Gå til innhold

Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem


Lena From

Anbefalte innlegg

Hei jeg er en kvinne i slutten av tyveårene som har diagnosen ADHD og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg ble satt i fosterhjem da jeg var ti år av barnevernet og ble derfor sett på som et problembarn gjennom hele oppveksten. Jeg ville bare hjem til mine foreldre og gråt hver kveld. Min biologiske foreldre hadde god råd og jeg fikk alt jeg pekte på og fikk gjøre akkurat som jeg ville helt til jeg ble plassert i dette fosterhjemmet hvor det var klare grenser med tanke på leggetider, måltider og jeg fikk ikke lenger spise så mye søtsaker som jeg bare ville. Dette gjorde meg fryktelig sint og rasende, jeg ville jo bare hjem til luksuslivet og friheten. Til tross for en veldig vanskelig ungdomstid har jeg klart få tatt meg høyere utdanning (master i farmasi). Men jeg sliter sånn med sinne i forhold til autoritetspersoner og har derfor røket uklar med de fleste arbeidsgivere. Ved jobbmiddager har det ofte endt med at jeg har slengt et rødvinsglass i tryne på en av sjefene ved opphissende diskusjoner. En annen gang ble jeg så sint på en dørvakt på byen at jeg kastet en råtten tomat i trynet på han for deretter å smelle til før jeg løp for harde livet fra han. Har selvfølgelig vært mye i kontakt med psykiatrien opp igjennom årene og klarer ikke lenger å telle mine terapeuter. Det ender nesten alltid med at jeg førfører de mannlige terapeutene mine og av og til ender det med sex. Men det er ikke det jeg egentlig ønsker men det bare blir sånn. Den første autoritetspersonen jeg forførte var en nyutdannet mannlig barnevernspedagog da jeg var 17 år og under observasjon/ tilsyn av han den ettermiddagen/kvelden. Han ville først ikke si hvor gammel han var, men etter mye masing fikk jeg ut av han at han var 27 år. Han var opprinnelig fra Syria, men var kommet til Norge som barn og det virket derfor som om han hadde vestlige verdier. På den tiden var jeg ekstremt veltrent og hadde de rette formene var solbrun og hadde langt lyst hår. Han forsøkte til å begynne med å overse min flørtende og forførende væremåte og forsøkte å sette tydelige grenser flere ganger, men jeg med min ADHD gav ikke opp og jo flere grenser han forsøkte å markere jo mere ivrig ble jeg. Til slutt begynte vi å småsloss, han tok tak i armen min la meg over fanget, dro av buksa og dansket meg hardt på rompa og sa at nå slutter du! Jeg begynte bare å le og kom meg løs og dyttet han mot veggen i selvforsvar. Etter det la han meg i bakken og holdt meg nede en stund og det nyttet ikke å kjempe imot. Da han slapp taket og jeg så opp på han skjedde det noe magisk mellom oss. Jeg overtalte han til å kjøre oss ut på en strand, vi badet sammen og deretter smeltet vi sammen og jeg var ikke lenger jomfru. Det ble ikke noe mere forhold ut av det, men jeg hadde fått min første erfaring med å forføre en autoritets person, og har derfor fortsatt med det og ikke klart å stoppe. Jeg sliter i dag med et grenseløst sinne og de gangene jeg har forsøkt gruppeterapi har det alltid endt med at jeg har røket uklar med gruppeterapeuten, skriking og masse tårer. Jeg eksploderer hver gang noen forsøker å sette grenser og klarer da ikke å kontrollere følelsene mine. Jeg begynner snart å gi opp, jeg vil så gjerne ha hjelp, og jeg vet at jeg er destruktiv og gråter nesten hver kveld. Finnes det noen lengre innlegelse jeg kan få hvor jeg skriver under på at jeg aksepterer frivillig tvang. Veldig takknemmelig for er svar hilsen fortvilet og fredløs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 243
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lena From

