Under 100 :)

[umakenverdt]

Jeg er under 100 kilo! Det er lenge siden jeg har vært utenom de periodene der jeg ikke har fått i meg noe mat og vært veldig nede. Denne gangen er det jeg selv som gjør det ved å spise skikkelig  

Jeg ser ikke selv noen forskjell, men det er vel sikkert det. Jeg kjente på sju kilo (manualer) og det er en vekt man kjenner at man holder... 

Dette gir meg virkelig motivasjon videre. Jeg holder fremdeles på med å lære å lage mat, men er glad for at jeg er på vei Andre som har gode motivasjonstips?

[Trine]

Så flink du er Jeg har vel ingen motivasjonstips egentlig. Men jeg er veldig imponert over hvordan du har tatt tak i ditt forhold til mat.

[Elionoe]

Jeg vil anbefale deg å bruke målebånd i tillegg til vekten. Ta mål av deg selv rundt livet, låret, og overarmene. Mål deg ca. 1 gang i måneden og noter ned. Da vil jeg tro du også på sikt vil se endring. Dette er særlig viktig når du går ned i vekt og trener, men et godt tips for alle som slanker seg fordi man ikke klarer å se endringer med seg selv, siden man ser seg dag for dag.

Lykke til videre med den flotte utviklingen du er i!

[umakenverdt]

Så flink du er Jeg har vel ingen motivasjonstips egentlig. Men jeg er veldig imponert over hvordan du har tatt tak i ditt forhold til mat.

Du er nå søt Jeg tror nok ikke det er noe å være imponert over, men jeg er glad for at jeg prøver. Det er kommet litt mer frem i bevisstheten hvor mye jeg ofrer ved å spise slik jeg har spist...

[umakenverdt]

Jeg vil anbefale deg å bruke målebånd i tillegg til vekten. Ta mål av deg selv rundt livet, låret, og overarmene. Mål deg ca. 1 gang i måneden og noter ned. Da vil jeg tro du også på sikt vil se endring. Dette er særlig viktig når du går ned i vekt og trener, men et godt tips for alle som slanker seg fordi man ikke klarer å se endringer med seg selv, siden man ser seg dag for dag.

Lykke til videre med den flotte utviklingen du er i!

Det kan jeg gjøre  Smart du! Jeg synes det er rart at andre legger merke til det når jeg ikke gjør det selv.

[Trine]

Du er nå søt Jeg tror nok ikke det er noe å være imponert over, men jeg er glad for at jeg prøver. Det er kommet litt mer frem i bevisstheten hvor mye jeg ofrer ved å spise slik jeg har spist...

For meg så er det noe å være imponert over Jeg var ganske flink før, til å lage ordentlig middag, men ikke nå lenger.

[Elionoe]

Det kan jeg gjøre  Smart du! Jeg synes det er rart at andre legger merke til det når jeg ikke gjør det selv.

Du legger jo ikke merke til det selv nettopp fordi du ser deg selv daglig og med dine egne, muligens kritiske, øyne Det var som plastikkirurgen sa til meg i forrige konsultasjon når jeg kommenterte hevelsen etter bukplastikk: "Du som ser deg selv hver dag vil ikke merke forskjell, men jeg vil se forskjellen når du kommer til meg om 4-6 uker igjen".

　

Det er den endringen du vil kunne registrere med målebånd - endringen fra måned til måned.

[Momo]

Jeg er under 100 kilo! Det er lenge siden jeg har vært utenom de periodene der jeg ikke har fått i meg noe mat og vært veldig nede. Denne gangen er det jeg selv som gjør det ved å spise skikkelig  

Jeg ser ikke selv noen forskjell, men det er vel sikkert det. Jeg kjente på sju kilo (manualer) og det er en vekt man kjenner at man holder... 

Dette gir meg virkelig motivasjon videre. Jeg holder fremdeles på med å lære å lage mat, men er glad for at jeg er på vei Andre som har gode motivasjonstips?

Så bra! Jeg synes du er flink som fokuserer på å spise skikkelig.  De målbare resultatene er en fin motivasjon for å fortsette. Fortsatt lykke til videre.

[umakenverdt]

For meg så er det noe å være imponert over Jeg var ganske flink før, til å lage ordentlig middag, men ikke nå lenger.

