Matkultur: Spiser du opp maten?

[påskelilje]

Jeg er oppdratt til å spise opp maten på tallerkenen, og gjør i all hovedsak det. Nesten alltid. Skraper med kniv og gaffel slik at det er helt minimalt med mat igjen. Andre er vant til å legge igjen en del rester ser jeg. Og noen har egentlig spist opp, men skraper ikke tallerkenen.

Spiser du "penere" mht å spise opp maten, når du er sammen med andre ift når du spiser alene?

Hvis du er en type som som regel spiser opp, spiser du også opp dersom du oppdager at du har forsynt deg for mye?

Spiser du opp dersom noen andre har forsynt deg, og du har fått for mye mat?

Hva gjør du dersom du ikke liker maten og du er på besøk?

Hva gjør du dersom du er på besøk, og du synes maten virker skjemt/dårlig? Jeg opplevde å være et sted der det ble servert dårlig fiskesuppe. Det luktet ille, og smakte verre (og jeg elsker egentlig fiskesuppe). De aller fleste spiste opp, noen ytterst få forsynte seg flere ganger, men jeg og sikkert noen få til smakte bare noen skjeer og lot den være. Uff - det var virkelig ille - hva gjør en i slike tilfeller?

 

[Gjest Xtra]

Jeg er oppdratt til å spise opp maten på tallerkenen, og gjør i all hovedsak det. Nesten alltid. Skraper med kniv og gaffel slik at det er helt minimalt med mat igjen. Andre er vant til å legge igjen en del rester ser jeg. Og noen har egentlig spist opp, men skraper ikke tallerkenen.

Spiser du "penere" mht å spise opp maten, når du er sammen med andre ift når du spiser alene?

Hvis du er en type som som regel spiser opp, spiser du også opp dersom du oppdager at du har forsynt deg for mye?

Spiser du opp dersom noen andre har forsynt deg, og du har fått for mye mat?

Hva gjør du dersom du ikke liker maten og du er på besøk?

Hva gjør du dersom du er på besøk, og du synes maten virker skjemt/dårlig? Jeg opplevde å være et sted der det ble servert dårlig fiskesuppe. Det luktet ille, og smakte verre (og jeg elsker egentlig fiskesuppe). De aller fleste spiste opp, noen ytterst få forsynte seg flere ganger, men jeg og sikkert noen få til smakte bare noen skjeer og lot den være. Uff - det var virkelig ille - hva gjør en i slike tilfeller?

 

Jeg skiller klart mellom tilfeller der jeg har forsynt meg selv og der andre forsyner meg. Om man har forsynt seg selv mener jeg man i hovedsak bør spise opp, det forsøker jeg også selv, og lærer også barna mine. Om man ikke har forsynt seg selv synes jeg ikke man er forpliktet til å spise opp.

 

Må dog innrømme at jeg ikke praktiserer dette strengt hjemme; jeg får jo stort sett i meg mer enn nok mat, og synes det er lite gunstig for egen del å stappe i meg om jeg er mett, selv om jeg har forsynt meg selv. Så helt konsekvent er jeg ikke. Men er bevisst på å være forsiktig når jeg forsyner meg, og heller forsyne meg flere ganger; det forsøker jeg også å lære barna.

 

Jeg får rettt som det er mat jeg ikke er så glad i (særlig hos familie med sans for tradisjonsmat); da forsyner jeg meg forsiktig og spiser stort sett opp det jeg har tatt. Virkelig ille mat kan jeg ikke huske å ha fått, og vet ikke hvordan jeg ville reagert på.

Endret 8. oktober 2015 av Xtra

[påskelilje]

Jeg skiller klart mellom tilfeller der jeg har forsynt meg selv og der andre forsyner meg. Om man har forsynt seg selv mener jeg man i hovedsak bør spise opp, det forsøker jeg også selv, og lærer også barna mine. Om man ikke har forsynt seg selv synes jeg ikke man er forpliktet til å spise opp.

 

Må dog innrømme at jeg ikke praktiserer dette strengt hjemme; jeg får jo stort sett i meg mer enn nok mat, og synes det er lite gunstig for egen del å stappe i meg om jeg er mett, selv om jeg har forsynt meg selv. Så helt konsekvent er jeg ikke. Men er bevisst på å være forsiktig når jeg forsyner meg, og heller forsyne meg flere ganger; det forsøker jeg også å lære barna.

