Fylt ut skjema under tvang

[Madelenemie]

Hei!

Jeg forstod ikke hvorfor jeg under mitt barns psykologtime jeg fikk 5 nokså desperate sms om å komme dit/hente, jeg var opptatt og svarte ikke.

Senere ringte jeg mitt barn, som var opprørt, lei seg, fortvilt, redd, jeg spurte hva som var skjedd og fikk beskjed om at hun under tvang måtte fylle ut et skjema. Hun motsatte seg, prøvde nekte for forstod ikke spørsmål og svar, men fikk beskjed om at måtte krysse på noe.

Så ble hun veldig redd, for redd for å ikke være høflig, fikk vondt i magen, prøvde kontakte meg, ville jeg skulle komme, men jeg var ikke tilgjengelig.

Nå klarer ikke slappe av, forferdelig lei seg, sier ble så redd, ble tvunget.

Jeg sa jeg skal dra i morgen å få skjemaet tilbake, barnet mitt lukket til slutt øynene, ga opp og gjorde som psykologen sa, men ble kvalm, sliten og redd. Fylte ut på kommando sier hun.

Men hva gjør jeg hvis de ikke gir meg skjemaet tilbake, det er fylt ut under press, tvang og og frykt. Jeg har sagt vi ikke skal gå tilbake til BUP at alt vil ordne seg, hun har roet seg litt nå, jeg har sagt at skjemaet skal vi få tilbake, at det kommer til å gå bra.

Men det jeg lurer på er, hvordan får man slettet dette, det blir jo helt feil for det første tvinge henne til dette, men hun har ikke selv vist hva hun har krysset på for ble redd og fikk beskjed om hvor krysse. Dette er det merkeligste jeg har hørt om!!

Nå er det slutt der, jeg gruer meg til morgendagen, gruer meg til å dra dit, for hva jeg skal si, for hva jeg gjør hvis de nekter gi meg skjemaet. Må jeg da og kan jeg da skrive til Fylkeslegen?

Jeg er så trist og sjokkert og sliten at jeg ikke helt vet hvor tankene begynner og slutter, men nå må jeg bare være sterk og stor og være den som trøster når de som skal hjelpe svikter så totalt. Det er en helt ny erfaring!

[Gjest anime]

Dette må du ta dem for, slikt skal de ikke holde på med! Klart du skal ha sjemaet når det var under tvang, det er ikke lov en gang.

[frosken]

Nå synes jeg du er i ferd med å overbeskytte ditt barn. Av og til opplever man ting man synes er ubehagelig, og i stedet for å støtte opp under hennes opplevelse av at dette var tvang, synes jeg du burde fokusere på at terapeuten forsøker å bli kjent med barnet og forstå hvilke vansker barnet har.

Det er ikke konstruktivt at du blir like opprørt som ditt barn over ubehagelige hendelser. Barnet har ikke blitt utsatt for noe overgrep, og jeg synes også det er feil at du har sagt dere ikke skal gå tilbake til BUP.

Det er ikke ønskelig eller mulig å beskytte sine barn mot enhver negativ opplevelse. Det ville vært mye bedre om du hjalp ditt barn til f.eks. å skrive et brev til behandleren og forklare hva det var som ble så vanskelig, alternativt at barnet forteller dette til deg og at du skriver et slikt brev.

[Madelenemie]

Dette må du ta dem for, slikt skal de ikke holde på med! Klart du skal ha sjemaet når det var under tvang, det er ikke lov en gang.

Hei!

Okey, men i kveld sa Bella Dotte seg enig i at jeg bukker for mye og er for snill og høfflig, alltid!!

Jeg er det fordi jeg vil jo være snill, derfor når de snakker og forklarer mange ord og ellers er så snille mot meg så ja gir jeg opp, jeg forstår til slutt ikke hva jeg sa og hvor hva startet??

Jeg er redd den snille psykiateren med alt for mange ord vil forklare hvorfor jeg ikke får skjemaet... Ja for hun brukte mange ord sist på hvorfor ...andre ting, jeg ble svimmel og tenkte inni meg, "men hun er jo snill og skal jo hjelpe oss, så hør på henne" så gjorde jeg det.

Men det hennes kollega i dag gjorde mot min datter gjør meg ganske sint, de ser ikke det i morgen, men inni meg buldrer det, jeg må bare vite hva si, hvordan si, hva kreve uten at det blir krangel og konflikt, jeg tror de sikkert hjelper mange, men det de gjorde mot en mindreårig i dag gjør ikke noe barn friskt, men sykt, søvnløst, fortvilt og redd.

Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?

Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?

