Hvordan bli mer utadvendt og pratsom?

[AnonymBruker]

Hei!

 

 

Andre ting halvparten av Norges befolkning liker å snakke om er fotball og vintersport i følge min mann.

 

Jeg tenker noen ganger når jeg hører brølene pga av fotball at det er utrolig hvor sosialt dette med sport må være når en voksen tidligere cricket spiller blir fotballentusiast. I England og Australia er cricket folkesporten og mye mer noe jeg liker... for det varer lenge og man drikker te inni mellom og har hvite klær på seg, så det er mer ro over den sporten syns jeg. Men ellers har jeg ikke konkurranseinnstinkt og det bør man ha for å forstå seg på sport-.

 

Men været er nok det man kan kalle en slager. I vertfall hvis man går inn i skyformasjoner og nedbørsmengder.

Jo, du har rett i det med fotball og sport

Jeg synes også at skyformasjoner er spennende og vakkert , men jeg kan ikke navnene på de forskjellige skyformasjonene. Kanskje andre setter pris på om du har bilder å vise fram, i tilfelle de ikke kan navnene på de forskjellige skyformasjonene?

Fjærskyer, makrellskyer og perlemorskyer er de eneste navnene på skyformasjoner som jeg kan

Anonymous poster hash: ed819...895

[Bella Dotte]

Stratocumulus! Det er min favoritt. Et vakkert ord og vakre skyer.

[Madelenemie]

 

Jo, du har rett i det med fotball og sport

Jeg synes også at skyformasjoner er spennende og vakkert , men jeg kan ikke navnene på de forskjellige skyformasjonene. Kanskje andre setter pris på om du har bilder å vise fram, i tilfelle de ikke kan navnene på de forskjellige skyformasjonene?

Fjærskyer, makrellskyer og perlemorskyer er de eneste navnene på skyformasjoner som jeg kan

Anonymous poster hash: ed819...895

 

Hei!

 

I sist selskap nå startet jeg å snakke om salamandere, mannen ved min siden lyttet litt før han snudde seg og snakket leeenge med den gamle damen på den andre siden av han. Jeg følte ikke at han var interessert.

 

Jeg registrerte det, så jeg spurte hva han jobbet med, siden han var advokat, valgte jeg tema "utilregnelighet/ tilregnelig" (tenkte på Breivik saken) da ble han mer engasjert og vi snakket om dette en stund. Det var relativt interessant, men alt han sa hadde jeg lest før, ikke noe nytt.

 

Men han var mer interessert i den andre damen på hans alder, fint for han, så fikk jeg fred og glad han satt i mellom for hun lo alt for høyt og sa juhu når man minst ventet det. Dessuten hadde hun en vorte og jeg forstår ikke at man ikke fjerner slike når de er midt i ansiktet. Jeg ser bare vorten jeg. Men jeg likte kjolen hennes så godt, fargen, at jeg ville spørre om å ta på den, men så glemte jeg det, for jeg ble trøtt av all vinen.

[AnonymBruker]

Hei!

 

I sist selskap nå startet jeg å snakke om salamandere, mannen ved min siden lyttet litt før han snudde seg og snakket leeenge med den gamle damen på den andre siden av han. Jeg følte ikke at han var interessert.

 

Jeg registrerte det, så jeg spurte hva han jobbet med, siden han var advokat, valgte jeg tema "utilregnelighet/ tilregnelig" (tenkte på Breivik saken) da ble han mer engasjert og vi snakket om dette en stund. Det var relativt interessant, men alt han sa hadde jeg lest før, ikke noe nytt.

 

Men han var mer interessert i den andre damen på hans alder, fint for han, så fikk jeg fred og glad han satt i mellom for hun lo alt for høyt og sa juhu når man minst ventet det. Dessuten hadde hun en vorte og jeg forstår ikke at man ikke fjerner slike når de er midt i ansiktet. Jeg ser bare vorten jeg. Men jeg likte kjolen hennes så godt, fargen, at jeg ville spørre om å ta på den, men så glemte jeg det, for jeg ble trøtt av all vinen.

Det er fint når man kommer i snakk med noen som er glødende interessert i det samme tema

Jeg synes også at stillhet er godt, og synes ikke at man må prate hele tiden

Anonymous poster hash: ed819...895

[AnonymBruker]

Skal en bli god, er det trening, trening og trening som gjelder.

