Utagerende

[Gjest Ikke lett dette her]

Har vært utsatt for overgrep og incest. Overgrep i mer voksen alder også. Min mor "solgte meg" til andre. Plus Plus.

Føler jeg har kommet over dette og videre, klarer meg veldig bra i livet. Men det er helt klart at jeg har en veldig sexuell undertone i alt jeg gjør.

Jeg er veldig sexy, flørtet, scorer veldig på sex, prater en del om det, er veldig sexuell osv.

Nå har jeg en ny partner som reagerer på min sexuelle undertone i prat med kompisene mine av det andre kjønn. Har et par veldig gode venner av motsatt kjønn.

Selv så reagerer jeg ikke på det, er vant til dette siden flere år tilbake, men jeg skjønner jo at andre utenfra kan reagere. Er altså lydhør.

Men det jeg lurer på er min voldsomme sexuelle undertone i alt. Hører jo at dette kan følge med min opplevelse fra fortiden. At vi kan bli veldig "utagerende". Jeg er nok helt klart det, også innen sex i seg selv. Jeg scorer som nevnt veldig høyt og blåser dem over ende. Spøk og hverdagslig prat er mye preget av dette.

Så, hvordan skal jeg nå få forklart min nye partner dette? Han elsker at jeg er sexuell og at jeg er slik mot ham. Men han reagerer altså på min figur generellt. Jeg har sakt at vi kan prate om det og at jeg skal lære hvordan føre meg. Men jeg lurer endog på, hva gjør andre, og hva skal vi tillate av oss selv?

Når alt fungerrer i arbeidsliv og venneliv, og alt går på skinner. Hvordan skal vi da klare å temme oss selv ti å bli som naboen? Og hvorfor er vi så sexuelle?

Jeg var engstelig og "sår" før, men nå som voksen så er jeg veldig komfortabel med meg selv og min sexualitet. Føler det er det ultimate og at jeg har enorm glede av det. Vet jeg er for utagerende, men hvordan og hva skal jeg gjøre? Jeg er jo trofast og grei som person.

[Sør]

Hei,

Du skriver godt.

Hvordan du skal forklare det til ham? Du kan vise ham det du skriver her, hvis du vil? Eller et utdrag av det, hvis du ikke vil vise ham alt.

===

En annen sak er hvorvidt du selv ønsker å være så "seksuell" som du er? Ønsker du det (og det er ikke noe gale med det, så ikke misforstå meg!), så er alt fint. Ønsker du å endre på noe, så må du jo se på hva du gjør, som andre ikke gjør, og tenke gjennom hvordan du kan endre det langsomt.

Samtidig, husk at det ikke er noe "galt" og "riktig" her. Du er den du er, og så lenge du er fornøyd med deg selv så er det det viktigste. (Jeg antar du ikke slår ned gamle damer i parken!)

Med vennlig hilsen