Ingen skal få gjøre mitt barn noe så vondt som i dag...

og enda jeg spurte dem, har dere kompetanse kan dere hjelpe...

ja sa de og jeg trodde helt på dem.

[Madelenemie]

Nå synes jeg du er i ferd med å overbeskytte ditt barn. Av og til opplever man ting man synes er ubehagelig, og i stedet for å støtte opp under hennes opplevelse av at dette var tvang, synes jeg du burde fokusere på at terapeuten forsøker å bli kjent med barnet og forstå hvilke vansker barnet har.

Det er ikke konstruktivt at du blir like opprørt som ditt barn over ubehagelige hendelser. Barnet har ikke blitt utsatt for noe overgrep, og jeg synes også det er feil at du har sagt dere ikke skal gå tilbake til BUP.

Det er ikke ønskelig eller mulig å beskytte sine barn mot enhver negativ opplevelse. Det ville vært mye bedre om du hjalp ditt barn til f.eks. å skrive et brev til behandleren og forklare hva det var som ble så vanskelig, alternativt at barnet forteller dette til deg og at du skriver et slikt brev.

Hei!

Jeg vet hun ble tvunget!

Jeg ser det på henne, hun pleier ikke være så opprørt, hun husker til og med ordrett hva hun ikke ville krysse av på. Hun pleier ikke være sånn eller sende meg så mange sms, hun er redd og opprørt. Okey kanskje har denne redselen med at hun oppfatter verden annerledes, men det må voksne så ha kompetanse på å forholde seg til.

Jeg bad henne skrive, hun har skrevet, hun er flink til å uttrykke seg skriftlig, men som hun sier, psykologen hører ikke på henne.

Og jeg tror henne, jeg har merket det over noe tid, at hun stadig er opprørt over at hun ikke blir hørt på, men dette skjemaet, der ingenting passet, som hun ikke ville fylle ut, gikk for langt.

Det jeg trenger vite er hvordan jeg får det slettet? jeg forstår veldig godt hvor opprørende dette må ha vært.

[frosken]

Hei!

Jeg vet hun ble tvunget!

Jeg ser det på henne, hun pleier ikke være så opprørt, hun husker til og med ordrett hva hun ikke ville krysse av på. Hun pleier ikke være sånn eller sende meg så mange sms, hun er redd og opprørt. Okey kanskje har denne redselen med at hun oppfatter verden annerledes, men det må voksne så ha kompetanse på å forholde seg til.

Jeg bad henne skrive, hun har skrevet, hun er flink til å uttrykke seg skriftlig, men som hun sier, psykologen hører ikke på henne.

Og jeg tror henne, jeg har merket det over noe tid, at hun stadig er opprørt over at hun ikke blir hørt på, men dette skjemaet, der ingenting passet, som hun ikke ville fylle ut, gikk for langt.

Det jeg trenger vite er hvordan jeg får det slettet? jeg forstår veldig godt hvor opprørende dette må ha vært.

''Jeg vet hun ble tvunget!''

Nei, det du vet er at hun opplevde det som tvang. Dette er selvfølgelig noe som er viktig å gi tilbakemelding til psykologen om, men det kan godt hende at situasjonen var med på å gi psykologen bedre innsikt i hvordan jenta sliter.

Jeg synes du har helt feil fokus nå.

[frosken]

Hei!

Okey, men i kveld sa Bella Dotte seg enig i at jeg bukker for mye og er for snill og høfflig, alltid!!

Jeg er det fordi jeg vil jo være snill, derfor når de snakker og forklarer mange ord og ellers er så snille mot meg så ja gir jeg opp, jeg forstår til slutt ikke hva jeg sa og hvor hva startet??

Jeg er redd den snille psykiateren med alt for mange ord vil forklare hvorfor jeg ikke får skjemaet... Ja for hun brukte mange ord sist på hvorfor ...andre ting, jeg ble svimmel og tenkte inni meg, "men hun er jo snill og skal jo hjelpe oss, så hør på henne" så gjorde jeg det.

Men det hennes kollega i dag gjorde mot min datter gjør meg ganske sint, de ser ikke det i morgen, men inni meg buldrer det, jeg må bare vite hva si, hvordan si, hva kreve uten at det blir krangel og konflikt, jeg tror de sikkert hjelper mange, men det de gjorde mot en mindreårig i dag gjør ikke noe barn friskt, men sykt, søvnløst, fortvilt og redd.

Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?

Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?

Ingen skal få gjøre mitt barn noe så vondt som i dag...

og enda jeg spurte dem, har dere kompetanse kan dere hjelpe...

ja sa de og jeg trodde helt på dem.