    108

  • frosken

    36

  • AnonymBruker

    23

  • stjernestøv

    18

Jeg har ikke så mye tro på innleggelse (eller grupper) i ditt tilfelle, jeg tror du vil ha langt mer nytte av samtaleterapi over lang tid med en erfaren terapeut (evt kombinert med medisiner dersom det viser seg nødvendig). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke fosterhjemmet som har gjort deg slik, men heller de manglende grensene du hadde hjemme. Du er vant til å få det slik du vil og blir sint hvis du møter motstand. Det høres ut som om du har savnet grenser i livet ditt. Jeg tror du Kan ha nytte av gruppeterapi og evt individualterapi.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke fosterhjemmet som har gjort deg slik, men heller de manglende grensene du hadde hjemme. Du er vant til å få det slik du vil og blir sint hvis du møter motstand. Det høres ut som om du har savnet grenser i livet ditt. Jeg tror du Kan ha nytte av gruppeterapi og evt individualterapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det gjorde vondt da denne nyutdannede barnevernspedagogen la meg over fanget og dansket meg hardt på rompa. Det at jeg lo var for å late som om det ikke gjorde noe vondt, men i virkeligheten hadde jeg tårer i øyekroken. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at jeg kan ha blitt agressiv mot autoritetspersoner etter det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det gjorde vondt da denne nyutdannede barnevernspedagogen la meg over fanget og dansket meg hardt på rompa. Det at jeg lo var for å late som om det ikke gjorde noe vondt, men i virkeligheten hadde jeg tårer i øyekroken. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at jeg kan ha blitt agressiv mot autoritetspersoner etter det ?

Tror du virkelig at den episoden forårsaker alle dine vansker i forhold til autoriteter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Smerten etter daskingen gjorde meg ganske så sint, fikk litt røde merker etterpå og jeg tror at det er en av grunnene til at jeg er så sint i dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen uansett årsak fortjener å bli lagt over fanget!!!

 

Det er det heller ingen som sier, men det er ikke den episoden som er årsaken til alle dine problemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det var helt grusomt å bli tatt fra sine biologiske foreldre. Foreldre mine hadde til tider store rusproblemer, men de hadde jo nok penger og jeg fikk jo gjøre som jeg ville. Med hvilken rett har barnevernet til å bestemme hva som er best for det enkelte barn. Når man vil tilbake til sine foreldre og blir nektet det oppleves det som et gigantisk overgrep, og synes det er veldig rart at dere ikke forstår at dette nok er hovedårsaken til det fryktelige vanskelige livet som jeg har i dag. Jeg ble rett og slett rasende av all grensesettingen som barnevernet og mine fosterforeldre forsøke å utsette meg for.

Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

Det var helt grusomt å bli tatt fra sine biologiske foreldre. Foreldre mine hadde til tider store rusproblemer, men de hadde jo nok penger og jeg fikk jo gjøre som jeg ville. Med hvilken rett har barnevernet til å bestemme hva som er best for det enkelte barn. Når man vil tilbake til sine foreldre og blir nektet det oppleves det som et gigantisk overgrep, og synes det er veldig rart at dere ikke forstår at dette nok er hovedårsaken til det fryktelige vanskelige livet som jeg har i dag. Jeg ble rett og slett rasende av all grensesettingen som barnevernet og mine fosterforeldre forsøke å utsette meg for. Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Hei!

Jeg vet barnevernet gjør mange feil, jeg har selv erfart litt det motsatte, jeg ble anbefalt omplassert av en psykiater, men barnevernspedagoger forhindret det:-( jeg ville sannsynligvis fått et langt bedre liv i en stabil familie.

Kanskje var det feil å ta deg fra foreldrene dine, og at det er kilden til mange av dine problemer i dag tror jeg.

Det var også feil at voksne lot seg forføre av deg og utsatte deg for overgrep.

Så mange feil, på rekke og rad.

Nå som du er mer voksen, fins det nok hjelp, men kanskje må du både bli møtt på det fortiden ga deg av sår, og det du konkret må jobbe med fremover.

Jeg vet lite om gode behandlingssteder, men har hørt mye bra om Modum bad, men glad for å lese at du plasserer ansvar og skyld rett sted, du ble utsatt for overgrep, og det må erkjennes, når du får det bedre med deg selv og ditt reaksjonsmønster kan du kanskje tenke på hva du gjør videre med de delene.

Det er fint du er så klar åpen og sikker opp i din fortvilelse og ønske om hjelp.

