Gå til innhold

Hvordan forholde seg til en med narcissistiske/psykopatiske trekk


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hahahaha! Er det mulig? Å, menn altså! :) Jeg fikk en gang en haug med selvhjelpsbøker for alt han syntes jeg burde gjøre noe med. Burde egentlig gitt ham billett til det der spaopplegget der man skal rusle rundt i taushet en hel weekend som takk, for han kunne aldri holde smella si. Kvakk, kvakk, kvakk!

*Skrattler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    21

  • Togli

    7

  • mariaflyfly

    6

  • Ayia

    6

Mest aktive i denne tråden

Takk for svar alle sammen! Jeg prøver å ta til meg alle rådene.

Og: helt enig i at man ikke skal slenge rundt seg med diagnoser. Men trekkene har han definitivt.

Han har vært deprimert lenge og gått til psykolog og drevet med mange damer bak min rygg i årevis og jugd meg opp i fjeset og latt meg sitte med alt ansvar og arbeid hjemme fordi han var psykisk nedfor. Jeg har følt ansvar for hans liv og helse, mens han slett ikke var alene med sine bekymringer når han dro til hytta alene fx.

Han prøvde å skyve all skyld på skilsmissen over på meg og prøvde å late som elskerinnen de siste 2-3 årene var ny bekjentskap som jeg drev han inn i armene på fordi jeg var så slem å ta opp spørsmålet om skilsmisse fordi jeg ikke orket å leve med alt ansvaret, bekymringene og underverdsettelse og kjeft. Men jeg lekte frøken detektiv og fant bevis på langvarig forhold.

Han satt i terapitime og sa at han ikke ville droppe denne nye, men ville heller ikke skilles. Ikke ennå. Han mente vi kunne bare ta en pause så vi fikk tenkt oss om.

Da jeg ikke ville det mente han at det var et negativt trekk ved meg at jeg hadde det så travelt med å ville skille meg og at han jo hadde ønsket fortsatt terapi!

Han har i årevis fortalt meg løgner om stygge ting venner av han har sagt om meg for å få meg til å føle meg mindreverdig og en som knapt fortjente denne mannen.

I følge hans selvbilde mente han at jeg var en slik one man girl som var så opphengt i han at jeg ikke engang ville klare å bli kåt på en annen mann enn han! Altså - hadde han sagt at jeg var så lojal at jeg ikke ville være utro mot han hadde jeg skjønt det. Men ikke klare å tenne på andre engang? Litt spesiell oppfatning av seg selv..

Og mye annet.. Kunne skrevet bok.

Mye av de tingene som gjør at han sliter, særlig følelsen av å ikke ha blitt elsket av moren sin som barn, er forferdelig trist og jeg synes oppriktig synd på han. Men han ser ut til å mene at jeg må unnskylde alt han har utsatt meg for fordi det var så synd på han.

Er det virkelig slik Nils Håvard? At psykiske problemer gjør det "lov" å påføre andre smerte?

Jeg skjønner at han i hodet sitt har en annen historie enn min. Det gjør ikke sviket mot meg noe mindre.

Trådstarter

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste råd: Se på deg selv også. Det kan være noe med deg som er med på å fyre opp under konflikten, selv om det tilsynelatende er han som er urimelig. Prøv å vær så ærlig med deg selv som overhodet mulig. Opptrer du selv fornufig og omtenksomt?

 

Vi har et slikt tilfelle i nærmiljøet nå, med et par det har vært mye fram og tilbake med. Hun har alltid vært en liten prinsessen på erten, og eksen blir beskyldt for å være sykelig sjalu, psykopat og mere til. At hun har vært involvert med flere og dermed gitt han all grunn til å være sjalu, ja, det glemmer hun visst, og det passer ikke inn i eventyret hennes hvor hun er den søte lille uskyldige og han er den slemme.

 

Nå har hun involvert seg med en langt yngre mann som ikke er helt god (blant annet vet jeg om en episode hvor en ungjente ble forsøkt presset til sex), reiser på ferier, bruker masse penger og plasserer bort barna stadig vekk, og eksen fortviler. Mangelen på bakkekontakt og dømmekraft er påfallende for oss andre, men hun ser det ikke selv. Slik hun ser situasjonen er det eksen som er vanskelig, men så enkelt er det ikke. I en god del tilfeller er det mye en selv kan gjøre annerledes, så går det seg lettere til.



