde ha til ikke å bli terrorisert til et valg som passer omgivelsene.

mvh

Hei,

Jeg har mange katolske venner, så jeg forstår godt problematikken.

Det vil være et grovt overgrep å presse henne til abort, selv om hun ikke hadde et slikt syn. :-)

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg har da ikke sagt at noen skal presses til abort (tvertimot er jeg meget MOT å presse noen til noe som helst), men jeg reagerer på din unyanserte og stigmatiserende måte å skrive på: "drepe barn", "psykiske problemer", osv.

Dette er ikke språk man bruker i en fornuftig debatt - det er hersketeknikk, hvor man ønsker å få de som mener man kan ta abort til å fremstå som "barnemordere".

Og jeg har vært her lenge nok til å vite at du kan uttrykke deg bedre, og mer nyansert.

Med vennlig hilsen

Mitt utgangspunkt her er trådstarters beskrivelse av en kjæreste som ser ut til å forsøke å terrorisere henne til abort.

Hun forteller at han blant annet lover at alt skal bli som før og han skal bli hos henne "foralltid" om hun bare hun tar abort. Lystrer hun ham ikke vil han derimot forlate henne.

Da synes jeg det er relevant å, som mange andre påpeke, at blir ingen ting som før og at forholdet sannsynligvis går fløyten uansett.

Det er en kjent sak at noen kvinner får psykiske problemer av ulik grad og varighet som en senvirkning av abortinngrep. Er man sterkt i tvil om avgjørelsen øker risikoen. Blir man presset til abort, er risikoen høyest. (Ingen bombe det.)

Jeg vurderer det som svært relevant å nevne risikoen for psykiske problemer om man lar seg presse til et abortinngrep man ikke selv ønsker.

Hva som er galt med å snakke om psykiske problemer forstår jeg ikke.

Jeg har brukt ord som barn som motvekt til en del innlegg der fosteret fremstilles mer som en uvesentlig celleklump.

Er man trygg i sin overbevisning om at et 12 uker gammelt foster er et liv uten egenverdi, kan umulig min ordbruk skade.

mvh

[PieLill]

Hei,

Jeg har mange katolske venner, så jeg forstår godt problematikken.

Det vil være et grovt overgrep å presse henne til abort, selv om hun ikke hadde et slikt syn. :-)

Med vennlig hilsen

Og om du ser mine innlegg i den sammenhengen, er vi kanskje mer enige?

Jeg mener at når man begynner å snakke om at noen blir tvunget til å bli far fordi mor ikke vil ta abort, har man innskrenket kvinnens rett til å bestemme selv.

Mener man alvor med at kvinnen skal bestemme selv, må også menn avfinne seg med at de ikke kan komme seg ut av et farskap ved å kreve abort.

mvh

[Sør]

Og om du ser mine innlegg i den sammenhengen, er vi kanskje mer enige?

Jeg mener at når man begynner å snakke om at noen blir tvunget til å bli far fordi mor ikke vil ta abort, har man innskrenket kvinnens rett til å bestemme selv.

Mener man alvor med at kvinnen skal bestemme selv, må også menn avfinne seg med at de ikke kan komme seg ut av et farskap ved å kreve abort.

mvh

Hei,

Jeg er helt enig i den vinklingen, som jeg også har skrevet i flere innlegg her. :-)

(Det jeg reagerte på var språkbruket ditt i diverse innlegg.)

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg synes det nesten er litt dårlig gjort av deg, jeg, å presse trådstarter som du gjør...

Som voksenperson burde du heller oppfordre henne til å tenke konstruktivt om sitt eget liv, om hva som er nå-situasjon, hva som er framtidssituasjon og legge vekk alle lykkehistoriene fra eget liv.

Det er nemlig ikke slik at alle blir gode aleneforeldre, det er heller ikke slik at alle barn greier seg helt fin med "en duganes forelder". Kikk litt rundt på skolene, se på ungdomsmiljøene og kriminalstatistikken, så er det lett å se at ikke alle greier seg fint.

Ei heller med to foreldre.

Det handler om personlighet, om pågangsmot, om muligheter, om støtte og hjelp og ikke minst - hvor "heldig" man er med et eventuelt barn. Og slikt _vet_ man ikke, derfor må man lete i seg selv og sin egen virkelighet for å finne ut hva man er i stand til å face.

Når trådstarter så tydelig sier at hun føler seg presset til å ta abort, men at hun selv ikke ønsker dette, så kan jeg ikke se at jeg presser henne til noe som helst. Jeg ber henne lytte til hva hun SELV ønsker og ikke hva andre ønsker. Når det gjelder det å ta abort, så er det den gravide som skal ta avgjørelsen - ingen andre.

Hadde trådstarter vært i tvil om hva hun selv ønsket (hun tviler kun fordi hun er redd for å miste kjæresten - så vidt jeg skjønner det), så hadde jeg aldri rådet henne verken til å beholde barnet eller ta abort.

Ja, jeg mener det blir feil å ta abort dersom hun føler seg presset til det (noe hun veldig tydlig gir uttrykk for).

[Gjest togli]

Det er forskning som underbygger det du sier.

mvh

Det mener jeg å ha hørt også...