Ekspertsvar Så var det det om man skal fortelle om utroskap eller ikke.

[Madelenemie]

Jeg skjønner svaret ditt Madelenemie, men jeg er ikke enig. Det vil si, det kan være riktig for ditt forhold, og for noens forhold, men ikke for andres. Selv vil jeg vite ærlig om slike ting, og jeg ville ikke tilgitt noen av mine venner som visste og ikke sa noe. Jeg har selv informert en kamerat om et sånt forhold en gang (alle visste og ingen sa noe) og han takket meg og følte jeg var den eneste av vennene han kunne stole på.

 

Det å ta ansvar for å si fra, er ikke det samme som å være "sladderkjerring". Folk som velger å si fra om ting på en arbeidsplass, kan også bli stemplet negativt, men det de gjør er faktisk å ta ansvar.

Hei!

 

 

Jeg er enig i at det er stor forskjell fra å mene noe bra, ved å være ærlig, og det å være sladderkjerring, et ord jeg syns er merkelig, da de jeg kjenner som farer med sladder og da usannheter, er av begge kjønn, og jevnt fordelt. Sladder syns jeg ikke det er uansett hvis det ikke er overdrivelser og løgn og onde tanker med det.

 

 

Jeg mener likevel at man må tenke mer på den andre enn sitt eget behov for å fortelle. Uansett hvor sant det man sier er, dette med forhold er ikke lett, og vi som er utenfor vet ofte lite.

 

 

Da noen i min familie plutselig fikk et innfall av å "prostituere seg", jeg mener det er det, ringte jeg de to det gjaldt og fortalte om konsekvensene av slike "letttjente penger", de var ikke enig med meg, verken at det var prostitusjon el.l., men jeg sa det da til dem og jeg snakket ikke bak ryggen deres slik andre sladderkjerringer (menn og kvinner) gjorde. Det er vel å snakke bak ryggen som er å være sladderkjerring, tror jeg.

 

 

Jeg ringte fordi jeg tenkte på de fremtidige konsekvenser det kunne få for evt barn, i dag har de barn, og disse vet heldigvis ikke om det foreldrene drev med, noe jeg håper ingen heller vil fortelle dem.

[morsan]

Her surrer du med begrepene NHD, med forbehold om at siste setning skal sees i sammenheng med MPs åpningsinnlegg. Å sladre er å videreformidle personlig informasjon om andre, sant eller ikke, mens det MP lurer på er om hun hjelper venninnen sin best ved å meddele henne det hun (og andre?) vet, men som venninnen ennå ikke vet. Det er ikke gitt at det ene er mer riktig (eller voksent for den saks skyld) av dette.

Det er nesten så jeg mistenkter deg for å svare ut fra egen erfaringsbakgrunn. Jeg husker at du for en tid tilbake fortalte at du og en kollega hadde blitt utsatt for uriktig og ubegrunnet sladder i forbindelse med konferanseopphold, men syns ikke dette kan sammenlignes med MPs historie. For det første sier MP at hun vet at dette har skjedd, og for det andre tenker hun ikke å snakke med tredjeperson om dette. Situasjonen er altså helt motsatt av det du har erfart, og etter min mening er det hverken gitt hva som er riktig (eller voksent) i MPs situasjon. Jeg kan snakke for meg og råd gi ut fra hva jeg mener (eller ville foretrukket), men jeg kan ikke gi nedlatende karakteristikker av de som ville foretrekke det motsatte - det blir for useriøst.

Med dette sagt; jeg er helt enig i at sladder ikke er voksent.

Veldig bra innlegg.

[AnonymBruker]

Jeg står fast ved at det er voksent å ikke blande seg opp i andre voksnes kjærlighetsliv.

Sladderkjerringer har jeg aldri sett på som voksne i psykologisk forstand.

Det er et kjærlighetsliv hvor den ene parten tror de er to, mens den andre parten koser seg med andre. Den ene parten blir utsatt for løgn og bedrag. 

 

Som jeg nevnte før i denne tråden, jeg har blitt bedratt selv. 

 

Mens jeg avviste menn eller x-er som dukket opp. Takket han ja tilsynelatende uten å tenke seg om to ganger. Han har fått så mye godvilje i forholdet som foreksempel antall  barn, valg av bosted osv som jeg ALDRI hadde gitt han hadde jeg vist hva han egentlig var for slags person. I den perioden hvor jeg merket at det begynte å bli litt kjølig i forholdet ringte jeg familierådgivning. mens han pulte han elskerinnen sin på et hotell.

 

Partneren kan fort blekne sammenlignet med en het forelskelse og en skjønn dame. men dersom man har noen prinsipper og ønsker å være ærlig med sin partner kan man kanskje unngå det. Jeg ville heller at han hadde fortalt meg sannheten. At han holdt det skjult og aldri valgte å bringe sannheten inn i vårt forhold, synes jeg ikke var noe bra tegn.