Anonymous poster hash: edbd1...79d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg prøver å ta til meg alle rådene.

Og: helt enig i at man ikke skal slenge rundt seg med diagnoser. Men trekkene har han definitivt.

Han har vært deprimert lenge og gått til psykolog og drevet med mange damer bak min rygg i årevis og jugd meg opp i fjeset og latt meg sitte med alt ansvar og arbeid hjemme fordi han var psykisk nedfor. Jeg har følt ansvar for hans liv og helse, mens han slett ikke var alene med sine bekymringer når han dro til hytta alene fx.

Han prøvde å skyve all skyld på skilsmissen over på meg og prøvde å late som elskerinnen de siste 2-3 årene var ny bekjentskap som jeg drev han inn i armene på fordi jeg var så slem å ta opp spørsmålet om skilsmisse fordi jeg ikke orket å leve med alt ansvaret, bekymringene og underverdsettelse og kjeft. Men jeg lekte frøken detektiv og fant bevis på langvarig forhold.

Han satt i terapitime og sa at han ikke ville droppe denne nye, men ville heller ikke skilles. Ikke ennå. Han mente vi kunne bare ta en pause så vi fikk tenkt oss om.

Da jeg ikke ville det mente han at det var et negativt trekk ved meg at jeg hadde det så travelt med å ville skille meg og at han jo hadde ønsket fortsatt terapi!

Han har i årevis fortalt meg løgner om stygge ting venner av han har sagt om meg for å få meg til å føle meg mindreverdig og en som knapt fortjente denne mannen.

I følge hans selvbilde mente han at jeg var en slik one man girl som var så opphengt i han at jeg ikke engang ville klare å bli kåt på en annen mann enn han! Altså - hadde han sagt at jeg var så lojal at jeg ikke ville være utro mot han hadde jeg skjønt det. Men ikke klare å tenne på andre engang? Litt spesiell oppfatning av seg selv..

Og mye annet.. Kunne skrevet bok.

Mye av de tingene som gjør at han sliter, særlig følelsen av å ikke ha blitt elsket av moren sin som barn, er forferdelig trist og jeg synes oppriktig synd på han. Men han ser ut til å mene at jeg må unnskylde alt han har utsatt meg for fordi det var så synd på han.

Er det virkelig slik Nils Håvard? At psykiske problemer gjør det "lov" å påføre andre smerte?

Jeg skjønner at han i hodet sitt har en annen historie enn min. Det gjør ikke sviket mot meg noe mindre.

Trådstarter

Anonymous poster hash: 54682...fea

Psykiske problemer gir ingen rett til å påføre andre smerte. Du har all mulig grunn til å føle deg tråkka på når han har holdt det gående på denne måten i så lang tid.

Dessverre er det slik at dersom man forteller en ganske ekstrem historie, så får man fort motreaksjoner av typen "du har nok bidratt du også" osv. Derfor håper jeg du har noen få personer du kan dele dine erfaringer med men at du generelt sett "holder deg for god" til å prate om dette offentlig ( dvs. til felles venner etc.). Du tjener mye i lengden på å holde konflikten utenfor det offentlige rom, ikke minst av hensyn til felles avkom.

Håper du får det bedre når flyttingen er gjennomført og du slipper å forholde deg til ham i det daglige. Håper også at du har en advokat som hjelper deg til å få det formelle på plass uten at det går med altfor mye energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt råd til: Du trenger tid alene etter det du skriver om. Du må lære å stå på egne bein igjen. Jeg vil derfor bestemt fraråde deg å gå inn i noe nytt med det første, slik mange gjør etter den typen forhold.

 

Hun jeg skrev om over gjør akkurat samme feil igjen nå. Hun har funnet en hun tror er mye bedre enn eksen, og ser ikke at hun involverer seg med en som har en historie av å ikke behandle jenter bra. Det blir garantert drama det der også, når hun ikke lenger krangler med eksen og ser han nye med mer realistiske øyne.

