Alvorlig bekymret for 9 åringen...

[Persille1365381127]

Hun kan ikke noe for de følelsene hun får.

Det kan ingen.

Men de aller fleste kan noe for måten de håndterer dem på. Eller hvordan de agerer på dem.

[Gjest Nickløsheletida]

Hun kan ikke noe for de følelsene hun får.

Når man er så gammel som 10 år kan man forvente at en har evne til å vise både takknemlighet over det en får og evne til å glede seg på søskens vegne.

[Persille1365381127]

''Gir lite rom for jenta, forstå og ta hensyn til hennes reaksjoner, godta henne.''

Hun tar mye rom, hun er den som helt klart får mest oppmerksomhet, hun prater mest og høyest, hun får lengst kos om kvelden, hun får mest tid sammen med oss voksne med leksene, osv.

Vi prøver så godt vi kan å godta at hun ikke likner de to andre - det må vi slevsagt gjøre. Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!

'' Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!''

Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

[Gjest prust]

Ja, håper for deres og hennes egen del at hun får det. Jeg tror ikke det er noe galt dere som foreldre gjør heller, siden de to andre barna er helt annerledes. Min 10-åring stråler og er takknemlig for alt hun får. Eller jeg kan se forskjell på når hun er ekte glad og når hun spiller skuespill og later som hun er veldig glad. Men jeg synes det er riktig å spille skuespill når en får en gave hvis den ikke helt falt i smak og som jeg skjønner er de andre to barna dine slik også og som du sier gleder seg på andres vegne.

Ja, jeg mener også en må lære seg å spille litt skuespill når en ikke er helt fornøyd. Jeg fikk f.eks. superundertøy av svigermor. Jeg bruker aldri det, bruker bare ull - men det er jo greit nok. Smilte og takket fint for det, selvsagt.

Tiåringen fikk et flott surfeakebrett av søsknene. Hun minste på syv visste ikke om det (bare broren var med og kjøpte det) - og hun ble veldig overrasket - men var bare glad på storesøsters vegne, selv om det brettet var større enn det hun selv har.

[cathlin]

''Gir lite rom for jenta, forstå og ta hensyn til hennes reaksjoner, godta henne.''

Hun tar mye rom, hun er den som helt klart får mest oppmerksomhet, hun prater mest og høyest, hun får lengst kos om kvelden, hun får mest tid sammen med oss voksne med leksene, osv.

Vi prøver så godt vi kan å godta at hun ikke likner de to andre - det må vi slevsagt gjøre. Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!

Men, dreier egentlig misunnelsen hennes seg om at hun må lære seg å takke for en gave?

[cathlin]

Det kan ingen.

Men de aller fleste kan noe for måten de håndterer dem på. Eller hvordan de agerer på dem.

Så klart.

[Persille1365381127]

Hei!

Ja der er jeg enig med NHD.

Jeg levde på den tiden mye i min egen verden, fikk jeg ikke det jeg ville, ga jeg intet utrykk for dette, men levde videre i min verden med mine ting.

Jeg kunne ikke gi utrykk for behov, jeg lærte som 34 år at man må uttale sitt behov med ord ellers kan ingen vite det.

Min sønn lærte det på barnehabiliteringen. Jeg kunne merke at han ble trist ved at han isolerte seg mer på sitt rom, det var en still, skummel sorg, uten ord , bare ensom og i seg selv, da sa jeg til min sønn "de behov du har må du sette ord på" og slik hjalp jeg han med det, for selv sette ord sammen til mening klarte han ikke.

Jeg lærte dette av min psykiater og lærte det straks videre til han. I dag har jeg to fine gutter med asperger som klarer formidle litt av sine behov, som ikke isolerer seg, men ofte må man ved autisme ha hjelp til å lære å formidle sine behov.

''Jeg kunne ikke gi utrykk for behov, jeg lærte som 34 år at man må uttale sitt behov med ord ellers kan ingen vite det.''

