Hvorfor er det så vanskelig å tenke at noen kan

[oppogfram]

Hei!

Jeg er ny i disse forumgreiene, men er i en fase da jeg har behov av litt synspunkter utenfra, tror jeg...

Jeg er kjent som en som lett kommer i kontakt med nye mennesker, men synes det er fryktelig vanskelig når man innimellom treffer mennesker man virkelig liker og ønsker å ha en vennskapsrelasjon til.. I vinter fikk jeg oppleve følelsen av å være "gjeldfri" og likeverdig med et slikt menneske, og jeg trodde nesten jeg kunne fly.. Så kommer ordene om at jeg er satt pris på og ønsket som venn... Det er så gode ord at det gjør vondt, og så kommer alle tankene.. beina blir liksom slått under en, og alt blir bare kaos.. "Dette kan ikke være slik, jeg er ikke en menneske man kan like, jeg kommer til å svikte..." Jeg blir vanvittig usikker, men trangen i meg til å tro på vennskapet driver meg..til å fortsette, men også nesten til vanvidd med alle de motstridende tankene..

Vil jeg noen gang kunne ha gode venner over tid? Vil man finne noen som kan orke meg..? Og ikke minst.. vil jeg noen gang kunne bli slik at noen kan ha forutsetninger for å orke..over tid..?