Livsløgn?

[Svingstang1365381247]

Ser at jeg er på kant med det andre som har svart deg sier. Jeg syns nemlig det høres ut som det er din kone som har trukket det virkelig korte strået her. ALT du sier får det til å høres ut som hun desverre har giftet seg med en mann som er ute av stand til å leve med noen som helst i grunnen.

Hva trodde du da du giftet deg egentlig? At du skulle få en kone til å rydde etter DINE standardkrav(hvorfor rydder du ikke selv om du syns det er rotete?), betale regninger (hvorfor betaler du dem ikke selv dersom du har bedre styring?), bry seg mer om deg og ditt enn om sine egen barn (du høres både barnslig og sjalu ut faktisk), og ellers være parat til å gi deg en kjapp en før hun gir deg spece (har du noengang reflektert over at hennes "klenging" betyr at du ikke greier å tilfredstille henne? At hun har et behov for nærhet du ikke innfrir, og at dere har et gjensidig ansvar for å møte hverandres behov?)

- og alt dette uten at du engang gidder "se henne" og gi henne noe oppmerksomhet tilbake?

Herre sier jeg bare.

Avsnittet jeg siterer i midten viser dessuten at du ikke bare er hennes verste fiende, men også din egen. Du hater taushet sier du, og det RETT etter å ha beskrevet hvordan DU skaper denne veggen av taushet mellom dere helt selv. Patetisk oppførsel syns jeg, og jeg får vondt av din kone (dersom det du beskriver faktisk medfører riktighet).

Sorry dude, mitt råd til deg er å slippe fruen fri og vente med å innlede et nytt forhold til du har modnet litt. Imens kan du betale regningene dine HELT SELV, AKKURAT i det tempo du foretrekker, vaske og ha AKKURAT den struktur du har behov for, og ellers leve livets glade dager som singel!

Det var da voldsomt....litt mer nyansert er det enn dette Kayia. Jeg mener ikke at jeg er en eksemplarisk drømmemann, skriver bare om hvordan jeg er. Ikke om gresset på den andre siden som kan være både tørt og vissent. Men det å bo alene. Ingenting galt med min partner, men heller jeg som har problemer med å TILPASSE meg min partner i samme bolig.

[Kayia]

Det var da voldsomt....litt mer nyansert er det enn dette Kayia. Jeg mener ikke at jeg er en eksemplarisk drømmemann, skriver bare om hvordan jeg er. Ikke om gresset på den andre siden som kan være både tørt og vissent. Men det å bo alene. Ingenting galt med min partner, men heller jeg som har problemer med å TILPASSE meg min partner i samme bolig.

Man kan ikke forholde seg til annet enn det du skriver - det er ts sin oppgave å nyansere derson en ønsker at svarene skal være til hjelp.

Les startinnlegget ditt en gang til, og tenk over hva du ville sagt om du ved et slump hadde kommet over et brev der din svoger beskrev forholdet til din søste/datter slik du har gjort. Ville du tenkt på han som Selveste Drømmemannen? Det ville ikke jeg, og det er det jeg formidler også... Slik du formulerer deg burde du (som de fleste her sier) følge lystene dine og leve som singel inntil du føler for å inngå et gjensidig og forpliktende forhold.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes også Kayia går litt vel hardt ut. Jeg tror mange damer reagerer hvis partneren oppleves som et "stort barn": veldig rotete og dårlig på å betale regninger. Er det ok  å si til en kvinne at hun får rydde alt og betale alle regningene selv! Det ville ikke jeg turt å si. Er det annerledes fordi ts er mann?

Jeg reagerte imidlertid på en kommentar fra ts om at man skal være seg selv fullt og helt i et forhold. Det er en naiv forestilling. Man må tilpasse seg andre.

 

[Kayia]

Jeg synes også Kayia går litt vel hardt ut. Jeg tror mange damer reagerer hvis partneren oppleves som et "stort barn": veldig rotete og dårlig på å betale regninger. Er det ok  å si til en kvinne at hun får rydde alt og betale alle regningene selv! Det ville ikke jeg turt å si. Er det annerledes fordi ts er mann?

Jeg reagerte imidlertid på en kommentar fra ts om at man skal være seg selv fullt og helt i et forhold. Det er en naiv forestilling. Man må tilpasse seg andre.

Joa, jeg går hardt ut - ser den - men jeg syns innlegget bare var så fullt av "stakkars meg, meg, meg" og "syte over den late og umulige andre", generell nedsnakking av både kona og mor til kona, kombinert med "mitt behov for orden/kjappis/frihet/å-gjøre-ting-på-mine-premisser/kontroll" etc framstilles som naturlig standard - noe det selvfølgelig ikke er. Når dette avsluttes med "orker ikke gjøre noe med det, det passer ikke m e g og min image (vil ikke assosieres med typ Dag)" var sympatien for kona sterkere enn for ts faktisk...

Og ettersom ts gikk såpass hardt ut selv ble svaret mitt ble deretter

Ad kjønnsdimensjonen - ja, jeg ville sagt det samme om det var en kvinne som skrev. Vi har ikke 50/50-fordeling hos oss heller, den som liker/mestrer/interesserer seg for en oppgave tar den og den andre tar en annen. Dersom begge liker/misliker noe (feks husvask/rake løv) bidrar begge likt, og sånn "går vel dagan" i de fleste moderne forhold? Den ene sitter da virkelig ikke å syter over den andres innsats, om en selv ikke gjør en innsats?

 

 

 

 

[Svingstang1365381247]

Man kan ikke forholde seg til annet enn det du skriver - det er ts sin oppgave å nyansere derson en ønsker at svarene skal være til hjelp.

Les startinnlegget ditt en gang til, og tenk over hva du ville sagt om du ved et slump hadde kommet over et brev der din svoger beskrev forholdet til din søste/datter slik du har gjort. Ville du tenkt på han som Selveste Drømmemannen? Det ville ikke jeg, og det er det jeg formidler også... Slik du formulerer deg burde du (som de fleste her sier) følge lystene dine og leve som singel inntil du føler for å inngå et gjensidig og forpliktende forhold.

Hadde det vært så enkelt, hadde jeg ikke behøvd å være ts

[Svingstang1365381247]

Jeg synes også Kayia går litt vel hardt ut. Jeg tror mange damer reagerer hvis partneren oppleves som et "stort barn": veldig rotete og dårlig på å betale regninger. Er det ok  å si til en kvinne at hun får rydde alt og betale alle regningene selv! Det ville ikke jeg turt å si. Er det annerledes fordi ts er mann?

Jeg reagerte imidlertid på en kommentar fra ts om at man skal være seg selv fullt og helt i et forhold. Det er en naiv forestilling. Man må tilpasse seg andre.

 

Ja enig i at det er en naiv forestilling, mulig jeg er naiv. Og at jeg er skadet relasjonsmessig, uten at jeg helt vet hvor og når det skjedde