Det er mange voksne mennesker helt uten noen som helst diagnose som ikke klarer dette

Veldig mange tenker at andre "burde forstå", eller "burde skjønt" hvordan tingene var, hva man mente eller hvordan man _egentlig_ reagerte på noe.

Jeg synes det er flott at du har lært deg noe mange andre ikke kan

[Persille1365381127]

Så klart.

Nettopp. Og det er det foreldrene hennes må veilede henne på.

[Gjest prust]

Jeg tror jeg er litt tilbake på det jeg skrev til deg i mailen, HVORFOR reagerer hun sånn?

Rasjonelt stemmer jo ikke dette. De har fått fine gaver alle sammen. Alle har fått noe de ønsker seg. Alle har fått omtrent tilsvarende gaver i forskjellige varianter. Spillet hennes kan jo også byttes antar jeg...

Så HVORFOR blir hun misunnelig? Er det fordi de andre får noe som er finere? I så fall - er ingenting av det hun har fått finere enn de andres? Er det fordi de andre får noe annet? I så fall - er det kanskje hun som har fått noe annet, og ikke de andre? At hun ser på det "motsatt vei"?

Når dere snakket om dette med øredobbene f.eks - utviser hun noe som helst forståelse for at dette ikke er "rasjonelt"?

''Jeg tror jeg er litt tilbake på det jeg skrev til deg i mailen, HVORFOR reagerer hun sånn?

Rasjonelt stemmer jo ikke dette. De har fått fine gaver alle sammen. Alle har fått noe de ønsker seg. Alle har fått omtrent tilsvarende gaver i forskjellige varianter. Spillet hennes kan jo også byttes antar jeg...

Så HVORFOR blir hun misunnelig? Er det fordi de andre får noe som er finere? I så fall - er ingenting av det hun har fått finere enn de andres? ''

Jentene fikk veldig like gaver i år - bl.a. fordi vi visste om dette med misunnelse, og fordi de til dels er opptatt av like ting og ønsket seg en del like ting. Forskjellene var stort sett i gavene fra fadderne.

Tiåringen fikk et flott malesett hun ønsket seg (lerret, tubemaling, staffeli) fra fadder 1 og ei bok i kunstdetektivene (hun har lest mange i den serien) fra fadder 2. Hun ble kjempeglad for malesettet. Hun ble ikke glad for boka, og påstod at hun ikke leste bøker lenger.

Syvåringen fikk ei dongeribukse+ 2 penner+ øredobber fra fadder 1, og ei bok fra fadder 2. Hun ble kjempeglad for begge deler - men øredobbene var nok det største (jentene hadde da allerede fått vite at de skulle få hull i ørene).

''Er det fordi de andre får noe annet? I så fall - er det kanskje hun som har fått noe annet, og ikke de andre? At hun ser på det "motsatt vei"?''

Skjønte ikke helt hva du mener her. Hun var ikke misunnelig på broren, det var på søstera. Fra bestemor fikk de tre like ting. Fra mormor/morfar fikk de alle tre ting de ønsket seg, og det tror jeg var greit for tiårignen.

''Når dere snakket om dette med øredobbene f.eks - utviser hun noe som helst forståelse for at dette ikke er "rasjonelt"?'' Nei, hun opplever vel at det var fryktelig urettferdig at hun fikk bok og søstera fikk øredobber. Det er vel det det koker ned til. Søstera fikk jo også bok da... Og begge fikk øredobber og hull fra oss - men det ble jo ett par i forksjll.

[Gjest prust]

'' Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!''

Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

''Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

''

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

[cathlin]

Nettopp. Og det er det foreldrene hennes må veilede henne på.

Jo, og ofte roer man seg lettere ned hvis en forstår seg selv og sine egne reaksjoner, blir forstått og akseptert.

[Gjest prust]

'' Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!''

Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

[Gjest prust]

'' Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!''

Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

[Gjest prust]

'' Men vi kan ikke godt at hun oppfører seg på en slik måte osm bryter helt med samfunnets normer for hvordan en behandler hverandre - det vil være helt feil, fordi hun da ikke vil takle verden utenfor familien. Vi må jo prøve å veilede henne i forholde til andre mennesker!''