 

Så vær alene, lær å lev alene i et år eller tre, og lær av det du har opplevd. Når slike forhold får pågå over tid så er det som oftest en lekse der for begge partene.



Anonymous poster hash: edbd1...79d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mitt beste råd: Se på deg selv også. Det kan være noe med deg som er med på å fyre opp under konflikten, selv om det tilsynelatende er han som er urimelig. Prøv å vær så ærlig med deg selv som overhodet mulig. Opptrer du selv fornufig og omtenksomt?

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Når det gjelder _innholdet_ i det vi skal avtale osv har jeg absolutt kommer med ærlige redelige forslag. Jeg har ikke noe som helst ønske om å lure fra han noe, verken av penger, ting, spm om barnefordeling og samvær, bidrag osv.

Det som han nok synes er fælt ved min oppførsel er at jeg har vært klar og tydelig overfor han hvor jeg mener hovedansvaret for skilsmissen ligger, og jeg har sagt en del Pauli ord om hva jeg mener om det han har gjort og hvordan jeg har hatt det.

Han misliker det sterkt og sier at bare jeg slutter p være bitter vil jeg forstå at dette ikke er svart-hvitt. (Altså utroskap og løgner over lang tid.)

Jeg vet ikke om hans reaksjon her skyldes at det er vondt å leve med at de valgene han har tatt har ødelagt familien, eller om han virkelig mener at handlingene og valgene hans er unnskyldelige fordi han selv hadde problemer og derfor "fortjente" å gjøre det han gjorde.

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykiske problemer gir ingen rett til å påføre andre smerte. Du har all mulig grunn til å føle deg tråkka på når han har holdt det gående på denne måten i så lang tid.

Dessverre er det slik at dersom man forteller en ganske ekstrem historie, så får man fort motreaksjoner av typen "du har nok bidratt du også" osv. Derfor håper jeg du har noen få personer du kan dele dine erfaringer med men at du generelt sett "holder deg for god" til å prate om dette offentlig ( dvs. til felles venner etc.). Du tjener mye i lengden på å holde konflikten utenfor det offentlige rom, ikke minst av hensyn til felles avkom.

Håper du får det bedre når flyttingen er gjennomført og du slipper å forholde deg til ham i det daglige. Håper også at du har en advokat som hjelper deg til å få det formelle på plass uten at det går med altfor mye energi.

Jeg skjønner veldig godt det du sier om ikke å fortelle. Men jeg har selv vært fryktelig langt nede etter et psykoraid han utsatte meg for før jeg fant ut hva som faktisk hadde skjedd. Det har vært god terapi å snakke og få trøst og oppmuntring fra venner. Men det er mine venner da. Jeg har holdt maska i flere år av misforstått lojalitet til denne mannen fordi jeg trodde sannheten om hans liv var en annen enn jeg trodde. Kan nok ha blitt litt ketchupeffekt i den første tiden.

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg.  Mange merkelige mannfolk der ute  <_<

Tror egentlig det er ganske jevnt fordelt, bare for å ha sagt det ;) Har sett mye rart på kvinnfolkfronten også.......... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder _innholdet_ i det vi skal avtale osv har jeg absolutt kommer med ærlige redelige forslag. Jeg har ikke noe som helst ønske om å lure fra han noe, verken av penger, ting, spm om barnefordeling og samvær, bidrag osv.

Det som han nok synes er fælt ved min oppførsel er at jeg har vært klar og tydelig overfor han hvor jeg mener hovedansvaret for skilsmissen ligger, og jeg har sagt en del Pauli ord om hva jeg mener om det han har gjort og hvordan jeg har hatt det.

Han misliker det sterkt og sier at bare jeg slutter p være bitter vil jeg forstå at dette ikke er svart-hvitt. (Altså utroskap og løgner over lang tid.)

Jeg vet ikke om hans reaksjon her skyldes at det er vondt å leve med at de valgene han har tatt har ødelagt familien, eller om han virkelig mener at handlingene og valgene hans er unnskyldelige fordi han selv hadde problemer og derfor "fortjente" å gjøre det han gjorde.

Anonymous poster hash: 54682...fea

 

Det er veldig frustrerende når det er så fastlåst og man ikke føler seg forstått.