Jeg har funnet ut at det er et tema som engasjerer alle.

 

Kanskje du kan få noen tips her?

 

http://www.dagbladet.no/2011/12/25/tema/helse/klikk/samliv/velvere/19554551/

Beklager å komme trekkende med gammel tråd (trykte på "flest visninger"), men nå ble jeg fryktelig nysgjerrig: hva er dette ene temaet? (Ingen som har spurt!?)

Anonymous poster hash: 9a22a...af4

[AnonymBruker]

Å ha en jobb der du MÅ treffe mennesker hver dag og prate med de... 
Jeg har blitt ekspert i å tørrprate med både kjente og ukjente...

Eksempel kan være sykehus, sykehjem, butikk, frisør... osv.

her treffer du masse folk du kan øve deg på

Da jeg var liten frarådet læreren min meg om å jobbe et sted der jeg traff folk - fordi jeg var så sjenert,

men se på meg nå! Jeg prater som en foss, til tider litt for mye.. Jeg skylder på at det skyldes at jeg mangler litt trening fra barndommen, for når jeg aldri pratet med folk fikk jeg ikke treningen i hvordan man ter seg i en samtale.. hehe men funker bedre og bedre, og i stedet for å bli lei meg hvis jeg føler jeg sier noe dumt, prøver jeg å lære av den feilen og ikke gjøre det igjen........

 

En annen ting er å ha noe å prate om. Ha interesser, hold deg oppdatert på nyheter, tv-serier osv - finn ut hva folk prater om. Ha meninger og ikke være redd for å ha din egen mening.

Anonymous poster hash: 0602c...cce

[FGT]

Må bare bestemme deg for det, men begynn forsiktig.

[Madelenemie]

Beklager å komme trekkende med gammel tråd (trykte på "flest visninger"), men nå ble jeg fryktelig nysgjerrig: hva er dette ene temaet? (Ingen som har spurt!?) Anonymous poster hash: 9a22a...af4

Hei!

Noen mennesker liker å spille kostbare, så det tror jeg ikke du får vite:-)

Men forøvrig har jeg som en hardtarbeidende autist med ønske om å være ganske NT, knukket såpass mange sosiale koder at jeg er blitt pratsom.

Utadvendt kan jeg nok tidvis virke, det er en innøvd manøver, men jeg er introvert veldig av natur.

Men nå som jeg vet hva som fungerer, så strekker jeg meg lengre og uten særlig ubehag, hva angår å bidra i det sosiale spill og småsnakk, når jeg MÅ være tilstedet.

Jeg foretrekker ett og ett menneske, men mitt liv krever ofte at jeg fungerer større sammenhenger.

Jeg møter derfor litt verden, samfunnet på halvveien, det gjør de også, dvs de som vet jeg har autisme, møter meg på sin halvvei,

Og dette fungerer utmerket.

[Gjest Gargamel]

Beklager å komme trekkende med gammel tråd (trykte på "flest visninger"), men nå ble jeg fryktelig nysgjerrig: hva er dette ene temaet? (Ingen som har spurt!?)

Anonymous poster hash: 9a22a...af4

La meg gjette: De fleste liker å snakke om seg selv.

[Madelenemie]

Det er min strategi,

 

den fungerer supert, alt jeg gjør er å memorere det som blir sagt, så er det enda lettere neste gang jeg treffer de:-)

For da husker jeg navn, ant barn, eller ant barnebarn, hva de driver med, det ekstraordinære, hva de hadde på seg, ferien de kanskje snakket om,

 

Når dette fungererer så forholdmessig kjapt og lett for en autist, så er man nok inne på essensen.

 

Men unansett om det var mekanisk for min del i starten, så merket jeg at jo mer jeg får vite, jo mer vil jeg vite,

 

det blir som feks med botanikken, er man interessert vil man gjøre det skikkelig, man vil til bunns i saken, med god hukommelse innenfor de felt man går inn for, kan slikt bli forbløffende bra.

 

jeg har også lært meg byråkratspråket, det skriftlige, på den måten hjelper jeg nå NT mennesker med en del brev, dette fordi jeg har forstått sjargongen man svarer i, det gikk også ganske kjapt, fra jeg fikk en lite tips.

