Mobbing og forebygging

[AnonymBruker]

De har blitt mer bevisst i skolen og helsevesenet nå ang. mobbing og forebygging av det, men føler det blir for mye fokusert på de svake... dvs de som kan bli utsatt for mobbing. Er man stille og beskjeden og ikke tør å si fra (som jeg en gang var) så blir man lett en hakkekylling... 

og da er det selvsagt viktig å styrke disse så de får bedre selvtillit og blir mer for seg, men samtidig bør man også forebygge oppførselen til de som mobber. 
Det er ikke akseptabel oppførsel og egentlig ikke normal oppførsel! 

Jeg føler at en som mobber i barnealder er fremtidens psykopat. Hvordan vil han behandle sin kone? Vil han verbalt trakassere henne og slå henne helseløs, slik han gjorde med sine mobbeofre som liten? Det er meget viktig å ta tak i mobberne også. Ikke minst at de skal flytte skole, ikke mobbeofferet, som er den uskyldige part... dersom problemene blir for ille. 
Og man bør se på forholdene på skolen, man blir ikke stille og beskjeden pga problemer hjemme, dette er bare mennesketypen, og uansett hvor mye kursing en får, så er det dette som er ens personlighet, ofte var mor/far også veldig sjenert... og det trenger ikke være grunn til å kartlegge problemer hjemme. Man bør heller fokusere på at barne får god sosial trening, og at de voksne på skole/barnehage ser barna og hjelper til med å slå sammen barna så de finner tonen. 
Jeg vet godt, at spesielt jenter, er flinke til å utestenge andre av ulike grunner. Det kan være nok at du har feil farge på genser. Dette må lærerne se. Om noen går alene, så vil de som oftest ikke det, men når man føler seg avvist har man angst for å bli avvist igjen og tør ikke spørre om å leke... 

Læreren min sa jeg måtte ha med hoppetau og strikk og spørre de andre om de ville leke, jeg gjorde så, men turte ikke spørre... så jeg stod der og så dum ut mens jeg ventet på at noen ville leke.

Anonymous poster hash: a4607...849

[stjernestøv]

 

De har blitt mer bevisst i skolen og helsevesenet nå ang. mobbing og forebygging av det, men føler det blir for mye fokusert på de svake... dvs de som kan bli utsatt for mobbing. Er man stille og beskjeden og ikke tør å si fra (som jeg en gang var) så blir man lett en hakkekylling... 

og da er det selvsagt viktig å styrke disse så de får bedre selvtillit og blir mer for seg, men samtidig bør man også forebygge oppførselen til de som mobber. 

Det er ikke akseptabel oppførsel og egentlig ikke normal oppførsel! 

Jeg føler at en som mobber i barnealder er fremtidens psykopat. Hvordan vil han behandle sin kone? Vil han verbalt trakassere henne og slå henne helseløs, slik han gjorde med sine mobbeofre som liten? Det er meget viktig å ta tak i mobberne også. Ikke minst at de skal flytte skole, ikke mobbeofferet, som er den uskyldige part... dersom problemene blir for ille. 

Og man bør se på forholdene på skolen, man blir ikke stille og beskjeden pga problemer hjemme, dette er bare mennesketypen, og uansett hvor mye kursing en får, så er det dette som er ens personlighet, ofte var mor/far også veldig sjenert... og det trenger ikke være grunn til å kartlegge problemer hjemme. Man bør heller fokusere på at barne får god sosial trening, og at de voksne på skole/barnehage ser barna og hjelper til med å slå sammen barna så de finner tonen. 

Jeg vet godt, at spesielt jenter, er flinke til å utestenge andre av ulike grunner. Det kan være nok at du har feil farge på genser. Dette må lærerne se. Om noen går alene, så vil de som oftest ikke det, men når man føler seg avvist har man angst for å bli avvist igjen og tør ikke spørre om å leke... 

Læreren min sa jeg måtte ha med hoppetau og strikk og spørre de andre om de ville leke, jeg gjorde så, men turte ikke spørre... så jeg stod der og så dum ut mens jeg ventet på at noen ville leke.

Anonymous poster hash: a4607...849

 

Du har skrevet mye bra her, trist at barn blir mobbet.