Enig med deg i det. Har prøvd å lære det til barna også. Men hva gjør du dersom maten er dårlig....? Usj, får grøsninger av den suppa.... :-(

 

 

 

[tante bassa]

Jeg spiser nok stort sett alltid opp maten min. Burde nok ikke gjort det, av hensyn til vekt men....

Det er vel ikke helt sant, for hjemme, om jeg har forsynt meg for mye, og ikke orker mer, så lar jeg være å spise opp. Borte spiser jeg nok opp uansett om jeg har forsynt meg selv eller ikke. 

Jeg lærer min sønn at han ikke trenger spise opp om han er mett før tallerkenen er tom. 

Jeg har selv blitt oppdratt til å spise opp maten min, og husker jeg ofte måtte tvinge i meg siste rest. Skal ikke skylde på det, når det gjelder min overvekt altså. Men min sønn slipper å spise når han er mett. Men nå er han snart 14, og forsyner seg sjelden med mer enn han spiser opp. Han forsyner seg med veldig lite, og heller flere ganger. 

Å få servert så dårlig mat har jeg heldigvis fått. Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort da. 

Har måttet be om nytt glass et par ganger hos et vennepar - er ikke så godt når vinen/vannet smaker mest av støvete glass. Men synes det er lit ekkelt også..

[morsan]

Jeg prøver å spise opp ja, dersom jeg har forsynt meg selv, ihvertfall hvis jeg er gjest. Jeg har egentlig et litt ambivalent forhold til dette med spise opp/skrape.. Jeg tenker at det er mest høflig å gjøre det, og at det er "slik man bare gjør", men samtidig så er det jo litt dumt at man bruker sin egen kropp som søppelbøtte istedenfor å kaste matrester man egentlig ikke orker på. Som ammende babyer vil vi alle spise bare til vi er mette og ikke overmette. Vil man ved å fokusere på at det bør spises opp gjøre at man blir vant til å overstyre sin naturlige metthetsfølelse? Eller ikke gjenkjenne den? hm... ikke lett.

Hva gjelder mat jeg ikke liker osv: Jeg prøver å unngå å forsyne meg/forsyne meg så mye med det, hvis det lar seg gjøre på en grei måte, og spiser opp det jeg har.

Direkte vond mat kan jeg ikke huske å ha opplevd som privat gjest, men husker en gang jeg var med i embeds medfør var invitert ut på middag er hos den utenlandske offentlige myndigheten vi besøkte i vedkommende land og fikk en fæl suppe til forrett. Huff... jeg følte meg forpliktet til å spise minst halvparten av den, men lå og "gulpet" suppe til langt på natt etter denne middagen.

[Lillemus]

Hjemme så gjør jeg som det faller seg - blir jeg mett før jeg har spist opp så lar jeg resten ligge. Er jeg borte på middagsbesøk og forsyner meg selv så tar jeg en liten porsjon først, spesielt om jeg kan ha en mistanke om at maten ikke er spesielt god... (det er jo ikke alle som er like flinke til å lage mat...) slik at jeg ikke føler meg tvunget til å spise opp en stor porsjon med noe jeg egentlig ikke vil ha.

Men hvor ofte opplever man at andre har på mat til en? I finere selskap der alt er dandert kanskje, men ellers tror jeg aldri jeg har opplevd det?

Vi har en slektning som rett og slett ikke kan lage mat, så når vi skal dit på middag får ungene mine spise seg ganske mette før vi drar hjemmefra og så tar de en liten porsjon for syns skyld når vi er der... Jeg synes uansett ikke noe om å tvinge i ungene mat, men de ser ut til å klare den balansegangen der fint nå som de er store blitt.

[påskelilje]

Hjemme så gjør jeg som det faller seg - blir jeg mett før jeg har spist opp så lar jeg resten ligge. Er jeg borte på middagsbesøk og forsyner meg selv så tar jeg en liten porsjon først, spesielt om jeg kan ha en mistanke om at maten ikke er spesielt god... (det er jo ikke alle som er like flinke til å lage mat...) slik at jeg ikke føler meg tvunget til å spise opp en stor porsjon med noe jeg egentlig ikke vil ha.