[AnonymBruker]

Hva man ikke bryr seg om å være utadvent og pratsom, ikke ønsker å være det, ikke liker andre mennesker men vil være for seg selv?. Hva slags diagnose har man da? Pyskopat?

Anonymous poster hash: e605b...601

[AnonymBruker]

Hei!

Noen mennesker liker å spille kostbare, så det tror jeg ikke du får vite:-)

Men forøvrig har jeg som en hardtarbeidende autist med ønske om å være ganske NT, knukket såpass mange sosiale koder at jeg er blitt pratsom.

Utadvendt kan jeg nok tidvis virke, det er en innøvd manøver, men jeg er introvert veldig av natur.

Men nå som jeg vet hva som fungerer, så strekker jeg meg lengre og uten særlig ubehag, hva angår å bidra i det sosiale spill og småsnakk, når jeg MÅ være tilstedet.

Jeg foretrekker ett og ett menneske, men mitt liv krever ofte at jeg fungerer større sammenhenger.

Jeg møter derfor litt verden, samfunnet på halvveien, det gjør de også, dvs de som vet jeg har autisme, møter meg på sin halvvei,

Og dette fungerer utmerket.

Ja, det spørs om vi ikke må leve i uvitenhet her Du høres nesten ut som meg, bortsett fra at jeg ikke er autist:-) Har også forsåvidt "lært meg" å være tilsynelatende utadvent når jeg må, men jeg er og veldig introvert og foretrekker også ett eller to mennesker i gangen. Kan godt være alene flere dager i strekk uten at det gjør meg noe, tvert imot. 

 

Men jeg synes fortsatt det er veldig slitsomt med sosiale settinger, mest fordi jeg sjelden finner småpratet mellom folk som ikke kjenner hverandre veldig godt spesielt interessant; jeg ramler ut når folk prater selv om jeg forsøker å følge med, og føler jeg blir falsk og tilgjort når jeg forsøker å bidra til samtalen. Jeg kan ramle ut i mine egne setninger også, fordi det jeg prøver å prate om engasjerer meg så lite. Eller jeg føler jeg kan/mener for lite om emnet til at jeg burde si noe. Jeg tenker ofte mye rundt aktuelle temaer, men klarer sjelden å definere for meg selv hva jeg mener, så da sier jeg ikke noe. Også synes jeg at jeg etterhvert ser andre ha like stive smil og like mange kvalte gjesp som meg selv, også blir jeg ubekvem av hele situasjonen.

 

I hovedsak er nok mitt problem at jeg har lært meg å stille spørsmål, men når jeg egentlig ikke er så interessert i svaret, så blir det vanskelig å følge opp. Det kommer liksom aldri til det punktet at det går av seg selv. Nå høres jeg skikkelig egosentrisk og kjip ut, men jeg liker ikke å snakke om meg selv heller, og syns det er vanskelig å komme på noe jeg har gjort eller sett som er interessant å snakke om. Det er kanskje litt fordi jeg er i en alder der de fleste jevngamle og yngre har familie og barn eller er i en etableringsfase, det er jo et populært samtaleemne, og jeg har jo ikke noe å bidra med der. Skulle likevel ønske at jeg klarte å oppriktig interessere meg. Er jeg emosjonelt avstumpet? Sosiopat-tendenser?

 

Kan jo legge til at jeg har noen få venner jeg synes det kan være interessant og hyggelig å prate med iblant da, så det er ikke det at det er helt umulig for meg å prate med folk. Men small-talken sliter jeg med.

La meg gjette: De fleste liker å snakke om seg selv.

Haha, ja sikkert! Er vel derfor jeg ikke klarte gjette det, jeg må være det berømte unntaket... men man henger da ikke på et psykiatriforum for ingenting 

Anonymous poster hash: 9a22a...af4

[AnonymBruker]

 

Hva man ikke bryr seg om å være utadvent og pratsom, ikke ønsker å være det, ikke liker andre mennesker men vil være for seg selv?. Hva slags diagnose har man da? Pyskopat?

Anonymous poster hash: e605b...601

 

 

Sannsynligvis schizotyp/-id/asperger + emo

Anonymous poster hash: a128c...c27

[AnonymBruker]

Sannsynligvis schizotyp/-id/asperger + emo Anonymous poster hash: a128c...c27

Hva er "emo"?

Anonymous poster hash: e605b...601

[AnonymBruker]

Hva er "emo"?