''Ingen skal få gjøre mitt barn noe så vondt som i dag... og enda jeg spurte dem, har dere kompetanse kan dere hjelpe... ja sa de og jeg trodde helt på dem.''

Jeg tror du risikerer at din reaksjon nå forverrer opplevelsen for din datter i stedet for at du hjelper henne til å se at psykologen ikke har ment å gjøre noe vondt mot henne.

[Gjest anime]

Hei!

Okey, men i kveld sa Bella Dotte seg enig i at jeg bukker for mye og er for snill og høfflig, alltid!!

Jeg er det fordi jeg vil jo være snill, derfor når de snakker og forklarer mange ord og ellers er så snille mot meg så ja gir jeg opp, jeg forstår til slutt ikke hva jeg sa og hvor hva startet??

Jeg er redd den snille psykiateren med alt for mange ord vil forklare hvorfor jeg ikke får skjemaet... Ja for hun brukte mange ord sist på hvorfor ...andre ting, jeg ble svimmel og tenkte inni meg, "men hun er jo snill og skal jo hjelpe oss, så hør på henne" så gjorde jeg det.

Men det hennes kollega i dag gjorde mot min datter gjør meg ganske sint, de ser ikke det i morgen, men inni meg buldrer det, jeg må bare vite hva si, hvordan si, hva kreve uten at det blir krangel og konflikt, jeg tror de sikkert hjelper mange, men det de gjorde mot en mindreårig i dag gjør ikke noe barn friskt, men sykt, søvnløst, fortvilt og redd.

Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?

Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?

Ingen skal få gjøre mitt barn noe så vondt som i dag...

og enda jeg spurte dem, har dere kompetanse kan dere hjelpe...

ja sa de og jeg trodde helt på dem.

De kan faen ikke gjøre som de vil bare fordi de jobber på BUP, og jeg synes det er rett av deg å ta ditt barn på alvor. Hun føler seg krenket og da er det viktig med forståelse, hun må vite at hun kan stole på deg.

''Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?''

Tror du får det hvis du forlanger det ja.

''Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?''

Det er sikkert lurt å skrive en mail, der kan du forklare om din datters opplevelse av det som skjedde i dag. Bare husk å være saklig, jeg hadde blitt sint og latt dem vite det og. Men spørs om det er lurt.

[Gjest togli]

Jeg tror du reagerer altfor voldsomt på dette her, og at det viktigste for din datter er at du forholder deg helt rolig og ikke lager noen stor sak ut av det..... Noen ganger må vi bagatellisere ting for å unngå at ungene blir skremte. Det er omtrent som når man første gang leverer ungen sin i barnehagen, ungen hyler og skriker og man som voksen forholder seg helt rolig og sier at "dette går bra!" og går derfra... Når ungen ikke ser en, så gråter man en skvett fordi man synes det er fryktelig å gå fra en skrikende unge Man "lyver" altså fordi det er til barnets beste i en slik situasjon.

Ta det helt med ro og avvent til imorgen med å finne ut hva dette er. Jeg er ganske sikker på det ikke er så ille som du tror

[Gjest togli]

De kan faen ikke gjøre som de vil bare fordi de jobber på BUP, og jeg synes det er rett av deg å ta ditt barn på alvor. Hun føler seg krenket og da er det viktig med forståelse, hun må vite at hun kan stole på deg.

''Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?''

Tror du får det hvis du forlanger det ja.

''Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?''

Det er sikkert lurt å skrive en mail, der kan du forklare om din datters opplevelse av det som skjedde i dag. Bare husk å være saklig, jeg hadde blitt sint og latt dem vite det og. Men spørs om det er lurt.

At hun føler seg krenket kan også ha med foreldrenes reaksjoner å gjøre, så jeg tror det er lurt å ta det litt rolig og finne ut hva eksakt som har skjedd her før man skriker "ulv, ulv"....

[Gjest anime]

At hun føler seg krenket kan også ha med foreldrenes reaksjoner å gjøre, så jeg tror det er lurt å ta det litt rolig og finne ut hva eksakt som har skjedd her før man skriker "ulv, ulv"....

Hun kjenner nok sitt barn mer enn noen av oss. Og jeg vet at BUP kan være et drittsystem, de må passe seg for å ikke spille Guder. Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!

[frosken]

Hun kjenner nok sitt barn mer enn noen av oss. Og jeg vet at BUP kan være et drittsystem, de må passe seg for å ikke spille Guder. Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!

''Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!''

Barn har så avgjort rett til å bli respektert. Men vi kan alle føle oss krenket uten at motparten har ment å krenke. Det er viktig å forsøke å se hva den andre har hatt som intensjon med sin handling og ikke utelukkende fokusere på egen opplevelse av situasjonen.