 

Jeg sier til deg som jeg sa til ei venninne. Hvis du vil noen vei må du være smart i måten du kommuniserer på.

 

Eksen til venninna mi gjorde det vanskelig for henne i jobbsammenheng. Dette var bare toppen på kransekaka etter ca samme historie som du forteller her, så needless to say - hun var allerede ganske såra og sinna. Hun prøvde å komme i dialog med han stadig vekk, men han trivdes utmerket med å være 5 år. Trenerte og gjorde seg vanskelig, gjemte seg bak ei ny dame og stod i.

 

Det hun gjorde var:  

 

1) Hun ga han beskjed om at hvis han ikke ville være voksen så synd for han, men hun kom til å gjøre som hun hadde tenkt uansett. Ingen spørsmål, bare en bestemt ytring. Han svarte med en gang, for første gang på måneder.

 

2) Hun svelget all stolthet og sa noe sånn som: "Dette skal kunne fungere for oss begge. Vi skal begge kunne ha det bra i framtiden, og da må vi samarbeide. Vi har samarbeidet så godt tidligere. Vi burde få det til nå også." Han, som var livredd for at sannheten om han skulle komme ut, grep sjansen med begge hendene og svarte med en gang. What's in it for me-orienteringen til slike menn er noe du kan spille på. De responderer ikke på moral eller ønske om forståelse og rettferdighet.

 

Forvent også at han kommer til å gå inn i et nytt forhold fortere enn svint. Vær ikke like dum du.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samle på all kommunikasjon mellom dere på mail og sms - og la ham få vite at du har kopier av all korrespondanse mellom dere. Da viser du at du er sterk og ikke lar deg kue. Jeg vet det er fryktelig tungt og vanskelig når man kjenner på at samarbeidet ikke går så knirkefritt som man skulle tro..... Man blir litt handlingslamma og greier ikke å slappe av. Det er kjempeenkelt å sitte som utenforstående og mene at man ikke bør ta seg nær av slikt, men er man i situasjonen selv så er det utrolig tøft! Det gjelder å holde hodet kaldt, vite at man samler på all skriftlig korrespondanse og vite at man selv gjør det rette - så kan man ikke gjøre annet enn å vente på at "idioten" skal skjerpe seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samle på all kommunikasjon mellom dere på mail og sms - og la ham få vite at du har kopier av all korrespondanse mellom dere. Da viser du at du er sterk og ikke lar deg kue. Jeg vet det er fryktelig tungt og vanskelig når man kjenner på at samarbeidet ikke går så knirkefritt som man skulle tro..... Man blir litt handlingslamma og greier ikke å slappe av. Det er kjempeenkelt å sitte som utenforstående og mene at man ikke bør ta seg nær av slikt, men er man i situasjonen selv så er det utrolig tøft! Det gjelder å holde hodet kaldt, vite at man samler på all skriftlig korrespondanse og vite at man selv gjør det rette - så kan man ikke gjøre annet enn å vente på at "idioten" skal skjerpe seg ;)

 

Det med å la han vite at hun har kopier kan dessverre også virke som en effektiv kommunikasjonsstopper, slik det gjorde for venninna mi. Han protesterte med å nekte å si noe som helst. Da kommer man ikke langt i samarbeidet.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Det med å la han vite at hun har kopier kan dessverre også virke som en effektiv kommunikasjonsstopper, slik det gjorde for venninna mi. Han protesterte med å nekte å si noe som helst. Da kommer man ikke langt i samarbeidet.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

 

Ja, jeg ser den.... men har man barn sammen, så MÅ man kommunisere på en eller annen måte. Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket null kommunikasjon framfor hetsende kommunikasjon.... Da vet man iallefall hva man har å forholde seg til :/

 

Jeg tror ikke hun bør la det virke som en "trussel" at hun samler på all skriftlig info. Jeg tenker at det beste er at hun bare lar ham forstå at hun har "bevis". Hvis han feks. nekter på noe via sms, så gjør hun ham oppmerksom på hva de før har avtalt pr sms ved å sende ham kopi av tidligere melding.