Anonymous poster hash: e605b...601

 

EnpersonsomMistenkerathanerpsykopatOgsomtartingsomoverhodetikkeharnoemedpsykopatigjøreoglurerpåomdetertegnpåpsykopati

 

Minner dog om at mitt svar ovenfor med diagnosene var gitt at personen hadde en diagnose, kan godt ha trekkene uten en diagnose 

 

 

Anonymous poster hash: a128c...c27

[Madelenemie]

Hei!

 

Skjedd noe feil med svarfunksjonen min, så får ikke gjengitt det du skrev.

 

Men prøver likevel:-)

 

Ang at du ikke er autist og jeg er autist, så er personlighet viktigst,:-)

Min barndomsvenn har ikke autisme, vi mister aldri kontakten:-)Hun er introvert og bare det gjør at vi har mye felles og hadde det i barndommen. Hun som introvert tilpasset seg raskt det ekstrovertes samfunn, og det ble hun sliten av.

Jeg tilpasset meg ikke, fordi jeg tenkte ikke på det, jeg var mer bekymringsfri.

 

Når jeg ble oppmerksom på mekanismne og ville passe inn da ble jeg også sliten.

 

Så de introverte har mye felles med oss med autisme:-)

 

Jeg syns også slitsomt med sosiale ting, men jeg har så mange gode erfaringer med det nå, at de oppveier og minimaliserer ubehaget.

 

Jeg er litt overrasket over hvor innteressert jeg er blitt i andre mennesker og deres liv og familier, de minste detaljer mange etter hvert bekjenner eller forteller? ( det er mye forunderlig)

Jeg er oppriktig opptatt av det, det er som om det er blitt et botanikkstudium?

 

Min mann er også overrasket og tror det skyldes hormonet oxytocin, men jeg tar ikke det lenger for kjente ikke så mye effekt mer.

 

Jeg foretrekker å være i fred, og ikke med andre som snakker til meg, men snakker de er jeg nå så opptatt av å bry meg om hele deres liv og helse, slik at jeg lett husker dem, deres barn og situasjon. Så det som begynte med en trening, begynte å engasjere meg.

 

Når jeg foretrekker ro og fred og alenetid så er det fordi jeg ikke orker med så mye ord og stemmer og urolige mennesker,

 

Men jeg syns det er praktisk å manøvrere vel vitende om de sosiale koder i dagliglivet

[AnonymBruker]

Hei!

 

Dette opplevde jeg flere ganger før jeg fikk diagnosen asperger syndrom.

 

Jeg merket ikke så godt selv, akkurat i situasjonen at, det jeg sa førte til en endring, men min mann merket det. Faktisk kunne det være at jeg :

 

1) Sa noe upassende

 

2) Noe ingen hadde hørt om eller tenkt på før

 

3) Sa noe som parkerte (dvs stoppet) videre samtale da alle ble "satt ut" /tenksomme/ eller fikk høre noe de ikke egentlig ville høre feks sannheten om noe.

 

Samt andre grunner jeg ikke husker nå. Saken er at det kan være vanskelig for mennesker å kommentere spesielle ideer. Min mann er flink på det, han er det man kaller diplomat og ekstrovert og Hr sosial, dvs han alltid vet å finne den gode kommentar som løser opp og bringer samtalen videre. (noe sånt er det)

 

Pinlig stillhet ble det ikke før jeg fikk diagnosen asperger, det var da jeg oppdaget hva stillhet er ensbetydende med for de fleste mennesker. Jeg la da inn lyder slik som hører med, samt kremting og jaja, sier du det?, (og det når noe er sagt :-) Det er komisk

Hvem var det som lærte deg hvordan man skulle kremte og at man skulle si "jaja, sier du det" i sosiale sammensettinger? Var det DPS? 

Lurer fordi jeg er så dårlig på sånne ting selv, men jeg skulle gjerne ha fått hjelp til å lære å holde en samtale igang/på rett sett. Men hvordan og av hvem lærte du det? 

 

Anonymous poster hash: f310c...52f

[AnonymBruker]

Fordi jeg har asperger..*

Anonymous poster hash: f310c...52f

[AnonymBruker]

Fordi jeg har asperger..* Anonymous poster hash: f310c...52f

Fordi jeg har asperger..* Anonymous poster hash: f310c...52f

Da er det håpløst.