I en behandlingssituasjon vil de fleste fra tid til annen oppleve vanskelige episoder. Noen ganger skyldes dette uvett hos behandleren, men ofte skyldes det primært pasientens sårbarhet. I stedet for utelukkende å være opptatt av at jenta mislikte det som skjedde i dag, tror jeg det vil være vesentlig mer konstruktivt å se på situasjonen som noe som kanskje fortalte behandleren om jentas vansker og som dermed kan være med på å gjøre behandleren bedre i stand til å forstå jenta i fremtiden.

Jeg tror man med omtrent hundre prosents sikkerhet kan gå ut fra at behandler ikke hadde dårlige intensjoner med å be jenta fylle ut skjemaet.

[Gjest togli]

Hun kjenner nok sitt barn mer enn noen av oss. Og jeg vet at BUP kan være et drittsystem, de må passe seg for å ikke spille Guder. Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!

Jo, men som forelder må man berolige sitt barn - og det gjør man ikke ved å bli hysterisk selv.

[Gjest anime]

''Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!''

Barn har så avgjort rett til å bli respektert. Men vi kan alle føle oss krenket uten at motparten har ment å krenke. Det er viktig å forsøke å se hva den andre har hatt som intensjon med sin handling og ikke utelukkende fokusere på egen opplevelse av situasjonen.

I en behandlingssituasjon vil de fleste fra tid til annen oppleve vanskelige episoder. Noen ganger skyldes dette uvett hos behandleren, men ofte skyldes det primært pasientens sårbarhet. I stedet for utelukkende å være opptatt av at jenta mislikte det som skjedde i dag, tror jeg det vil være vesentlig mer konstruktivt å se på situasjonen som noe som kanskje fortalte behandleren om jentas vansker og som dermed kan være med på å gjøre behandleren bedre i stand til å forstå jenta i fremtiden.

Jeg tror man med omtrent hundre prosents sikkerhet kan gå ut fra at behandler ikke hadde dårlige intensjoner med å be jenta fylle ut skjemaet.

Enkelte behandlere har ikke intensjoner i det hele tatt, dette er dine tanker frosken og du vet ikke hvordan behandleren tenkte. Mener det er rett av Madelenemie å ta sitt barn på alvor, møte henne der hun er. Så får hun heller ta samtalen med BUP i morgen, for å høre deres versjon. Det er viktig å høre på barna.

[Madelenemie]

De kan faen ikke gjøre som de vil bare fordi de jobber på BUP, og jeg synes det er rett av deg å ta ditt barn på alvor. Hun føler seg krenket og da er det viktig med forståelse, hun må vite at hun kan stole på deg.

''Tror du jeg får skjemaet når jeg drar dit i morgen?''

Tror du får det hvis du forlanger det ja.

''Skal jeg skrive mail nå? Og hva bør jeg ta meg og hva bør jeg utelate?''

Det er sikkert lurt å skrive en mail, der kan du forklare om din datters opplevelse av det som skjedde i dag. Bare husk å være saklig, jeg hadde blitt sint og latt dem vite det og. Men spørs om det er lurt.

Hei!

Takk for at du forstår hva dette handler om og takk for at du har det sinne jeg skulle ønske jeg hadde.

Jeg skrev en kort og saklig mail nå, der jeg forklarte at det vil komme i brevform og mer formelt en lengre redegjørelse for det som har skjedd.

At vi ønsker skjemaet slettet, da hun ble presset til det og prøvde å motsette seg det, samt få kontakt med meg... dessverre var jeg opptatt.

Jeg skrev ikke så langt. Jeg tar det i et brev, da blir det mer reellt og kan legges inn i den øvrige journalen.

Fordi min datter er ganske som meg på dette med å forklare ganske nøyaktig hva som skjer, samt ganske rolig som person, så tror jeg at det har skjedd noe feil i dag. Hun har blitt presset, jeg ser det på forsøkene hennes på å få kontakt med meg, det stusset jeg på, jeg tenkte, "men hun har jo psykolog time?"

Det er egentlig ikke noen stor krise, jeg bad BUP skrive ferdig rapportene vi trenger for noen søknader, de skulle vært ferdig egentlig, samt jeg har allerede kontakt med noen som har bedre og mer riktig kompetanse på asperger syndrom.

Jeg ble nok bare fortvilt og lei meg, også fordi de sa de hadde en kompetanse de ikke har... i dag hadde psykologen sagt feks at aspergere liker ikke å være sosiale....

Det er veldig feil! Vi liker det, vi blir bare slitne.