Takk  Det er jo vanskeligere for deg som må ha hensyn til magen din i så stor grad!

[umakenverdt]

 

Du legger jo ikke merke til det selv nettopp fordi du ser deg selv daglig og med dine egne, muligens kritiske, øyne Det var som plastikkirurgen sa til meg i forrige konsultasjon når jeg kommenterte hevelsen etter bukplastikk: "Du som ser deg selv hver dag vil ikke merke forskjell, men jeg vil se forskjellen når du kommer til meg om 4-6 uker igjen".

　

Det er den endringen du vil kunne registrere med målebånd - endringen fra måned til måned.

Jeg tror jeg er vant til ikke å se fordi jeg synes jeg selv er så ekkel. Jeg tror jeg unngår meg selv mye. Jeg jobber imidlertid med å klare å erkjenne hvordan jeg ser ut og hva jeg ønsker å jobbe mot... Det er rart å veie seg og se på seg selv i speilet...

Men andre ser meg jo også stort sett daglig, for eksempel på jobb. Hvordan kan de se det da, de burde vel ikke legge merke til det...

 

[umakenverdt]

Så bra! Jeg synes du er flink som fokuserer på å spise skikkelig.  De målbare resultatene er en fin motivasjon for å fortsette. Fortsatt lykke til videre.

Tusen takk  Jeg jobber i alle fall med det. Det er rart at det å spise mer jevnt kan ha så mye å si... Jeg skal ikke bli for optimistisk, men er glad for at jeg tar tak i dette nå

[Elionoe]

Jeg tror jeg er vant til ikke å se fordi jeg synes jeg selv er så ekkel. Jeg tror jeg unngår meg selv mye. Jeg jobber imidlertid med å klare å erkjenne hvordan jeg ser ut og hva jeg ønsker å jobbe mot... Det er rart å veie seg og se på seg selv i speilet...

Men andre ser meg jo også stort sett daglig, for eksempel på jobb. Hvordan kan de se det da, de burde vel ikke legge merke til det...

 

En slik "forakt" for kroppen kan jeg kjenne meg igjen i. Dels pga. vekt og dels pga. negativ holdning til kropp etter overgrep, men vi kan ikke gjøre annet enn å jobbe mot å akseptere oss selv. Du kan være misfornøyd med det du ser i speilet, og det er to ting du må ta tak i. Det ene er den misfornøyde lille bebreidende stemmen somm sitter mellom ørene og setter på deg negative briller som gir deg negative tanker.

Det andre er å jobbe med det fysiske. Jeg vet du gjør riktig i å gjøre små, litt etter litt, endringer i kostholdet. Det kalles livsstilsendring. De som skal slanke seg med en gang, gjør alle endringer fra mandags morgen og sprekker på lørdag. Hvorfor? Fordi endringene blir for store og hodet klarer ikke å følge med på endringene. De som klarer å holde seg på en slankekur i tre måneder og deretter går tilbake til den vanlige livsstilen, kaller vi jo-jo-slankere. Når du gjør gradvise endringer, slik du nå gjør med mat, er det endringer som vil vare. Det å spise små og hyppige måltider er viktig. Da vet kroppen at den kan forvente seg mat om tre timer og er sulten da. Om den kun får mat én gang i døgnet har den lært seg at den må spare på energien som kommer inn. Kanskje ikke all energien brukes opp og det overflødige blir fett.

Hvordan folk kan se... Tja, kanskje de ikke gransker deg så inngående hver gang de ser deg som du gjør selv i speilet? Jeg vet ikke.

[umakenverdt]

 

En slik "forakt" for kroppen kan jeg kjenne meg igjen i. Dels pga. vekt og dels pga. negativ holdning til kropp etter overgrep, men vi kan ikke gjøre annet enn å jobbe mot å akseptere oss selv. Du kan være misfornøyd med det du ser i speilet, og det er to ting du må ta tak i. Det ene er den misfornøyde lille bebreidende stemmen somm sitter mellom ørene og setter på deg negative briller som gir deg negative tanker.