Endret av Togli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig det er ganske jevnt fordelt, bare for å ha sagt det ;) Har sett mye rart på kvinnfolkfronten også.......... :P

Ja jeg tror også det er nokså jevnt fordelt, men ikke i dette ekteskapet da. ;)

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser den.... men har man barn sammen, så MÅ man kommunisere på en eller annen måte. Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket null kommunikasjon framfor hetsende kommunikasjon.... Da vet man iallefall hva man har å forholde seg til :/

 

Jeg tror ikke hun bør la det virke som en "trussel" at hun samler på all skriftlig info. Jeg tenker at det beste er at hun bare lar ham forstå at hun har "bevis". Hvis han feks. nekter på noe via sms, så gjør hun ham oppmerksom på hva de før har avtalt pr sms ved å sende ham kopi av tidligere melding.

 

Hun har bare ingen kontroll over hvordan han oppfatter den typen informasjon. Han kan tolke det som en trussel uansett hvor grundig hun poengterer intensjonen sin, og da er de like langt.

 

Min venninne sendte også slike kopier, men det hjelper ikke med sånne. De har to interesser, seg selv og seg selv. "What's in it for me". De driter i hva man har blitt enig om, og de driter i hva de har sagt tidligere. Nå er nå.

 

Dynamikken er: Hun prøver å appellere til fornuft og samvittighet, og han driter i det. Hun fortsetter å kjefte, trygle og appellere til fornuft. Av og til er også han litt velvillig. Hun oppfatter dette som at kjeftingen og tryglingen hjalp til slutt, selv om det ikke har noen sammenheng. Dermed tyr hun til samme strategi neste gang, og han fortsetter å drite i det.

 

Cluet er å bryte med dette, svelge all stolthet og glemme håpet om at han en gang skal innrømme sine feil og forstå henne.

 

Venninna mi skrev et forsoningsbrev til han. Brev, for å bryte med deres vanlige kommunikasjonsform og dermed øke sjansen for å få hans oppmerksomhet. Hun ordla seg meget diplomatisk. Hun beklaget sin oppførsel, og skrev at de begge hadde gjort sitt beste. Hun mente det ikke, men å smøre han var hennes siste utvei. Det hjalp!

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig frustrerende når det er så fastlåst og man ikke føler seg forstått.

Jeg sier til deg som jeg sa til ei venninne. Hvis du vil noen vei må du være smart i måten du kommuniserer på.

Eksen til venninna mi gjorde det vanskelig for henne i jobbsammenheng. Dette var bare toppen på kransekaka etter ca samme historie som du forteller her, så needless to say - hun var allerede ganske såra og sinna. Hun prøvde å komme i dialog med han stadig vekk, men han trivdes utmerket med å være 5 år. Trenerte og gjorde seg vanskelig, gjemte seg bak ei ny dame og stod i.

Det hun gjorde var:

1) Hun ga han beskjed om at hvis han ikke ville være voksen så synd for han, men hun kom til å gjøre som hun hadde tenkt uansett. Ingen spørsmål, bare en bestemt ytring. Han svarte med en gang, for første gang på måneder.

2) Hun svelget all stolthet og sa noe sånn som: "Dette skal kunne fungere for oss begge. Vi skal begge kunne ha det bra i framtiden, og da må vi samarbeide. Vi har samarbeidet så godt tidligere. Vi burde få det til nå også." Han, som var livredd for at sannheten om han skulle komme ut, grep sjansen med begge hendene og svarte med en gang. What's in it for me-orienteringen til slike menn er noe du kan spille på. De responderer ikke på moral eller ønske om forståelse og rettferdighet.

Forvent også at han kommer til å gå inn i et nytt forhold fortere enn svint. Vær ikke like dum du.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Jeg er helt enig i at mye kan vinnes på måten man kommuniserer på. Og kanskje hadde ting vært lettere for meg hvis jeg ikke hadde vært sint og sagt klart fra hva jeg mente om han, men slik som det har vært har det vært umulig.