Men hvor ofte opplever man at andre har på mat til en? I finere selskap der alt er dandert kanskje, men ellers tror jeg aldri jeg har opplevd det?

Vi har en slektning som rett og slett ikke kan lage mat, så når vi skal dit på middag får ungene mine spise seg ganske mette før vi drar hjemmefra og så tar de en liten porsjon for syns skyld når vi er der... Jeg synes uansett ikke noe om å tvinge i ungene mat, men de ser ut til å klare den balansegangen der fint nå som de er store blitt.

Vi har noen gamle slektninger som har en helt uhyggelig hygiene på kjøkkenet, og jeg synes det med mat er vanskelig. De setter ofte frem boller eller rundstykker med smør på og en skål med syltetøy + saft + kaffe, og vi synes jo vi MÅ spise litt. Men fysj og fy når jeg tenker på hvordan det ser ut på kjøkkenet.... :-( Vanskelig.

Ikke ofte noen fyller på tallerkenen, nei. Sant det.

Den gangen med fiskesuppe, så var det i et forsamlingslokale, og jeg visste ikke at vi skulle ha mat, jeg skulle høre på et foredrag, men da fikk alle utdelt en tallerken hver med suppe, uten at en spurte.... Jeg sliet skikkelig, og syntes det var flaut bare å spise noen ss. Skrøt veldig av rundstykkene da!

 

 

 

 

 

 

 

[påskelilje]

Jeg prøver å spise opp ja, dersom jeg har forsynt meg selv, ihvertfall hvis jeg er gjest. Jeg har egentlig et litt ambivalent forhold til dette med spise opp/skrape.. Jeg tenker at det er mest høflig å gjøre det, og at det er "slik man bare gjør", men samtidig så er det jo litt dumt at man bruker sin egen kropp som søppelbøtte istedenfor å kaste matrester man egentlig ikke orker på. Som ammende babyer vil vi alle spise bare til vi er mette og ikke overmette. Vil man ved å fokusere på at det bør spises opp gjøre at man blir vant til å overstyre sin naturlige metthetsfølelse? Eller ikke gjenkjenne den? hm... ikke lett.

Hva gjelder mat jeg ikke liker osv: Jeg prøver å unngå å forsyne meg/forsyne meg så mye med det, hvis det lar seg gjøre på en grei måte, og spiser opp det jeg har.

Direkte vond mat kan jeg ikke huske å ha opplevd som privat gjest, men husker en gang jeg var med i embeds medfør var invitert ut på middag er hos den utenlandske offentlige myndigheten vi besøkte i vedkommende land og fikk en fæl suppe til forrett. Huff... jeg følte meg forpliktet til å spise minst halvparten av den, men lå og "gulpet" suppe til langt på natt etter denne middagen.

Usj til gulpesuppe :-(

[Trine]

Jeg er oppdratt til å spise opp maten på tallerkenen, og gjør i all hovedsak det. Nesten alltid. Skraper med kniv og gaffel slik at det er helt minimalt med mat igjen. Andre er vant til å legge igjen en del rester ser jeg. Og noen har egentlig spist opp, men skraper ikke tallerkenen.

Spiser du "penere" mht å spise opp maten, når du er sammen med andre ift når du spiser alene?

Hvis du er en type som som regel spiser opp, spiser du også opp dersom du oppdager at du har forsynt deg for mye?

Spiser du opp dersom noen andre har forsynt deg, og du har fått for mye mat?

Hva gjør du dersom du ikke liker maten og du er på besøk?

Hva gjør du dersom du er på besøk, og du synes maten virker skjemt/dårlig? Jeg opplevde å være et sted der det ble servert dårlig fiskesuppe. Det luktet ille, og smakte verre (og jeg elsker egentlig fiskesuppe). De aller fleste spiste opp, noen ytterst få forsynte seg flere ganger, men jeg og sikkert noen få til smakte bare noen skjeer og lot den være. Uff - det var virkelig ille - hva gjør en i slike tilfeller?

