Hvordan forholde seg til en med narcissistiske/psykopatiske trekk

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at mye kan vinnes på måten man kommuniserer på. Og kanskje hadde ting vært lettere for meg hvis jeg ikke hadde vært sint og sagt klart fra hva jeg mente om han, men slik som det har vært har det vært umulig.

Og til dette om nytt forhold: uansett hvordan bruddet er så kan det alltid være en risiko for at man velger "feil" fordi man risikerer å vektlegge for mye de sidene ved en ny som man savnet ved den gamle. Jeg har ingen planer om å lage profil på datingside med det første, men innrømmer glatt at jeg nyter den oppmerksomhet som jeg har fått fra menn den siste tiden. Utrolig delig å være i vinden igjen etter lang tids underverdsettelse i ekteskapet. Så flørting og moro - here I come!

Men egentlig skjønner jeg ikke hvorfor utenforstående skal være så kjappe på å si at man ikke må starte noe nytt. At man må vente i årevis. Tåpelig å skulle gå glipp av "den rette" bare fordi han skulle dukke opp kort tid etter en separasjon. Ting skjer når det skjer.

Og samtidig som mange ser ut til å mene at dette er et slags alfa og omegaråd man må gi nyseparerte så er det jo er faktum at mange "tjuvstarter". Hva med dem da?

Anonymous poster hash: 54682...fea

 

Det var ikke lett for venninna mi heller, og hun hadde sine glipper hvor hun kjeftet han opp etter noter, men hun skjønte til slutt at hun kom lengst med å være diplomatisk. Sa det han ville høre, smurte han, reddet egoet hans. Aller helst ville hun spy når hun så han, men hun svelget stoltheten og greide til og med å oppholde seg i samme rom som han på jobb. Det hører med til historien at han prøvde seg på henne etter noen dager. Han var jo så ulykkelig med den nye dama, stakkars.

 

Ja, det er ofte sånn at man bare ser i den nye det eksen manglet, og så blir man blind for helheten. Så er det noe med at man vil bevise for seg selv at man selv er uskyldig og alt var eksens feil, og et forhold til en ny mann, raskt, blir et ledd i denne bevisførselen som man fører både ovenfor seg selv, eksen og omverdenen. Spørsmålet er bare: Hva så, hvis det samme gjentar seg? Noe det ofte gjør. Dessuten: Hvor raskt er det realistisk å fordøye det gamle forholdet?

 

Det finnes mange "den rette" der ute. Han som "tilfeldigvis" dukker opp like etter en separasjon er som oftest bare en enkel utvei fra det arbeidet man trenger å gjøre med seg selv. Jeg har merket at dette rushet inn i et nytt forhold oftere skjer med de som er redd for å være alene, har hatt mange samboere tidligere, sliter med psykisk sykdom type personlighetsproblematikk, eventuelt bare er noe dramatiserende og umodne. Argumentene er akkurat som dine, og jeg har aldri sett det gå bra. Det er uvurderlig å bli selvstendig og lære seg å leve litt alene. Særlig når man har barn. Livet er så mye mer enn menn og forhold, får jeg lyst til å si til disse. Likevel har de alle en urokkelig tro på at denne gangen skal det gå bra. Selv i tilfellene der den nye flammen har en lang historie av tilsvarende svik mot damer som de selv har blitt utsatt for.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

[Dorthe]

Tror egentlig det er ganske jevnt fordelt, bare for å ha sagt det Har sett mye rart på kvinnfolkfronten også..........

men jeg har ikke hatt noen kvinnelig samboer  Jeg tror ikke jeg har sett noen av venninnene mine virkelig psyke ut noen av mennene de har hatt et forhold til over lengre tid.

[AnonymBruker]

Det var ikke lett for venninna mi heller, og hun hadde sine glipper hvor hun kjeftet han opp etter noter, men hun skjønte til slutt at hun kom lengst med å være diplomatisk. Sa det han ville høre, smurte han, reddet egoet hans. Aller helst ville hun spy når hun så han, men hun svelget stoltheten og greide til og med å oppholde seg i samme rom som han på jobb. Det hører med til historien at han prøvde seg på henne etter noen dager. Han var jo så ulykkelig med den nye dama, stakkars.

