Gå til innhold

-også om sjalusi - vanskeligt


Gjest Skalert

Anbefalte innlegg

Gjest Skalert

Kjæresten min er sjalu, uberettiget. Jeg kan ikke gi klem til gamle kollegaer (og har sluttet med det), prate med gamle kjente (menn), hilse på eksen osv uten at han blir ignorerende og kynisk.

Når han gjør dette, reagerer jeg med sinne. Sinne og bitterhet over hans kontakt med sin eks da vi ble sammen. Han klemte henne da de traff hverandre ute, hun fikk de smser med den oppmerksomheten jeg hylte etter å få fra ham, men som jeg ikke fikk. Jeg oppdaget dette ved å snoke i mobilen hans. Han sa til meg at han ikke hadde gjort dette. Altså, han løy i tillegg..

Når jeg reagerer med sinne og buser ut med dette, sier han at jeg gjør det vanskelig for ham, fordi jeg trykker ham ned dobbelt, fordi han føler seg "uslig-gjort" i forhold til dette og eksen.

Hvordan skal jeg tolke det da?

Han bedyrer at han er ferdig med henne, men jeg sitter her som en "2'er".. i allefal i hodet, og synes han ikke har noen grunn til å være sjalu, og i allefall ikke når han gjorde som han gjorde mot meg.. Jeg har heller ikke gjort noe ulovlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Enkelt og greit: dump ham. En kjæreste som ikke takler at jeg snakker med andre menn, gir kompiser en klem eller samarbeider med eksen om ungene mine har ingen ting i mitt liv å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Skalert

Enkelt og greit: dump ham. En kjæreste som ikke takler at jeg snakker med andre menn, gir kompiser en klem eller samarbeider med eksen om ungene mine har ingen ting i mitt liv å gjøre.

-Nå var du direkte Lillemus :o(

Han sier han prøver å finne ut av reaksjonen sin, at han har et problem, men jeg tror ikke han skjønner min bitterhet i forhold til hva han har gjort da. Er vel ikke unaturligt at jeg reagerer?

Men at han skal føla seg "uslig-gjort" og bli dobbelt trykket ned når jeg nevner denne eksdama eller det han har gjort, forstår jeg ikke. Muligt jeg som har et problem som ikke kan legga det bak meg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Nå var du direkte Lillemus :o(

Han sier han prøver å finne ut av reaksjonen sin, at han har et problem, men jeg tror ikke han skjønner min bitterhet i forhold til hva han har gjort da. Er vel ikke unaturligt at jeg reagerer?

Men at han skal føla seg "uslig-gjort" og bli dobbelt trykket ned når jeg nevner denne eksdama eller det han har gjort, forstår jeg ikke. Muligt jeg som har et problem som ikke kan legga det bak meg..?

Jeg synes det er han som er problemet her. Hvorfor skal ha kunne ha et "forhold" til eksen sin og snakke med andre kvinner mens du ikke skal kunne snakke med en annen mann uten at han blir sur og sjalu? Nah - det der hadde jeg ikke orket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver det, virker det som han legger det meste eller hele ansvaret for sin irasjonelle sjalusi over på deg.

Hvis du gjør noe som fremkaller uberettiget sjalusi, straffer han deg. Når du ikke vil akseptere "staffen" og konfronterer han med det urimelige ved at han bebreider deg for å gjøre noe han selv har gjort, bebreider han deg fordi du får ham til å føle seg ussel.

Og vips sitter du med ansvaret for alle hans følelser, handlinger og hele møkka. Han trenger verken ta ansvar for seg selv eller hva han gjør mot deg.

Hvordan han føler seg når du kontronterer hans urimelige og sårende adferd er av underordnet betydning. Hvis han føler seg ussel, er det kanskje fordi han har oppført seg usselt. Ofte gjør det vondt å ta inn over seg at man har oppført seg dårlig og utvist slette holdninger.

Skal dette endre seg må han få fokuset bort fra selvmedligenheten og ta ansvar og grep for å endre på ting.

Ville det vært en idé å ta opp dette temaet i fredstid?

Kanskje du på sikt bør gå noen runder med din egen opplevelse av å være forsmådd.

Sikkert lurt å ikke være for tålmodig med ham og komme med noen absolutte krav.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Skalert

Slik du beskriver det, virker det som han legger det meste eller hele ansvaret for sin irasjonelle sjalusi over på deg.

Hvis du gjør noe som fremkaller uberettiget sjalusi, straffer han deg. Når du ikke vil akseptere "staffen" og konfronterer han med det urimelige ved at han bebreider deg for å gjøre noe han selv har gjort, bebreider han deg fordi du får ham til å føle seg ussel.