Det er ett av maange eks jeg kunne ta.

Nå tar bare ting mere tid, men med testresultatene fra tidligere utredninger skal jeg jobbe meg systematisk gjennom dette og skrive en utfyllende egenopplevelse, som fagpersoner med bedre kompetanse kan se på.

Jeg er opprørt i kveld, for jeg har aldri sett mitt barn så dypt fortvilt, på en måte jeg gjenkjenner fordi er så opptatt av at sannheten må frem, og den kom ikke frem som hun sier når psykologen sa, men kryss der da, da krysser du der.

Hun ble så stresset og fortvilt at hun krysset, jeg kjenner meg igjen. men så kommer sorgen og fortvilelsen.

Takk for at du bannet :-) ja det var litt godt å lese, det er sånne sinnaord og sinnafølelser som sjelden kommer ut av meg, derfor er det ikke lett å se og forstå når vi er opprørt.

[Gjest anime]

Jo, men som forelder må man berolige sitt barn - og det gjør man ikke ved å bli hysterisk selv.

Synes ikke Madelenmie høres hysterisk ut, hun tar sitt barn på alvor. Det er en mors oppgave å høre på sitt barn, ikke dysse ned følelsene til barnet. Ikke si at barnet oppfatter ting feil, en bør møte barn der de er. Ellers kan barnet lett føle seg "tråkket på", og overkjørt av de voksenes verden.

[Madelenemie]

''Ingen skal få gjøre mitt barn noe så vondt som i dag... og enda jeg spurte dem, har dere kompetanse kan dere hjelpe... ja sa de og jeg trodde helt på dem.''

Jeg tror du risikerer at din reaksjon nå forverrer opplevelsen for din datter i stedet for at du hjelper henne til å se at psykologen ikke har ment å gjøre noe vondt mot henne.

Hei!

Min datter vet bare at jeg skal hjelpe henne og at hun ikke skal måtte snakke med en psykolog som ikke hører.

Og det mener jeg!

Det andre jeg skriver her, vet hun ikke om :-)

Jeg er fortvilt, men fortvilelsen kom ikke frem i mailen nå, den innehold bare noen korte fakta fra dagen og at jeg kommer som avtalt i morgen, men selvsagt at hun har det dårlig etter samtalen med psykologen i dag, samt at jeg vil skrive en redegjørelse i brevsform.

Nå er jeg trist, sliten og lei meg, jeg lengter etter å få gå på rommet mitt og frustrere ut!

[Gjest togli]

Synes ikke Madelenmie høres hysterisk ut, hun tar sitt barn på alvor. Det er en mors oppgave å høre på sitt barn, ikke dysse ned følelsene til barnet. Ikke si at barnet oppfatter ting feil, en bør møte barn der de er. Ellers kan barnet lett føle seg "tråkket på", og overkjørt av de voksenes verden.

Man skal alltid ta sitt barn på alvor, men man skal berolige det og si at det sikkert ikke har skjedd noe alvorlig - men at man sjekker det opp neste dag. Har ikke inntrykk av at det var helt sånn det skjedde...

For all del - madelenemie er en fin mamma:) Men jeg tror det er viktig at vi her inne også hausser opp situasjonen når det helt klart er mye som er uavklart her...

[Madelenemie]

Hun kjenner nok sitt barn mer enn noen av oss. Og jeg vet at BUP kan være et drittsystem, de må passe seg for å ikke spille Guder. Det er barn det er snakk om her, barn har også rett til å bli respektert!

Hei!

Og hun har ikke blitt hørt en gang siden hun kom i følge henne selv.

De er bare opptatt av at hun ikke har asperger syndrom fordi hun liker å være sosial. Ja hun liker det og er med venner ca 1 gang pr måned, før toppen en gang pr uke eller en gang annen hver uke, det er jo ikke spesielt mye, slik jeg har forstått foreldre her inne.

Samt å øve fiolin 4 timer pr dag er heller litt sært.

Jeg har lagt hele mitt liv, mitt hjerte og mitt kjæreste i deres hender, det "de" gjorde i dag sjokkerte og overrasket meg, unansett oppfattelse et barn som oppløst i tårer forsøker å kontakte sin far og sin mot for føler seg presset, ja.. det sier egentlig ganske mye, i vertfall at her skjedde det noe feil!

[Madelenemie]

Jo, men som forelder må man berolige sitt barn - og det gjør man ikke ved å bli hysterisk selv.

Hei!

Hm jeg er da helt rolig med min datter.

Jeg vet ikke om jeg hvor hysterisk genet mitt sitter, det er i såfall recessivt-