Beskytter barnet mitt..

[Gjest Løvinna mot løven .]

Dette handler om mitt barn nå 4 år. I fjord, for 1 år siden da det ble brudd med barnefaren, ville min tidligere advokat (etter alt kaoset med min bråkete, hissige x) at jeg skulle spørre barnet mitt direkte om barnet hadde sett "tissen" til pappa. Dette pga. mine misstanker overfor oppførselen hans mot barnet. Jeg spurte så barnet under en bleieskift, da barnet nevnte "tisselur" gjentatte ganger. Og svaret fra barnet var "Ja", barnet reiste seg opp med det samme for å vise hvordan pappaen hadde vist den. Barnet fortalte også at barnet tok på den og luktet på den, og den var kjempe stor. Siden den gang har barnet fortalt meg mer. Nå er det over litt over 1 år siden jeg hørte barnet fortelle og først nå har det gått opp for meg at barnet mitt er blitt missbrukt av faren sin:( Jeg er frustrert, da far krever barnet til seg via tingretten ved å lyge rettsapparatet om at jeg hindrer barna til han fordi jeg krangler om møbler og andre utstyr. Noe jeg ikke har gjort på noe vis, jeg har i stedet fått brev og telefon fra politiet om at jeg har stjelt kjøkkenutstyr og klær som han krever tilbake. Sannheten er at han robbet meg for alt jeg hadde, både for utstyr og penger, ved å manipulere meg på det økonomiske. Men nok om det, det er barnet jeg vil skydde om.

Jeg er heldigvis blitt hørt av barnevernet og det vises at tingretten tar hensyn til meg og barnet:) mens etterforskningen pågår. Slik at far og barna blir å treffes under tilsyn nå om ikke lenge.

Men, jeg føler at jeg ikke klarer å fungere og det kommer dager der jeg ikke klarer å se folk i øynene. Jeg er sint på meg selv og jeg skammer meg for å ha vært sammen med en slik kaotisk NAV avhengig mammadalt. Jeg har funnet ut at jeg er for snill, godtroende, naiv og lettlurt. Jeg er redd for å si min mening og er stille i store forsamlinger. Jeg eier ikke selvdisiplin og selvtillit. Det frustrerer meg og syns at jeg vokste opp i feil skoleklasse og omgangskrets som har gjort meg slik jeg er i dag. Bitter!