Håper du får god hjelp, for den fins, lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei å takk for sympati! Vil veldig gjerne ta i mot behandling, problemet er at jeg så hemningsløst sint hvis jeg blir konfrontert med vanskelige følelser at alt bare svartner for meg da. Det ender ofte med at jeg knuser det som er mulig å knuse av gjenstander rundt meg, men jeg vil jo egentlig ikke skade folk. Kanskje veldig vanskelig for folk å forstå her inne det går ann å komme ut av kontroll. Det var derfor jeg tenkte på en innleggelse sånn at finnes personell til å stoppe meg hvis jeg skulle gå i strupen på min terapeut og komme ut av kontroll. Det gjør så fryktelig vondt etterpå når det værste sinnet har lagt seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

Hei å takk for sympati! Vil veldig gjerne ta i mot behandling, problemet er at jeg så hemningsløst sint hvis jeg blir konfrontert med vanskelige følelser at alt bare svartner for meg da. Det ender ofte med at jeg knuser det som er mulig å knuse av gjenstander rundt meg, men jeg vil jo egentlig ikke skade folk. Kanskje veldig vanskelig for folk å forstå her inne det går ann å komme ut av kontroll. Det var derfor jeg tenkte på en innleggelse sånn at finnes personell til å stoppe meg hvis jeg skulle gå i strupen på min terapeut og komme ut av kontroll. Det gjør så fryktelig vondt etterpå når det værste sinnet har lagt seg

Hei!

Skjønner på en måte!

Tror fins hjelp, og på Modum Bad er man innlagt osv...

Jeg har ikke vært på sånne ting, men lest mye ok om opplegget.

Faktisk,er du modig og ærlig ved å legge ting så usminket frem!!

Jeg har autisme, og vet ikke hvor mye om din problemstilling, men liker ærlighet.

Håper du finner hjelp, med din evne til ærlighet tror eg du ligger godt an!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei å takk for sympati! Vil veldig gjerne ta i mot behandling, problemet er at jeg så hemningsløst sint hvis jeg blir konfrontert med vanskelige følelser at alt bare svartner for meg da. Det ender ofte med at jeg knuser det som er mulig å knuse av gjenstander rundt meg, men jeg vil jo egentlig ikke skade folk. Kanskje veldig vanskelig for folk å forstå her inne det går ann å komme ut av kontroll. Det var derfor jeg tenkte på en innleggelse sånn at finnes personell til å stoppe meg hvis jeg skulle gå i strupen på min terapeut og komme ut av kontroll. Det gjør så fryktelig vondt etterpå når det værste sinnet har lagt seg

Du beskriver en atferd som ikke er forenlig med innleggelse på Modum bad.

 

Jeg tror generelt sett at dette ikke bør behandles med noen innleggelse, men gjennom polikliniske samtaler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Frosken på en poliklinikk er det ingen som kan stoppe meg hvis ustabiliteten tar overhånd å jeg mister kontrollen over meg selv. Tror ikke du vet så mye om hvordan det er å være hardt angrepet av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og samtidig streve med ADHD som fører til utagering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Frosken på en poliklinikk er det ingen som kan stoppe meg hvis ustabiliteten tar overhånd å jeg mister kontrollen over meg selv. Tror ikke du vet så mye om hvordan det er å være hardt angrepet av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og samtidig streve med ADHD som fører til utagering

 

Så vidt meg bekjent, så er det ingen som mener at løsningen er å tillate utagering og at personalet så skal stoppe deg. Løsningen ligger i å hjelpe deg å finne måter å beholde kontrollen på, hjelpe deg til å finne måter å stoppe utageringen.

 

Har du noe behandlingstilbud nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke noe tilbud akkurat nå og føler meg derfor helt alene i denne verden. Er så sliten av å forsøke å kjempe imot og har grått i hele dag. Vet ikke om det er noen som tør å ha meg som pasient noe mer, kanskje alt håp er ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke noe tilbud akkurat nå og føler meg derfor helt alene i denne verden. Er så sliten av å forsøke å kjempe imot og har grått i hele dag. Vet ikke om det er noen som tør å ha meg som pasient noe mer, kanskje alt håp er ute

Har du tidligere skadet din behandler? Og har du fått avslag på behandling ved det dps du tilhører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...