Det andre er å jobbe med det fysiske. Jeg vet du gjør riktig i å gjøre små, litt etter litt, endringer i kostholdet. Det kalles livsstilsendring. De som skal slanke seg med en gang, gjør alle endringer fra mandags morgen og sprekker på lørdag. Hvorfor? Fordi endringene blir for store og hodet klarer ikke å følge med på endringene. De som klarer å holde seg på en slankekur i tre måneder og deretter går tilbake til den vanlige livsstilen, kaller vi jo-jo-slankere. Når du gjør gradvise endringer, slik du nå gjør med mat, er det endringer som vil vare. Det å spise små og hyppige måltider er viktig. Da vet kroppen at den kan forvente seg mat om tre timer og er sulten da. Om den kun får mat én gang i døgnet har den lært seg at den må spare på energien som kommer inn. Kanskje ikke all energien brukes opp og det overflødige blir fett.

Hvordan folk kan se... Tja, kanskje de ikke gransker deg så inngående hver gang de ser deg som du gjør selv i speilet? Jeg vet ikke.

Jeg håper at ved å jobbe med det fysiske skal det bli lettere å jobbe med "forakten". Jeg vet ikke om det er slik, men jeg tror og håper det. Og dels ved faktisk å se meg i speilet og ikke tenke at jeg er motbydelig uten å tørre å se på hvordan jeg faktisk ser ut. Objektivt sett er jeg jo massivt overvektig, men motbydelig og ekkel er merkelapper jeg (og en del andre) setter...

Ja, jeg forsøker å jobbe med livsstilsendring. Jeg vil spise vanlige måltider! Jeg synes det er spennende med nye smaker, det er så mye jeg ikke har prøvd før. 

[Elionoe]

Jeg håper at ved å jobbe med det fysiske skal det bli lettere å jobbe med "forakten". Jeg vet ikke om det er slik, men jeg tror og håper det. Og dels ved faktisk å se meg i speilet og ikke tenke at jeg er motbydelig uten å tørre å se på hvordan jeg faktisk ser ut. Objektivt sett er jeg jo massivt overvektig, men motbydelig og ekkel er merkelapper jeg (og en del andre) setter...

Ja, jeg forsøker å jobbe med livsstilsendring. Jeg vil spise vanlige måltider! Jeg synes det er spennende med nye smaker, det er så mye jeg ikke har prøvd før. 

Jeg tror kanskje at de negative følelsene vil minskes både ved at du jobber aktivt med ditt eget selvbildet og at du ser resultater på kosthold og trening. Jeg trivdes dårlig i min egen kropp som sykelig overvektig. Jeg skammet meg. Jeg skammet meg når jeg så på meg selv og jeg skammet meg når jeg så at andre så på meg, meg som var stor, for stor. Jeg forestilte meg hva de tenkte. Når jeg nå ikke er overvektig har denne skammen forsvunnet. Jeg føler at jeg ikke har noe å skamme meg over og jeg tenker at de andre ikke tenker noe videre over det når de ser meg. Men hvem vet, hva tenker jeg selv når jeg ser en overvektig person? Jeg lar det bare passere. "H*n var litt stor..." og jeg og livet mitt går videre. Det gjør kanskje andres liv også?

Jeg har selvkritiske øyne på min egen kropp og finner alltid feil, men det tror jeg ikke nødvendigvis er psykt, det tror jeg vi kan kalle "generelt kvinnelig selvkritikk". Det er forskjell på å finne feil og forakte feilene.

Kan jeg få lov til å spørre hvorfor du ikke har smakt på så mye før nå? Etter at jeg selv begynte å lage mat og fikk sansen for det, har jeg eksprimentert med ulike krydder. Det er utrolig mye godt man kan lage.

[umakenverdt]

 

Jeg tror kanskje at de negative følelsene vil minskes både ved at du jobber aktivt med ditt eget selvbildet og at du ser resultater på kosthold og trening. Jeg trivdes dårlig i min egen kropp som sykelig overvektig. Jeg skammet meg. Jeg skammet meg når jeg så på meg selv og jeg skammet meg når jeg så at andre så på meg, meg som var stor, for stor. Jeg forestilte meg hva de tenkte. Når jeg nå ikke er overvektig har denne skammen forsvunnet. Jeg føler at jeg ikke har noe å skamme meg over og jeg tenker at de andre ikke tenker noe videre over det når de ser meg. Men hvem vet, hva tenker jeg selv når jeg ser en overvektig person? Jeg lar det bare passere. "H*n var litt stor..." og jeg og livet mitt går videre. Det gjør kanskje andres liv også?

