Arbeidsledige isolerer seg

[laban]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo dette folk prater om i møte med andre, hva jobber du med og så snakker man litt vær og vind. Så jeg tror rett og slett ikke det går an å be folk slutte å stille spørsmål om dette. Man tar da bort hele grunnlaget for en prat hehe.

Det er jo det samme om man feks har giftet seg, da dukker spørsmålet om når barn opp (kan være veldig sårt for enkelte). Har man fått 1 barn er neste spørsmål når kommer nr 2 (kan også være svært vanskelig for enkelte)

Anonymkode: 72b80...b38

Det der tenkte jeg også på - at det finnes mange emner som er naturlige å spørre om hvis man skal småprate, som i utgangspunktet er helt greie, men som kan være såre for enkelte.  Det er ikke mye man kan småsnakke om med folk man ikke kjenner godt, hvis man må unngå emnene familie, jobb, fritidsaktiviteter (i tilfelle noen har helseproblemer) og alt som kan ha litt med økonomi å gjøre (som bosted og ferie).

Jeg har både hatt feil sivilstand (var singel gjennom hele ungdomstiden og vel så det), feil antall barn (vi har det som mange liker å kalle to enebarn, altså en dobbeltfeil) og vært arbeidssøker (riktignok aldri på trygd, jeg fikk sluttpakke fordi firmaet sluttet med det jeg drev med og fant meg ny jobb før den var ute).  For meg spilte det størst rolle hvordan folk konverserte videre om saken, etter at jeg hadde avgitt det ikke-perfekte svaret.  F.eks. synes jeg folk som mener at det er en dødssynd å ha enebarn, kan holde det for seg selv - hva skal man gjøre da, hvis man ikke klarer å få nr. to - det er ingen returrett på det første?  Tilsvarende hvis folk svarer at de ikke er i jobb - det gir ingen rett til å stille oppfølgingsspørsmål om årsaken eller komme med forslag om hva man skal gjøre med det.  Det er svært mange som ikke scorer 100% på indeksen for perfekt liv.

Jeg isolerte meg ikke da jeg var uten jobb, men jeg passet på å ikke gjøre ting som kunne gi inntrykk av at jeg koste meg.  F.eks. hadde jeg en "regel" om å aldri dra til byen på dagtid, unntatt hvis jeg hadde vært på jobbintervju.  Men jeg tenkte på det som min egen feil at jeg ikke hadde jobb, det kunne jeg nok definert helt annerledes hvis jeg var ufør.   Det eneste jeg holdt meg unna bare pga. jobbsøker-statusen, var en sammenkomst (reunion-aktig - da snakker man jo om slike temaer absolutt hele tiden) der jeg garantert ville blitt bombardert med de samme selvfølgelighetene om hvordan man skaffer seg jobb, som var i media konstant.  Dette var en tid med innstramninger mange steder i arbeidslivet, tilsvarende den vi er i nå, og det var masse gnål av typen "slik får du jobb" i avisene.

Jeg har både trent og klippet håret på dagtid (mens jeg har vært i jobb) uten å bli spurt om noe som helst.  Det er mange som jobber turnus eller deltid eller som har en arbeidsplass med avtale om trening i arbeidstiden eller "tvungen" avspasering.  Hvis frisøren spør om man har fri, er det vel bare å svare bekreftende uten noe mer informasjon - det er jo fint for dem at ikke alle må klippe seg etter kl. 16 eller en lørdag?  Man er ikke forpliktet til å fortelle livshistorien eller familiesituasjonen sin til frisører, taxisjåfører eller butikkpersonalet.

Det blir fort feil å ta altfor mye hensyn også - f.eks. var det en nabo som hadde sett meg gå "feil vei" om morgenen (hjemover etter å ha levert i barnehagen) som spurte meg ut.  Jeg syntes det var mye bedre at hun spurte meg rett ut, enn at hun skulle lure veldig og kanskje snakke med alle de andre naboene om det...  Og jeg ville absolutt ikke defineres som en det var så synd på at jeg ikke kunne snakkes med.  Så det er ikke så lett å finne den perfekte balansen, og jeg tror de færreste fordømmer de som må svare noe som ikke er 100% "vellykket".  Alle vet at man kan miste helse, jobb og litt av hvert annet - de fleste har sett mange eksempler på det, evt. vært der selv.

[tonie]

16 hours ago, gråstein said:

Foretrekker at de kun spør om hvordan man vil ha det, og så konsentrerer seg om klippingen.