 

Er det sånn at det er for mye forlangt i dag å være trofast, så kan man jo likevel være ærlig. Så kan i det minste begge hygge seg ute. Og ikke at den ene gir seg ut for noe vedkommende ikke er...nemmelig trofast. Ærlighet og tillit er ganske vesentlig i et forhold.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 25e75...3bd

[Nicklusheletida]

Her surrer du med begrepene NHD, med forbehold om at siste setning skal sees i sammenheng med MPs åpningsinnlegg. Å sladre er å videreformidle personlig informasjon om andre, sant eller ikke, mens det MP lurer på er om hun hjelper venninnen sin best ved å meddele henne det hun (og andre?) vet, men som venninnen ennå ikke vet. Det er ikke gitt at det ene er mer riktig (eller voksent for den saks skyld) av dette.

 

Det er nesten så jeg mistenkter deg for å svare ut fra egen erfaringsbakgrunn. Jeg husker at du for en tid tilbake fortalte at du og en kollega hadde blitt utsatt for uriktig og ubegrunnet sladder i forbindelse med konferanseopphold, men syns ikke dette kan sammenlignes med MPs historie. For det første sier MP at hun vet at dette har skjedd, og for det andre tenker hun ikke å snakke med tredjeperson om dette. Situasjonen er altså helt motsatt av det du har erfart, og etter min mening er det hverken gitt hva som er riktig (eller voksent) i MPs situasjon. Jeg kan snakke for meg og råd gi ut fra hva jeg mener (eller ville foretrukket), men jeg kan ikke gi nedlatende karakteristikker av de som ville foretrekke det motsatte - det blir for useriøst.

 

Med dette sagt; jeg er helt enig i at sladder ikke er voksent.

Det er ikke sikkert det er riktig å være så ærlig bestandig. Her gjaldt det et ungt par som nettopp hadde fått barn og greier. Jeg ville i hvert fall ikke hatt hjerte til å ødelegge en slik tid. Hadde det derimot gjaldt en venninne som hadde vært sammen med en drittsekk, hatt store problemer i forholdet fra før av og lurt lenge på om hun skal gå uten å greie å ta avgjørelsen, ville jeg sett annerledes på det. Men å ødelegge for et nyetablert par som nettopp har fått barn? Nei, det ville jeg ikke for noe som kanskje ikke betydde så mye. Jeg synes det får holde å si i fra til den som var utro.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her surrer du med begrepene NHD, med forbehold om at siste setning skal sees i sammenheng med MPs åpningsinnlegg. Å sladre er å videreformidle personlig informasjon om andre, sant eller ikke, mens det MP lurer på er om hun hjelper venninnen sin best ved å meddele henne det hun (og andre?) vet, men som venninnen ennå ikke vet. Det er ikke gitt at det ene er mer riktig (eller voksent for den saks skyld) av dette.

 

Det er nesten så jeg mistenkter deg for å svare ut fra egen erfaringsbakgrunn. Jeg husker at du for en tid tilbake fortalte at du og en kollega hadde blitt utsatt for uriktig og ubegrunnet sladder i forbindelse med konferanseopphold, men syns ikke dette kan sammenlignes med MPs historie. For det første sier MP at hun vet at dette har skjedd, og for det andre tenker hun ikke å snakke med tredjeperson om dette. Situasjonen er altså helt motsatt av det du har erfart, og etter min mening er det hverken gitt hva som er riktig (eller voksent) i MPs situasjon. Jeg kan snakke for meg og råd gi ut fra hva jeg mener (eller ville foretrukket), men jeg kan ikke gi nedlatende karakteristikker av de som ville foretrekke det motsatte - det blir for useriøst.

 

Med dette sagt; jeg er helt enig i at sladder ikke er voksent.

Var hun til stede da det skjedde?

[Ayia]

Det er ikke sikkert det er riktig å være så ærlig bestandig. Her gjaldt det et ungt par som nettopp hadde fått barn og greier. Jeg ville i hvert fall ikke hatt hjerte til å ødelegge en slik tid. Hadde det derimot gjaldt en venninne som hadde vært sammen med en drittsekk, hatt store problemer i forholdet fra før av og lurt lenge på om hun skal gå uten å greie å ta avgjørelsen, ville jeg sett annerledes på det. Men å ødelegge for et nyetablert par som nettopp har fått barn? Nei, det ville jeg ikke for noe som kanskje ikke betydde så mye. Jeg synes det får holde å si i fra til den som var utro.

Det er jeg enig med deg i, og jeg var ikke spesielt bastant hverken den ene eller andre vegen til MP heller. Mitt svar til henne var:

 

"Generellt støtter jeg de andre i tråden og ville nok vurdert å si det til mannen, samtidig er ikke dette så enkelt. Noen vil jo ikke vite om engangsstand, mens andre vil vite uansett - har du noengang diskutert temaet med venninnen din sånn at du vet hva hun mener? På hvilken måte opplever du at du er henne mest lojal - ved å gripe inn eller ei?"

 

Det du har kommentert overfor var mitt svar til NHD, som jeg syns fordummet tråden ved å kalle alle som evt ville tatt det opp med bestevenninnen for "sladrekjerringer". 

[Ayia]

Var hun til stede da det skjedde?

Dersom dette er ditt kriterie for sannhet, er ikke mye sant her i verden.

Endret 17. juni 2013 av Kayia

[morsan]

Dersom dette er ditt kriterie for sannhet, er ikke mye sant her i verden.

Word!