 

Ja, jeg spiser nok "penere" sammen med andre. Dersom jeg spiser gryterett eller en pastarett f.eks så spiser jeg normalt opp alt og skraper slik som du gjør. Men dersom jeg f.eks spiser biff og ikke orker hele så lar jeg resten ligge. Spiser jeg mer enn til jeg er akkurat mett så får jeg ekstreme magesmerter. Store kjøttstykker er liksom ikke så greie å tilpasse, tar seg jo ikke ut å begynne å dele dem på fatet heller. Men er det f.eks steik så finner jeg et stykke jeg vet jeg klarer å spise opp.

Jeg har nok sluttet å spise opp dersom jeg forsyner meg for mye pga magen, men så sant jeg ikke er helt alene og slenger på tallerken alt jeg har laget til middag så forsyner jeg meg ikke for mye. Da forsyner jeg meg heller flere ganger.

Om jeg ikke liker maten så håper jeg at jeg vet det før jeg forsyner meg. Om jeg er i tvil så forsyner jeg meg med veldig lite og klarer å få det i meg.

Har aldri opplevd å være borte og fått dårlig mat, men jeg tror ikke jeg hadde spist det opp da. Hvordan kan noen servere dårlig mat, de må jo kjenne selv at den ikke er bra?

[Madelenemie]

Jeg er oppdratt til å spise opp maten på tallerkenen, og gjør i all hovedsak det. Nesten alltid. Skraper med kniv og gaffel slik at det er helt minimalt med mat igjen. Andre er vant til å legge igjen en del rester ser jeg. Og noen har egentlig spist opp, men skraper ikke tallerkenen.

Spiser du "penere" mht å spise opp maten, når du er sammen med andre ift når du spiser alene?

Hvis du er en type som som regel spiser opp, spiser du også opp dersom du oppdager at du har forsynt deg for mye?

Spiser du opp dersom noen andre har forsynt deg, og du har fått for mye mat?

Hva gjør du dersom du ikke liker maten og du er på besøk?

Hva gjør du dersom du er på besøk, og du synes maten virker skjemt/dårlig? Jeg opplevde å være et sted der det ble servert dårlig fiskesuppe. Det luktet ille, og smakte verre (og jeg elsker egentlig fiskesuppe). De aller fleste spiste opp, noen ytterst få forsynte seg flere ganger, men jeg og sikkert noen få til smakte bare noen skjeer og lot den være. Uff - det var virkelig ille - hva gjør en i slike tilfeller?

 

Hei!

 

Jeg spiser ikke opp mat hvis jeg er mett, jeg spiser ikke opp dårlig mat heller,

Ingen bør spise mer enn en har lyst,

voksne bør forsyne seg i forhold til hva de orker,

barn med mindre erfaring bør aldri måtte spise opp,

enten maten smaker vondt eller er bedervet, eller man er mett, så bør barn slippe.

[Kayia]

Jeg er oppdratt til å spise opp maten på tallerkenen, og gjør i all hovedsak det. Nesten alltid. Skraper med kniv og gaffel slik at det er helt minimalt med mat igjen.

Spiser du "penere" mht å spise opp maten, når du er sammen med andre ift når du spiser alene?

Hvis du er en type som som regel spiser opp, spiser du også opp dersom du oppdager at du har forsynt deg for mye?

Spiser du opp dersom noen andre har forsynt deg, og du har fått for mye mat?

Hva gjør du dersom du ikke liker maten og du er på besøk?

Hva gjør du dersom du er på besøk, og du synes maten virker skjemt/dårlig?

Jeg gjør som de fleste andre her, forsyner meg i forhold til hvor lenge det er siden jeg har spist, så når jeg forsyner meg selv spiser jeg opp (men uten å virkelig skrape - det syns jeg ser litt voldsomt ut ) . Om andre har tilberedt tallerkenen spiser jeg det jeg har lyst på - ikke mer. Om noen skulle servere skjemt mat ville jeg ikke spist opp, og jeg tror jeg ville sagt fra. Jeg er altetende og spiser min skjerv, men spiser ikke opp noe vondt/for mye av høflighet. Jeg forteller gjerne at jeg er småspist, noe som er helt sant.

Jeg spiser helt klart penere blant ukjente enn hjemme

Men hvor ofte opplever man at andre har på mat til en? I finere selskap der alt er dandert kanskje, men ellers tror jeg aldri jeg har opplevd det?