Og vips sitter du med ansvaret for alle hans følelser, handlinger og hele møkka. Han trenger verken ta ansvar for seg selv eller hva han gjør mot deg.

Hvordan han føler seg når du kontronterer hans urimelige og sårende adferd er av underordnet betydning. Hvis han føler seg ussel, er det kanskje fordi han har oppført seg usselt. Ofte gjør det vondt å ta inn over seg at man har oppført seg dårlig og utvist slette holdninger.

Skal dette endre seg må han få fokuset bort fra selvmedligenheten og ta ansvar og grep for å endre på ting.

Ville det vært en idé å ta opp dette temaet i fredstid?

Kanskje du på sikt bør gå noen runder med din egen opplevelse av å være forsmådd.

Sikkert lurt å ikke være for tålmodig med ham og komme med noen absolutte krav.

mvh

Takk PieLill!

Det du skriver her er akkurat det jeg har tenkt.. At han ansvarliggjør meg for sine usle handlinger og (vet ikke om han fortsatt har det) følelser for denne andre.

-Jeg har forsøkt å si til ham at "på seg selv kjenner man andre". Han benekter jo alt. Sier "ja, jeg er vel en notorisk utro fyr, og et monster", og synes veldig synd på seg selv..

Må innrømme at jeg har blitt sykelig mistenksom og kontrollerende overfor ham, etter at jeg oppdaget hva han har gjort og løgnene, noe som har slitt meg ut. Om denne kontrolleringa aller sykelige mistenksomheten har vært berettiget eller ikke, vet jeg ikke.

Prøver nå å holde avstand, så får vi se. Han vil visst prøve å finne ut av ting... og leser på nett.. aner ikke hva han leser om men, kan det hjelpe ham, så vær så god..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk PieLill!

Det du skriver her er akkurat det jeg har tenkt.. At han ansvarliggjør meg for sine usle handlinger og (vet ikke om han fortsatt har det) følelser for denne andre.

-Jeg har forsøkt å si til ham at "på seg selv kjenner man andre". Han benekter jo alt. Sier "ja, jeg er vel en notorisk utro fyr, og et monster", og synes veldig synd på seg selv..

Må innrømme at jeg har blitt sykelig mistenksom og kontrollerende overfor ham, etter at jeg oppdaget hva han har gjort og løgnene, noe som har slitt meg ut. Om denne kontrolleringa aller sykelige mistenksomheten har vært berettiget eller ikke, vet jeg ikke.

Prøver nå å holde avstand, så får vi se. Han vil visst prøve å finne ut av ting... og leser på nett.. aner ikke hva han leser om men, kan det hjelpe ham, så vær så god..

''-Jeg har forsøkt å si til ham at "på seg selv kjenner man andre". Han benekter jo alt. Sier "ja, jeg er vel en notorisk utro fyr, og et monster", og synes veldig synd på seg selv..''

Enda en måte å manipulere på, bevisst eller ubevisst. Med et alt-eller-ingenting-ressonement tillegger han deg motiver og utsagn som ikke har rot i virkeligheten. Enten er han en hundre prosent pålitelig staskar som det er ikke noe å utsette på mhp. hengivenhet og trofasthet. Eller så er han notorisk utro. Ved å frarøve deg muligheten til nyanser blir det umulig å kritisere ham.

For noen kan denne fremgangsmåten i konflikt være så inngrodd at de ikke selv er klar over hva de gjør.

''Må innrømme at jeg har blitt sykelig mistenksom og kontrollerende overfor ham, etter at jeg oppdaget hva han har gjort og løgnene, noe som har slitt meg ut. Om denne kontrolleringa aller sykelige mistenksomheten har vært berettiget eller ikke, vet jeg ikke.''

Om denne kontrolleringen er uberettiget, er det selvsagt helt feil samme hva han har gjort. Er den berettiget, bør man spørre seg om forholdet er verdt å satse på. Personlig foretrekker jeg en mann jeg kan velge å stole på, eller ingen mann i det hele tatt.

Det kan virke som du har "gått ned på hans nivå", tatt igjen med samme mynt, i stedet for å holde hode kaldt og være avbalansert, distansert og saklig. Ingen ting å bebreide deg for, men kanskje ikke så konstruktivt.

Hans oppførsel er barnslig. Derfor bør responsen være etter samme prinsipper som man håndterer surmulende og utagerende barn. Men selvsagt ikke nedlatende. Det skal noe til å klare å gjøre dette. Klarer man det ikke, er det duket for et forhold preget av stadige barnslige konflikter og maktkamp.

''Prøver nå å holde avstand, så får vi se. Han vil visst prøve å finne ut av ting... og leser på nett.. aner ikke hva han leser om men, kan det hjelpe ham, så vær så god..''

Sikkert lurt.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...