Og til dette om nytt forhold: uansett hvordan bruddet er så kan det alltid være en risiko for at man velger "feil" fordi man risikerer å vektlegge for mye de sidene ved en ny som man savnet ved den gamle. Jeg har ingen planer om å lage profil på datingside med det første, men innrømmer glatt at jeg nyter den oppmerksomhet som jeg har fått fra menn den siste tiden. Utrolig delig å være i vinden igjen etter lang tids underverdsettelse i ekteskapet. Så flørting og moro - here I come! :)

Men egentlig skjønner jeg ikke hvorfor utenforstående skal være så kjappe på å si at man ikke må starte noe nytt. At man må vente i årevis. Tåpelig å skulle gå glipp av "den rette" bare fordi han skulle dukke opp kort tid etter en separasjon. Ting skjer når det skjer.

Og samtidig som mange ser ut til å mene at dette er et slags alfa og omegaråd man må gi nyseparerte så er det jo er faktum at mange "tjuvstarter". Hva med dem da?

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hun har bare ingen kontroll over hvordan han oppfatter den typen informasjon. Han kan tolke det som en trussel uansett hvor grundig hun poengterer intensjonen sin, og da er de like langt.

 

Min venninne sendte også slike kopier, men det hjelper ikke med sånne. De har to interesser, seg selv og seg selv. "What's in it for me". De driter i hva man har blitt enig om, og de driter i hva de har sagt tidligere. Nå er nå.

 

Dynamikken er: Hun prøver å appellere til fornuft og samvittighet, og han driter i det. Hun fortsetter å kjefte, trygle og appellere til fornuft. Av og til er også han litt velvillig. Hun oppfatter dette som at kjeftingen og tryglingen hjalp til slutt, selv om det ikke har noen sammenheng. Dermed tyr hun til samme strategi neste gang, og han fortsetter å drite i det.

 

Cluet er å bryte med dette, svelge all stolthet og glemme håpet om at han en gang skal innrømme sine feil og forstå henne.

 

Venninna mi skrev et forsoningsbrev til han. Brev, for å bryte med deres vanlige kommunikasjonsform og dermed øke sjansen for å få hans oppmerksomhet. Hun ordla seg meget diplomatisk. Hun beklaget sin oppførsel, og skrev at de begge hadde gjort sitt beste. Hun mente det ikke, men å smøre han var hennes siste utvei. Det hjalp!

Anonymous poster hash: edbd1...79d

 

Man må nok helt sikkert se an hvem man har med å gjøre... Jeg kjenner en som hele tiden jenka seg, og der eksen tilslutt tok som en selvfølge at han skulle få det som han ville. Han tok "makta" og ble ikke grei før den dagen han opplevde at hun faktisk også begynte å stille krav og være litt "egoistisk". Dette var dog ingen "psykopatisk" eks, men sikkert en ganske "normal" part i et tidligere forhold med felles barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samle på all kommunikasjon mellom dere på mail og sms - og la ham få vite at du har kopier av all korrespondanse mellom dere. Da viser du at du er sterk og ikke lar deg kue. Jeg vet det er fryktelig tungt og vanskelig når man kjenner på at samarbeidet ikke går så knirkefritt som man skulle tro..... Man blir litt handlingslamma og greier ikke å slappe av. Det er kjempeenkelt å sitte som utenforstående og mene at man ikke bør ta seg nær av slikt, men er man i situasjonen selv så er det utrolig tøft! Det gjelder å holde hodet kaldt, vite at man samler på all skriftlig korrespondanse og vite at man selv gjør det rette - så kan man ikke gjøre annet enn å vente på at "idioten" skal skjerpe seg ;)

Ja man kjenner best hvor skoen trykker den som har den på.

Det har vært veldig fint å få støtte fra andre skilte faktisk, selv om deres story er annerledes enn min. De har likevel en helt annen erfaring enn mange andre og skjønner at det er tøft å skilles uansett.

Dvs jeg har fått massiv støtte også fra gifte venner og venninner, eller single, blant de vennene som står meg nære og kjenner meg og vet hva jeg står for.

Men er man utenfor denne kretsen er det en markant forskjell faktisk. Disse folka får selvsagt ikke høre detaljene, men mer perifere skilte folk vil lettere gi trøstende ord også om de bare får høre "vi skal skilles" enn andre.

Tenker jo litt gjennom hvordan jeg selv eventuelt har vært overfor andre tidligere.

Anonymous poster hash: 54682...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...