Ja, det er ofte sånn at man bare ser i den nye det eksen manglet, og så blir man blind for helheten. Så er det noe med at man vil bevise for seg selv at man selv er uskyldig og alt var eksens feil, og et forhold til en ny mann, raskt, blir et ledd i denne bevisførselen som man fører både ovenfor seg selv, eksen og omverdenen. Spørsmålet er bare: Hva så, hvis det samme gjentar seg? Noe det ofte gjør. Dessuten: Hvor raskt er det realistisk å fordøye det gamle forholdet?

Det finnes mange "den rette" der ute. Han som "tilfeldigvis" dukker opp like etter en separasjon er som oftest bare en enkel utvei fra det arbeidet man trenger å gjøre med seg selv. Jeg har merket at dette rushet inn i et nytt forhold oftere skjer med de som er redd for å være alene, har hatt mange samboere tidligere, sliter med psykisk sykdom type personlighetsproblematikk, eventuelt bare er noe dramatiserende og umodne. Argumentene er akkurat som dine, og jeg har aldri sett det gå bra. Det er uvurderlig å bli selvstendig og lære seg å leve litt alene. Særlig når man har barn. Livet er så mye mer enn menn og forhold, får jeg lyst til å si til disse. Likevel har de alle en urokkelig tro på at denne gangen skal det gå bra. Selv i tilfellene der den nye flammen har en lang historie av tilsvarende svik mot damer som de selv har blitt utsatt for.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

Mitt hovedpoeng er vel at du ikke kan skjære alle over en kam, og i særdeleshet ikke på bakgrunn av erfaring med én "crazy"

(?) venninne.

Hos oss har jo han allerede kjæreste. Det kan jo hende det varer lenge nå som vi skilles, selv om han i våres ville beholde begge inntil han fikk tenkt seg om.. Så 2-3 år var da ihvertfall ikke lang nok tid til å vite om han ville ha henne. Men han har ihvertfall en som vasker klærne hans og ordner mat og kos, så han beholder henne vel inntil videre vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 54682...fea

[AnonymBruker]

men jeg har ikke hatt noen kvinnelig samboer Jeg tror ikke jeg har sett noen av venninnene mine virkelig psyke ut noen av mennene de har hatt et forhold til over lengre tid.

Nei jeg kjenner vel heller ikke noe til det. Noen som har friket ut under skilsmissen og kanskje vært bitter og småcrazy lenge etterpå. Men ikke under ekteskapet.

TS

Anonymous poster hash: 54682...fea

[Togli]

Ja man kjenner best hvor skoen trykker den som har den på.

Det har vært veldig fint å få støtte fra andre skilte faktisk, selv om deres story er annerledes enn min. De har likevel en helt annen erfaring enn mange andre og skjønner at det er tøft å skilles uansett.

Dvs jeg har fått massiv støtte også fra gifte venner og venninner, eller single, blant de vennene som står meg nære og kjenner meg og vet hva jeg står for.

Men er man utenfor denne kretsen er det en markant forskjell faktisk. Disse folka får selvsagt ikke høre detaljene, men mer perifere skilte folk vil lettere gi trøstende ord også om de bare får høre "vi skal skilles" enn andre.

Tenker jo litt gjennom hvordan jeg selv eventuelt har vært overfor andre tidligere.

Anonymous poster hash: 54682...fea

Man lærer mye av å skilles Det er en "ny verden" man rett og slett ikke skjønte så mye av før man kom i samme situasjon selv.. Mange såra følelser og vanskelig å holde hodet kaldt - iallefall for den som ble "svikta"..forståelig at det blir sånn... Det sies at det som regel tar ca 5-7 år før de tidligere ektefellene blir venner igjen... Ikke akkurat noen trøst nå, men....

[Togli]

men jeg har ikke hatt noen kvinnelig samboer  Jeg tror ikke jeg har sett noen av venninnene mine virkelig psyke ut noen av mennene de har hatt et forhold til over lengre tid.