Anonymous poster hash: e605b...601

[Madelenemie]

Hvem var det som lærte deg hvordan man skulle kremte og at man skulle si "jaja, sier du det" i sosiale sammensettinger? Var det DPS? Lurer fordi jeg er så dårlig på sånne ting selv, men jeg skulle gjerne ha fått hjelp til å lære å holde en samtale igang/på rett sett. Men hvordan og av hvem lærte du det? Anonymous poster hash: f310c...52f

Hei!

Jeg lærte det av min psykiater på nevrohabiliteringen.

Hun er nevrolog også.

Men jeg må legge til at starthjelpen og drahjelpen jeg fikk av henne på abc nivå ( om du skjønner hva jeg mener med det?) ang det sosiale og de mellommenneskelige relasjoner gjorde meg mer interessert og motivert til å både lære og etter hvert spurte jeg flere mennesker, og feks så på enkelte scener på TV. Som min psykiater hadde bedt meg se på, de forklarte ting bra, og det er lettere å se på mennesker på TV.

Det er ikke så lett å få med seg alt når man er ute for å gjøre ærend, da er man opptatt av det, og klarer ikke tenke på noe annet.

De er nok spesielt flinke på landets nevrohabiliteringer, fordi de har mange svært dårligfungerende som de gir tilbud til, og ofte må de snakke enkelt til disse gruppene. Jeg gikk aldri på DPS, for jeg skjønte ikke hva deres ikke- ord, betydde, de prøvde vel å kommunisere med kroppsspråk, og sånt forstår jeg ikke!! men på nevrohabiliteringen forstod de at jeg ikke kunne forstå det som mest sannsynlig er en form for avansert terapeutisk taushet, basert på kroppsspråk, den fungerer ikke på mennesker med autisme.

Til og med fastlegen som fikk høre om ikke-ordene til disse DPS psykologene ristet på hodet av det, sa min mann.

Så der var fastlegen enig med psykiaterne og klinikkoverlegen i spesialisthelsetjenesten.

Man hjelper ikke et menneske med autisme ved å be det snakke, hva skulle jeg si?

Jeg hadde ikke fått noe spørsmål? Ikke en gang et spørsmål jeg kunne svare vet ikke på.

Da satt jeg bare der og ble terrorisert av noen lyder, frustrasjonen økte, og skuffelsen var stor.

Det er en sånn gang da jeg fikk lyst til å bli voldelig, jeg ble etter tror jeg ca 35 min med terrorlyder av en klokke i et nakent rom som hadde et ubehagelig ekko, så frustrert at jeg fikk lyst å ta bordet, kaste det i veggen og holde meg for ørene. Sånt gjør jeg jo ikke, har aldri tenkt det før heller, og heldigvis forstod min mann og formidlet til fastlegen hvor forkommen og nedbrutt jeg var etter disse ca 45 min på DPS, med den terroristdamen.

Jeg skrev til henne etter noen år, hadde hatt diagnosen Asperger lenge, og var fornøyd og glad, da hadde jeg overskudd til å spørre de rett og slett hvorfor de terroriserte meg sånn? Hun svarte meg i en lang Mail, at hun var lei det opplevdes sånn, at hun hadde sittet og tenkt på Asperger syndrom, men at jeg sluttet så fort at videre diagnostisering for henne da ikke ble gjort.

Men så hadde hun visst tatt videreutdanning innen autismespekteret etter dette.

Jeg syns det var fint å få en oppklaring, hun mente altså ikke terroriserer meg med ikke- ord og den klokkelyden.

Jeg sa lite på den tiden, så måtte jo ha hjelp om jeg skulle snakket....

Jeg visste jeg var der for at de skulle fortelle meg hva som var annerledes med meg, da ble jeg frustrert over at de ikke sa noe.

Men heldigvis kom jeg fort til nevrohabiliteringen, der kan de mye om autisme, og leste det jeg skrev, diagnostiserte meg:-)

Og fulgte meg opp. I dag er jeg så lykkelig:-)

Tror du at du kan ha noe innenfor autismespekteret, så er spesialisthelsetjenesten og da nevrohabiliteringen stedet å søke utredning.

Jeg mener autisme er nokså tydelig etter noen samtaler med et menneske....

Men kompetansen om sånt på DPS og BUPer er dårlig.

Endret 16. mai 2015 av Madelenemie