Hemligheter for far

[EnolaGay]

Men her er det et barn det er snakk om. Foreldrene må ordne opp i denne saken og bli enige før de overlater problemet til barnet. Det er det som er poenget!

Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

Så da sitter man jo der.

[Gjest Nord og ned.]

''Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.''

Jeg synes det må kunne gå an å skille mellom hva man mener om islamisme (eller hva du nå velger å kalle det) som helhet og hvilke uttalelser man kommer med om enkeltindivider. Forøvrig blir selvfølgelig ikke gutten fri og selvstendig av å lyve, men derimot gjennom åpent å ta egne valg og stå for dem. Dersom han skal spise svin så må han også kunne si det til sin far.

''Dersom han skal spise svin så må han også kunne si det til sin far.''

Syns ikke dette kan vente til han blir voksen. Det er nå som barn han føler utenforskapet og annerledesheten han blir pådyttet sterkest.

[frosken]

Hvis mor har den daglige omsorgen for barnet synes jeg det er helt greit at hun her tar avgjørelser om hva som er greit eller ikke. Hun bør fortelle barnet at mor og far her er uenige pga ulik tro og at far har innført straff om han får vite enkelte ting. Blir barnet straffet hos far ville jeg som mor kontaktet advokat for å sørge for at far mister samværsrett. Det går ikke ann at et barn født i Norge av norsk mor og muslimsk far skal tvinges til å bli troende og praktiserende muslim. Det hører ikke hjemme her på berget.

Jeg tror aldri mor og far vil komme til enighet om noe i akkurat tilfellet her hvor far er muslim. Sterkt troende muslimer, i likhet med andre sterkt troende, lemper ikke på krav knyttet til tro. Men mor kan jo fortelle far at hun ikke kommer til å påvirke barnet i noen som helst retning når barnet er hos henne. Det vil være fritt frem for å spise det som passer henne og barnet hjemme hos dem og fritt frem for far å servere barnet det han ønsker når barnet er der. Barnet bestemmer selv hva det vil spise når det er utenfor hjemmet Det er ikke riktig at barnet skal behøve å lyve om dette.

''Sterkt troende muslimer, i likhet med andre sterkt troende, lemper ikke på krav knyttet til tro.''

Vi har da ikke grunnlag for å vite noe som helst mht om far er sterkt troende eller ikke?

[Gjest sikkertr]

''Vi snakker om en 8-åring. Det finnes ikke en 8-åring i verden som vil klare å stå opp mot en far i en slik sammenheng som dette.''

Inntil gutten er gammel nok til å ta et eget valg og stå for det, så bør han uansett ikke oppfordres til å lyve for faren sin. Få ting vil virke mer ødeleggende for relasjonen mellom far og sønn.

Nå er jo mor en voksen kvinne, og hun bør være i stand til å komme til enighet med far om hvordan dette skal være inntil videre.

Jeg tror ikke mor og far kommer til noen enighet i denne saken. Jeg tror hun gjør best i å opplyse far om at når barnet er hos henne så bestemmer hun hva som er best for barnet og når barnet er hos ham kan han servere det han ønsker. Om dette fører til bestraffelser for barnet synes jeg mor skal sørge for at far ikke får beholde noe samvær med det.

[Gjest sikkertr]

Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

Så da sitter man jo der.

Da kontakter man advokat.

[frosken]

''Dersom han skal spise svin så må han også kunne si det til sin far.''

Syns ikke dette kan vente til han blir voksen. Det er nå som barn han føler utenforskapet og annerledesheten han blir pådyttet sterkest.

''Syns ikke dette kan vente til han blir voksen. Det er nå som barn han føler utenforskapet og annerledesheten han blir pådyttet sterkest.''

Jeg mener at mor, som har valgt å få barn med en muslim, må være i stand til å finne bedre løsninger enn å oppfordre gutten til å lyve. Vi har ikke holdepunkter for i utgangspunktet å mene at denne gutten har en far uten evne til å forstå sin sønns behov; jeg mener at hovedinnlegget i like stor grad peker i retning av en mor som ikke forstår sin sønns behov. Som jeg har sagt før i denne tråden, så tror jeg det er mer skadelig for gutten å bli oppfordret til å lyve for en far han har kontakt med regelmessig enn å avstå fra å spise svin inntil konflikten er løst.

Voksne må være voksne, enten de er kristne, ateister eller muslimer.

[Gjest sikkertr]

''Sterkt troende muslimer, i likhet med andre sterkt troende, lemper ikke på krav knyttet til tro.''

Vi har da ikke grunnlag for å vite noe som helst mht om far er sterkt troende eller ikke?

Har vi ikke? Hvorfor vil han da straffe barnet om det spiser noe han ikke vil at det skal spise?

[frosken]

Jeg tror ikke mor og far kommer til noen enighet i denne saken. Jeg tror hun gjør best i å opplyse far om at når barnet er hos henne så bestemmer hun hva som er best for barnet og når barnet er hos ham kan han servere det han ønsker. Om dette fører til bestraffelser for barnet synes jeg mor skal sørge for at far ikke får beholde noe samvær med det.

Jeg synes at dette er en fordomsfull måte å angripe problemet på.

Vi vet ikke engang om hvem av guttens foreldre som har best omsorgsevne; og vi vet så avgjort ikke om mor er i stand til å være guttens eneste foreldre i årene som kommer.