Og det gjør dere HELT rett i. Uansett om det er noe "annerledes" eller ikke

Det er jo jobben deres som foreldre!

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

[Gjest prust]

Men, dreier egentlig misunnelsen hennes seg om at hun må lære seg å takke for en gave?

Nei, det dreier seg ikke om at hun skal takke for en gave. Hun var faktisk overraskende flink til å takke for gavene hun fikk i dag. tror nesten hun takket løpende for hver eneste ting, også til de som ikek var der :-)

Men det gjelder mer at hun er misfornøyd med det hun har fått, selv om hun har fått ting hun ønsker seg og som hun trenger - men dersom det ikke er HELT litk som det søstera får, så blir blir hun misunnelig.

Når hun viser så tydelig at hun er misunnelig, så kommer utakknemlingheten frem som en konsekvens - og begge disse tingene er sider jeg ikek synes er attraktivt eller hyggelig ved et menneske. Og når jeg er mor, så ønsker jeg å prøve og endre hennes måte å være på ift dette.

[Gjest ynkiii]

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

Hvis hun er det mellomste barnet hos dere så burde dere sette dere inn i middle child syndrome.

[Gjest prust]

Hvis hun er det mellomste barnet hos dere så burde dere sette dere inn i middle child syndrome.

Hun er det midterste barnet ja. Vi har fulgt PMTO - opplegg på familiesenteret i ett år, med spesiell fokus på henne - nettopp for å fokusere på hennes positive sider, og prøve å forstå henne best mulig - og samtidig sette tydelige grenser.

Hun er nok et typisk "i midten-barn" med en sterk og godt likt storebror som hun ofte kommer i skyggen av, og en harmonisk lillesøster, som hun ofte er sjalu på.

Så vi har tenkt mye på dette, spesielt de siste tre årene.

[cathlin]

Nei, det dreier seg ikke om at hun skal takke for en gave. Hun var faktisk overraskende flink til å takke for gavene hun fikk i dag. tror nesten hun takket løpende for hver eneste ting, også til de som ikek var der :-)

Men det gjelder mer at hun er misfornøyd med det hun har fått, selv om hun har fått ting hun ønsker seg og som hun trenger - men dersom det ikke er HELT litk som det søstera får, så blir blir hun misunnelig.

Når hun viser så tydelig at hun er misunnelig, så kommer utakknemlingheten frem som en konsekvens - og begge disse tingene er sider jeg ikek synes er attraktivt eller hyggelig ved et menneske. Og når jeg er mor, så ønsker jeg å prøve og endre hennes måte å være på ift dette.

Det er menneskelig å være misunnelig. Er det et mønster at hun er det på lillesøsteren?

[Gjest prust]

Det er menneskelig å være misunnelig. Er det et mønster at hun er det på lillesøsteren?

Vi opplevde vel først at hun var misunnelig på storebroren (han er to år eldre), men når vi har jobbet mye med dette, har vi vel funnet ut at det nok har vært mest rettet mot lillesøster (hun er tre år yngre).

Så ja, det er nok et mønster i det ja. Hvis jeg sier til storesøster at hun var fin i dag, kan lillesøster komme og si det samme til storesøster. Hvis jeg sier det til lillesøste, kommer gjerne storesøster og sier krasst: "Hvorfor sier du ikke at jeg er fin?"

[Gjest Nickløsheletida]

Det er menneskelig å være misunnelig. Er det et mønster at hun er det på lillesøsteren?

''Det er menneskelig å være misunnelig. Er det et mønster at hun er det på lillesøsteren?''

Ja, men en skal kunne lære seg å kontrolere det i visse situasjoner. Hun er såpass stor nå, at hun burde ha et ønske om at hele familien skal få en koselig kveld og ikke forsøke å ødelegge den.

Synes du det er riktig å utagere hver gang en blir misunnelig på noen? Gjelder dette i så fall voksne mennesker også?