Høstdepresjon eller bare sliten?

[Gjest ruslebiff]

Hvor går grensen mellom det å ha en depresjon og det å "bare være sliten"?

Jeg er trøtt hele tiden. Har sjekka alt fysisk, alt ok. Jeg har ønska meg lenge å få mer jobb, nå når jeg har fått det gir det meg ingen glede. Jeg gjør det faktisk dårligere på jobb nå, istedenfor å være mer motivert av bedre lønn. Vi har kjøpt ny leilighet(noe vi har ønska oss lenge), men jeg gleder meg ikke over det. Jeg føler det er han som har kjøpt og bestemt, ikke vi. Jeg ser ikke frem til å flytte inn, jeg bare gruer meg til pakking, flytting og stress. Vi hadde ikke råd til å kjøpe nær jobben min, så jeg må fortsette å bruke mye tid på tog. For å slippe det må jeg ta lappen, men jeg ser bare ikke hvordan jeg skal få tid til det når jeg knapt nok har energi til å spise etter jobb, langt mindre ta kjøretimer. Jeg orker ikke trene lenger, alt jeg vil når jeg endelig kommer hjem er å sove...

Ja, jeg er sliten. Men jeg blir litt bekymra av denne manglende evnen til å glede meg over ting som jeg vet jeg burde glede meg over. Jeg ser ikke løsninger, jeg ser bare problemer. Jeg har vært deprimert før, og vil ikke tilbake. Hva bør jeg gjøre, vente og se?

[XbellaX]

Nei, iverksett tiltak umiddelbart. Ta symptomene på alvor.

[Gjest føttene]

Dette høres ikke bra ut. Du har jo masse å glede deg over. Mann og jobb og ny leilighet og en hyggelig togtur 2 g om dagen. Det er positivt. Nye muligheter på et nytt sted også.

Men først:

Gå til legen din og fortell hvordan du har det. Be han sjekke tyroksin og B12 og blodmangel og masse annet som kan gi slike symptomer.

Bry deg om hvordan dere skal innrede i den nye leiligheten. Start med å finn ut hvilke farger dere skal ha.

Bestem deg for å få frisk luft og gå en tur hver dag.

Les avisen på toget og følg med på hva som skjer i nabolaget ditt.

Vis deg at du bryr deg om mannen din og spør hvordan han har det og om dere skal finne på noe.

Bare "gjør noe".