Samsoving

[AnonymBruker]

En diskusjon på facebook nå https://www.facebook.com/radiofrokost/posts/10154726180550136 

der Idol-Tone forteller om at samsoving er utelukket og at datteren har sovet på eget rom fra hun var 3 mnd.

 

Noen argumenterer med at forskere sier at barna blir tryggere av samsoving.

jeg vet jeg har gjort meg en bjørnetjeneste. 
Samsoving har blitt praktisert her - men barna mine er veldig utrygge. 
Mørkeredde, de våkner om natten og er redde og vil ikke overnatte hos besteforeldre uten oss........ 

Og grunnen er nok at vi har skjemt de bort fra de var babyer.
Eller er det det at enkelte barn trenger litt mer trygghet og nærhet enn andre?

Og at de vokser det av seg når de nærmer seg skolealder og gjerne litt utti?

vi har i alle fall et veldig sterkt bånd og det er veldig koselig.
Vi samsover ikke hver natt, men om en av de våkner er det helt greit om de kommer til oss. Dvs yngste vil bare i sin egen seng, men hun vil at mamma skal ligge og kose med henne til hun sovner igjen. Eldste vil gjerne snike seg ned til oss.
Helt greit syns jeg. Jeg sover egentlig bare bedre når jeg har barna hos meg. 
Og denne tiden får jeg jo aldri igjen  og jeg kommer til å savne denne nærheten.
Sove alene kan jeg gjøre når barna er store... og da kommer jeg nok til å trenge en bamse hehe

Foreldre må nok gjøre det som føles best for de, og jeg tror ikke barnet tar skade av samsoving - eller å sove i sin egen seng. Barna er forskjellige helt fra fødselen ang hvor mye nærhet de trenger.

Det er ikke naturlig å sove alene. Vi ser det i dyreverdenen, der ligger flokken sammen og får varme og trygghet. 

Vi er tross alt flokkdyr. Det ligger genetisk i oss.

vel - sannheten er at jeg sover bedre i sengen til barnet mitt enn i ektesenga med mannen min - hvorfor? Fordi han sover og breier seg. Eldstejenta mi vil gjerne sove der for hun sover så tungt at hun ikke merker noen ting. Hun sover stort sett i sin egen seng hele natta da, men vil ha tryggheten av en av oss til hun sovner. 

Vi har skjemt de bort.... men sukk................

 

Har du skjemt bort ditt barn?

Anonymous poster hash: 9911a...c7b

[kaprif]

Det varer nok ikke mange år før de ikke vil ha noe med dere å gjøre om natta :-).

Du har skjemt dem bort litt ja, men de tar ikke de tar noen varig skade. Bedre med for mye omsorg enn for lite.  Tror du har noen heldige unger jeg, som i fremtiden vil tenke tilbake på en trygg og god barndom.

[påskelilje]

Jeg tror heller ikke du skal bekymre deg for dette. Jeg tror at mye fysisk kos utelukkende er positivt. Våre kom ofte til oss om natta da de var små, og vi brukte mye tid i senga når de skulle legge seg i alle år. Nå har vi to ungdommer og en tiåring som er trygge på srg selv, selvstendige og som er veldig glad i klemmer og fysisk kontakt.

[Gjest Gargamel]

Jeg har en fjerdeklassing som kommer opp i senga nesten hver natt og vil ligge tett inntil en voksen (stort sett meg) . Veldig mørkredd. Vi har gitt opp å gjøre noe med det,( og det gjør ikke så mye heller).

Han kan overnatte hos andre så lenge det er noen i rommet.

Søsteren har sovet i egen seng siden hun var bitteliten, så jeg tror det er medfødte forskjeller og ikke oppdragelse.

[Solemnity]

Enig med de andre. Alle familier, foreldre og barn er forskjellige. Gjør det slik det passer best for dere. Her samsov jeg med eldstemann til han var to-tre år, men det var da bare meg og han. Jeg lå sammen med han til han sovnet hver kveld. Han sliter fremdeles med innsovningen, men tror ikke det er "min feil", heller slik han er skapt.

 

Yngstejenta måtte på eget rom fra syv uker, da hun våknet ved den minste lyd og sov veldig lett. Vi fikk alle et nytt liv da vi flyttet henne inn på barnerommet. Hun liker dog godt å dele seng med mamma eller pappa nå når hun er fire, men det begrenser seg til om hun er syk eller en av oss er bortreist. Storebror får også sove med en av oss om han er syk, han velger som oftest pappan og hun velger som oftest meg. Jeg liker at en voksen holder øye med de om de legger seg med feber.

 

Ellers er vi foreldre som oppfordrer til selvstendighet og rasjonalitet i forhold til mareritt, for eksempel. De kan rope på oss for forsikringer og trøst, men faller så i søvn på egenhånd etterpå. Jeg er ikke av den formening at alle burde gjøre eller være som oss, dog. Jeg tror man kan være en god foreldre på mange måter og det er et personlig valg.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har sovet med alle barna. Enda har jeg en fjerdeklassing hos meg hver natt:-) fint:-)

Og vår erfaring er kun positive, trygge små barn, trygge store barn, og god relasjon til tenåring:-)

Ingen krangling og ufred. Jeg tror å ha mulighet til å sove hos foreldrene bare gir nær relasjon.

[frosken]

Jeg tror det er viktig at barn også er trygge nok til å kunne sove alene i egen seng. Om de er det, så har jeg ingen motforestillinger mot at de selv kan velge hvor de sover hvis foreldre synes det er greit. Jeg er imidlertid svært betenkt når samsoving brukes til å dekke foreldres behov for nærhet.

[Madelenemie]

Hei!

Dette glemte jeg.

Våre barn kan reise bort på turer og har ingen hjemlengsel.

Borte sover de godt alene.

Jeg har stusset på at de ikke har hjemlengsel, kun mitt NT barn har lengsel hjem når han er borte, han klemmer meg mest og sier når han er borte at han savner meg. De andre ringer ikke en gang, men hvis jeg ber hun yngste ringe gjør hun det, men det virker som unødvendig for henne.

[stiften]

Tror barn har godt av å lære at det er trygt å sove alene.

 

Våre fikk egen seng/rom tidlig. Men de visste alltid at dersom de våknet om natta,så kunne de komme å legge seg hos oss foreldre.

 

Noen netter kom en eller flere av dem, andre netter kom ingen. Vi nektet aldri, men inviterte aldri heller.

 

De slutte helt av seg selv med å komme inn til foreldre.

 

De har heller aldri vært redd for å sove borte.