Men jeg har! (ikke kvinnelig samboer, men sett utpsyking fra kvinner ) - Du aner ikke hvor utspekulerte enkelte kvinner kan være! Jeg har rett og slett vært målløs mer enn en gang

 

Jeg tror allikevel muligens at flere kvinner enn menn greier å holde hodet kaldt i en slik setting. Den ene grunnen kan være at det jo er flere kvinner som bryter ut av ekteskapet enn menn, men det kan kanskje også ha noe med at kanskje flere kvinner enn menn er ekstra påpasselige med å sette barna først ved et samlivsbrudd? Sier ikke at dette gjelder alle, men jeg tror muligens endel mødre har et mer iboende omsorgsgen overfor sine barn enn det far har.. Se bare på alle fedre som rett og slett flytter langt bort fra barna sine ved et samlivsbrudd. Tror det er meget få kvinner som greier dette...

[Nicklusheletida]

På bakgrunn av alt som har skjedd frykter jeg at min fraseparerte mann har slike trekk. Det er problemer med nesten alt vi skal avtale og forholde oss til i forbindelse med oppgjøret, barnefordeling osv. Vi har hatt bistand fra advokater, men han må likevel komme på banen selv også.

Jeg er dypt fortvilet og blir veldig engstelig for hva jeg sier, når jeg sier det og på hvilken måte det sies. Jeg har prøvd å forholde meg til han som en det går an å snakke med. Han prøver å manipulere hele tiden. Mulig han er ekstra frustrert fordi han ikke klarer det lenger? Det har omsider gått opp for meg at han har gjort det MYE under ekteskapet.

Hva hvis jeg setter ultimatum og sier han må svare på X innen en bestemt frist og han drøyer, finner på nye ting osv? Dette fører jo bare til ytterligere trenering.. Jeg blir så fortvilet.

Hvordan bør jeg forholde meg slik at han ikke kryper under huden på meg og gjør meg stresset og engstelig? Hvordan bør jeg forholde meg til trenering osv?

Anonymous poster hash: 54682...fea

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette, bortsett fra at vi ikke har brukt advokater.

[AnonymBruker]

Mitt hovedpoeng er vel at du ikke kan skjære alle over en kam, og i særdeleshet ikke på bakgrunn av erfaring med én "crazy"

(?) venninne.

Hos oss har jo han allerede kjæreste. Det kan jo hende det varer lenge nå som vi skilles, selv om han i våres ville beholde begge inntil han fikk tenkt seg om.. Så 2-3 år var da ihvertfall ikke lang nok tid til å vite om han ville ha henne. Men han har ihvertfall en som vasker klærne hans og ordner mat og kos, så han beholder henne vel inntil videre vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 54682...fea

 

Ingenting crazy med henne, men historien hennes er ganske lik din med unntak av at de ikke var gift, og derfor ga jeg deg samme råd som de hun har hatt god nytte av.

 

Det er ikke uvanlig at sånne menn har mange kjærester på en gang eller hopper fra kjæreste til kjæreste. Det fine er at man kan velge sunnere alternativer for seg selv, selv om eksen fortsatt vil være usunn og umoden. Man trenger tid på å fordøye slike forhold. Det tjener du på i lengden.

Anonymous poster hash: edbd1...79d

[laban]

Men han har ihvertfall en som vasker klærne hans og ordner mat og kos, så han beholder henne vel inntil videre vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 54682...fea

Haha, jeg sier alltid at en hovedårsak til at menn er så raske til å gå inn i nye forhold, selv i tilfeller der bruddet skjer (delvis) fordi familielivet har blitt for mye mas og plikter for dem og de helst vil være i fred, er at de ikke kan vaskemaskinen ordentlig.

Jeg sier det mest på tull, men ikke bare...

[AnonymBruker]

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette, bortsett fra at vi ikke har brukt advokater.

Ja, jeg har lest en del om deg og skjønt at du også har hatt litt av hvert å stri med.

Anonymous poster hash: 54682...fea

[AnonymBruker]

Haha, jeg sier alltid at en hovedårsak til at menn er så raske til å gå inn i nye forhold, selv i tilfeller der bruddet skjer (delvis) fordi familielivet har blitt for mye mas og plikter for dem og de helst vil være i fred, er at de ikke kan vaskemaskinen ordentlig.

Jeg sier det mest på tull, men ikke bare...

Ja er nok mye det praktiske ved det å ha partner.

Anonymous poster hash: 54682...fea