[frosken]

Har vi ikke? Hvorfor vil han da straffe barnet om det spiser noe han ikke vil at det skal spise?

''Har vi ikke? Hvorfor vil han da straffe barnet om det spiser noe han ikke vil at det skal spise?''

Fordi han i utgangspunktet tenker at en muslimsk gutt ikke skal spise svin. Siden han selv har vokst opp som muslim, så anser han det som uproblematisk å la være å spise svin.

Når det gjelder dette med truslene om "avstraffelse", så er jo de av samme typen som foreldre truer sine barn med når det gjelder rydding av rom ol. Faren mener at gutten ikke bør spise svin og formidler det tydelig.

Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden. Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.

[Gjest sikkertr]

Jeg synes at dette er en fordomsfull måte å angripe problemet på.

Vi vet ikke engang om hvem av guttens foreldre som har best omsorgsevne; og vi vet så avgjort ikke om mor er i stand til å være guttens eneste foreldre i årene som kommer.

Nei, det vi vet er at far ønsker å tvinge barnet til å spise i henhold til hans tro. Hvis ikke skal det straffes. Jeg synes dette sier mye om fars omsorgsevne uten at det er noe fordomsfullt lagt i det fra min side.

[Gjest sikkertr]

''Har vi ikke? Hvorfor vil han da straffe barnet om det spiser noe han ikke vil at det skal spise?''

Fordi han i utgangspunktet tenker at en muslimsk gutt ikke skal spise svin. Siden han selv har vokst opp som muslim, så anser han det som uproblematisk å la være å spise svin.

Når det gjelder dette med truslene om "avstraffelse", så er jo de av samme typen som foreldre truer sine barn med når det gjelder rydding av rom ol. Faren mener at gutten ikke bør spise svin og formidler det tydelig.

Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden. Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.

Jeg tror det meste er forsøkt når man begynner å foreslå at barnet skal lyve for far. Det er ikke der man starter...

[EnolaGay]

Da kontakter man advokat.

For å gjøre hva?

[Gjest sikkertr]

For å gjøre hva?

For å sørge for at far ikke har noen å bestemme over.

[frosken]

Jeg tror det meste er forsøkt når man begynner å foreslå at barnet skal lyve for far. Det er ikke der man starter...

''Jeg tror det meste er forsøkt når man begynner å foreslå at barnet skal lyve for far. Det er ikke der man starter...''

Det finnes mange lite konstruktive mødre som velger dårlige løsninger for sine barn. Inntil jeg vet mye mer om bakgrunnshistorien ser jeg mange flere muligheter her enn du gjør.

[Gjest sikkertr]

''Jeg tror det meste er forsøkt når man begynner å foreslå at barnet skal lyve for far. Det er ikke der man starter...''

Det finnes mange lite konstruktive mødre som velger dårlige løsninger for sine barn. Inntil jeg vet mye mer om bakgrunnshistorien ser jeg mange flere muligheter her enn du gjør.

Jeg vet såpass mye om muslimer og deres kultur og tro at jeg vet de ikke firer på dette. Kjenner du muslimer som spiser svinekjøtt?

[frosken]

Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

Så da sitter man jo der.

''Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

''

Såvidt jeg har forstått, så er dette en gutt som vokser opp hos en kristen mor i et vanlig norsk nabolag. Han har dessuten samvær med sin muslimske far. Hvorfor i all verden tror du at fars ord er "lov" i en slik sammenheng? Det er ikke på noen måte gitt at det er mor som er den "svake parten" i dette forholdet. Det er snarere grunn til å anta det motsatte.

[frosken]

Jeg vet såpass mye om muslimer og deres kultur og tro at jeg vet de ikke firer på dette. Kjenner du muslimer som spiser svinekjøtt?

Nei, men jeg kjenner barn som har foreldre som kommer fra to ulike kulturer, og hvor foreldrene klarer å forhandle seg frem til løsninger som er gode for barna.

[Dorthe]

Jeg vet såpass mye om muslimer og deres kultur og tro at jeg vet de ikke firer på dette. Kjenner du muslimer som spiser svinekjøtt?

Det er mange mannlige muslimer som spiser svinekjøtt uten at konene deres vet det. Det er forøvrig kvinnenes jobb og passe på at menn ikke spiser svinekjøtt, så det er de som får straffen.

[Gjest Kayia]

Den ene feilen med denne moren er at hun ikke tenkte langt nok før hun fikk barn med en muslim. Hun burde skjønt at dette kunne bli et problem for henne, og at hun dermed overførte problemet til deres felles barn. Hadde hun derimot vært av den typen som så på dette som et ikke-problem, så hadde saken vært en annen.

Den andre feilen denne moren gjør er å sette sønnen i en slik lojalitetskonflikt mellom far og sønn. Det er faktisk ganske alvorlig, religion eller ikke.

Dersom far ikke har snudd fra svært kulturellt liberal til svært kulturellt konservativ burde hun vært forberedt på at hun ville måtte stå overfor både denne og andre problemstillinger da hun valgte å få barn med barnets far ja.

[Gjest sikkertr]

Nei, men jeg kjenner barn som har foreldre som kommer fra to ulike kulturer, og hvor foreldrene klarer å forhandle seg frem til løsninger som er gode for barna.

Og hvilken løsning har de funnet?