Vi lever veldig ulike liv Det er slettes ikke uvanlig å få en anrettet rett hjemme hos folk uten at det er et finere selskap i min krets, og på restaurant er det mer regelen enn unntaket

[Lillemus]

Vi lever veldig ulike liv Det er slettes ikke uvanlig å få en anrettet rett hjemme hos folk uten at det er et finere selskap i min krets, og på restaurant er det mer regelen enn unntaket

På restaurant ja, men det blir noe annet vel? Der spiser jeg til jeg blir mett, men er maten veeeeeldig god så spiser jeg alt selv om jeg holder på å sprekke... 

Med unntak av bryllup / konfirmasjon / dåp er jeg aldri i private selskaper der jeg får maten ferdig anrettet. I mine familier (for å kalle det det) er det serveringsfat på bordet, evt. buffet på kjøkkenbenken.  

[Kayia]

På restaurant ja, men det blir noe annet vel? Der spiser jeg til jeg blir mett, men er maten veeeeeldig god så spiser jeg alt selv om jeg holder på å sprekke... 

Med unntak av bryllup / konfirmasjon / dåp er jeg aldri i private selskaper der jeg får maten ferdig anrettet. I mine familier (for å kalle det det) er det serveringsfat på bordet, evt. buffet på kjøkkenbenken.  

Hehe, jeg går ikke akkurat sulten fra bordet når maten er ekstremgod jeg heller nei

Men - jeg får som sagt ofte anrettet mat privat også jeg, og gjør det rett som det er selv også Slettes ikke uvanlig at feks forrett og første runde hovedrett er anrettet, mens andre og evt tredje runde hovedrett er "selvforsyning".

[AnonymBruker]

- Er jeg hjemme så spiser jeg ikke alltid opp, men hvis jeg ikke gjør det så setter jeg tallerkenen i kjøleskapet og spiser resten senere.

- Hvis jeg spiser hos noen andre er jeg forsiktig med å ikke ta på for mye, spesielt hvis det er noe jeg ikke vet hvordan smaker. Tar gjerne bare noen skjeer om det er noe som ser fælt ut.

- Hvis jeg er "ute" å spiser, så spiser jeg uansett opp.

- Jeg kaster aldri mat. Restemat spares på til senere, maten min blir aldri dårlig (går ofte over datoen men det bryr jeg meg ikke noe om).

 

Noe i den duren.

Anonymkode: 3a2c5...493

[AnonymBruker]

Jeg spiser alltid alene og da gjør jeg som jeg vil.

Anonymkode: 1d364...fca

[Inner self]

Nei, jeg er ikke flink til å spise opp. Nesten regelen heller en unntaket. Men jeg liker ikke å spise sammen hos folk jeg ikke kjenner heller. Jeg blir lett angstfyllt av det. Tvinger meg aldri til å spise noe jeg ikke liker, da brekker jeg meg rett og slett. Og det er nok like "uhøflig" som å komme med en unnskyldning... Jeg er kjent som svært kresen så, har aldri opplevd att folk har blitt fornærmet.

 

Er jeg hos ukjente som ikke kjenner til min uvane, så enten tar jeg en prøveportion først, eller så kommer jeg med en unnskyldning om att jeg ikke er så sulten...

 

En gang har jeg tatt meg skikkelig sammen, og spist pizza med masse hvitløk, som er det værste jeg vet. Men det ble med den ene ruten, mens jeg satt og kjempet for ikke å brekke meg. Det ødela den nyttårsaften for meg, da jeg ble fryktelig kvalm.

 

Håpløst tilfelle, men det er som sagt ikke for å være sær, jeg bare er det. Min mor ble så frustrert når jeg var liten, att hun tvinget det i meg, med brekninger som resultat.

Endret 8. oktober 2015 av Inner self

[Gjest Xtra]

Hehe, jeg går ikke akkurat sulten fra bordet når maten er ekstremgod jeg heller nei

Men - jeg får som sagt ofte anrettet mat privat også jeg, og gjør det rett som det er selv også Slettes ikke uvanlig at feks forrett og første runde hovedrett er anrettet, mens andre og evt tredje runde hovedrett er "selvforsyning".

Samme her, det hender rett som det er, både blant familie og venner, at tallerkener anrettes og fordeles, slik at man ikke forsyner seg selv.