Jeg har selvkritiske øyne på min egen kropp og finner alltid feil, men det tror jeg ikke nødvendigvis er psykt, det tror jeg vi kan kalle "generelt kvinnelig selvkritikk". Det er forskjell på å finne feil og forakte feilene.

Kan jeg få lov til å spørre hvorfor du ikke har smakt på så mye før nå? Etter at jeg selv begynte å lage mat og fikk sansen for det, har jeg eksprimentert med ulike krydder. Det er utrolig mye godt man kan lage.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det med skammen som du beskriver. Forskjellen er vel at jeg ikke klarer å se på den noe særlig, jeg synes bare alt er ekkelt og feil. Jeg har selv aldri kjent meg igjen i det å finne feil, da jeg ikke ser at det er noe særlig med hvordan jeg ser ut som er ok...

Nei, jeg har vel overspist en del, og da mye av de samme varene. Jeg har ikke vært noe særlig opptatt av å kjenne på maten, bare den roen jeg får av å spise. Jeg har heller ikke spist frokost eller middag fast, men noen dager bare spist "søppel" på ettermiddagen etter skole eller jobb. Ellers er jeg fryktelig på kjøkkenet og har aldri trodd jeg har kunnet lage nye ting som jeg ikke har gjort før. Jeg prøver det nå, det er selvsagt mye jeg ikke får til som det skal være, men jeg prøver å smake nye smaker, lære meg opp til å kjenne på forskjellige smaker. Jeg har også kjøpt en rekke krydder som jeg aldri har hatt før. Jeg synes det er litt spesielt å ha skaper fulle av vanlig mat

[Elionoe]

Nei, jeg har vel overspist en del, og da mye av de samme varene. Jeg har ikke vært noe særlig opptatt av å kjenne på maten, bare den roen jeg får av å spise. Jeg har heller ikke spist frokost eller middag fast, men noen dager bare spist "søppel" på ettermiddagen etter skole eller jobb. Ellers er jeg fryktelig på kjøkkenet og har aldri trodd jeg har kunnet lage nye ting som jeg ikke har gjort før. Jeg prøver det nå, det er selvsagt mye jeg ikke får til som det skal være, men jeg prøver å smake nye smaker, lære meg opp til å kjenne på forskjellige smaker. Jeg har også kjøpt en rekke krydder som jeg aldri har hatt før. Jeg synes det er litt spesielt å ha skaper fulle av vanlig mat

Ja, bra du nå har tatt tak i din egen matsituasjon på alvor og ser at du trenger og er villig til å investere i dette. Å spise "søppelmat" er ikke bra i lengden. Vær ordentlig stolt av deg selv!

Jeg har fått sansen for å lage mat og bake de siste 8-9 årene. Det finnes mange spennende oppskrifter på nettet!

[Trine]

Takk  Det er jo vanskeligere for deg som må ha hensyn til magen din i så stor grad!

Joda, men jeg kan egentlig ikke bruke det som unnskyldning. Det er mer det at jeg ikke orker/husker å planlegge.

[XbellaX]

Jeg er under 100 kilo! Det er lenge siden jeg har vært utenom de periodene der jeg ikke har fått i meg noe mat og vært veldig nede. Denne gangen er det jeg selv som gjør det ved å spise skikkelig  

Jeg ser ikke selv noen forskjell, men det er vel sikkert det. Jeg kjente på sju kilo (manualer) og det er en vekt man kjenner at man holder... 

Dette gir meg virkelig motivasjon videre. Jeg holder fremdeles på med å lære å lage mat, men er glad for at jeg er på vei Andre som har gode motivasjonstips?

Jeg blir så oppriktig glad når jeg ser det går fremover med deg, jevnt og trutt :-)

[umakenverdt]

Joda, men jeg kan egentlig ikke bruke det som unnskyldning. Det er mer det at jeg ikke orker/husker å planlegge.

Jeg har full forståelse for det. Men så lenge du får i deg nok mat, ikke for mye, og er ok fornøyd med den maten du spiser er det jo det viktigste

[umakenverdt]

 

Jeg blir så oppriktig glad når jeg ser det går fremover med deg, jevnt og trutt :-)

Du er skjønn du  Det går ikke så jevnt, men gradvis fremover i alle fall. Prøver å ikke være for håpefull, men synes jeg lærer mye nytt