Jeg har foreslått det før og jeg sier det igjen, frisørene bør lage seg et skjema kundene fyller ut før de setter seg i stolen. Ønsker taus klipp, ønsker småprat, forbudte samtaleemner, foretrukne samtaleemner, ønsket personlighetstype hos frisør, liker/liker ikke humor, frisør med/uten dialekt, politisk ståsted, osv. 

Jeg er jammen glad jeg ikke er frisør. Og for at du ikke er det

Men hvorfor er det plutselig blitt sånn at vi ikke skal tåle noen form for ubehag? Jeg tror ikke det er sunt for oss med all denne polstringen.

[gråstein]

3 minutter siden, tonie skrev:

Jeg har foreslått det før og jeg sier det igjen, frisørene bør lage seg et skjema kundene fyller ut før de setter seg i stolen. Ønsker taus klipp, ønsker småprat, forbudte samtaleemner, foretrukne samtaleemner, ønsket personlighetstype hos frisør, liker/liker ikke humor, frisør med/uten dialekt, politisk ståsted, osv. 

Jeg er jammen glad jeg ikke er frisør. Og for at du ikke er det

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at ikke alle er interessert i å bedrive sykklubb-kakling hos frisøren?

3 minutter siden, tonie skrev:

Men hvorfor er det plutselig blitt sånn at vi ikke skal tåle noen form for ubehag? Jeg tror ikke det er sunt for oss med all denne polstringen.

Du er vel en av de som fortsatt sier "neger" regner jeg med?

 

[AnonymBruker]

Den 4.2.2016 at 15.21, XbellaX skrev:

 

Men hvorfor MÅ man forklare seg så nøye? Ville det ikke vært bedre å lage seg et svar, et svar man kjenner seg trygg på og som egentlig stenger for andre spørsmål. I blant møter man jo mennesker som har en forbausende trang til å gjøre dybdeintervju, jeg har i hvertfall en lei tendens til å treffe slike når jeg av ulike grunner er på mitt mest sårbare. Det jeg gjør er å lage et standardsvar.

Dersom man er arbeidsledig kan jo svaret være noe ala- "jeg er som så mange andre arbeidsledig akkurat nå, og så må jeg bruke litt tid på å orientere meg videre". Det svaret er ikke for personlig eller privat, det gir en forklaring og vedkommende slipper å skulle brette ut livet sitt unødvendig. Alle begriper at å gå arbeidsledig er en fryktelig vond og sår situasjon å være i, endel vil sikkert også kjenne seg igjen, eller kjenne andre som er på samme sted.

Jeg har generelt stor tro på deling av smerte.

 

 

 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo dette folk prater om i møte med andre, hva jobber du med og så snakker man litt vær og vind. Så jeg tror rett og slett ikke det går an å be folk slutte å stille spørsmål om dette. Man tar da bort hele grunnlaget for en prat hehe.

Det er jo det samme om man feks har giftet seg, da dukker spørsmålet om når barn opp (kan være veldig sårt for enkelte). Har man fått 1 barn er neste spørsmål når kommer nr 2 (kan også være svært vanskelig for enkelte) Ved sykdom og at man svarer uførhet er neste spørsmål åh? (stillhet) eller mer direkte hva feiler deg?(veldig personlig og vanskelig). 

Jeg har en eks som er selve definisjonen på arbeidsom/karrierekar, men for tiden uten arbeid. Han har nå isolert seg helt fordi han ikke ønsker å møte noen eller stilles spørsmål rundt dette. Han er for tiden, i egne øyne, definisjonen på en taper/en unnasluntrer. Jeg har forsøkt gang på gang å forklare ham at gå ut med hodet hevet, du er en av mange, andre tenker ikke det samme om deg som du selv gjør, tenker du dine egne tanker om andre som har ufrivillig havnet i dette osvosv. Ingenting hjelper  selv om han innerst inne vet at hans kart ikke stemmer overends med terrenget.

Jeg tror mye av sårheten/redselen/mindreverdfølelsen vi, som "ikke er som alle andre" har er egenskapt. Det er ikke de rundt oss som tenker dårlige tanker om mennesker som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. De aller fleste mennesker jeg har ramlet borti i løpet av livet er faktisk ganske omtenksomme om man først deler noe vanskelig/vondt. Jeg har også innsett at spørsmål de stiller sjelden er av ondskap, men av en tro på at dette sier/gjør jeg av omtanke. Så har du selvfølgelig et fåtall som kan mangle litt sosiale antenner, men med disse velger jeg å være overbærende. Jeg har også lært meg at det er lov å si direkte at dette ønsker jeg ikke å snakke om/diskutere og det fungerer i de fleste tilfeller veldig godt.

Jeg er selv ufør og jeg vet hvem som tok dette tungt og hadde vanskelig for å gi dette aksept. Det var ikke naboen, det var ikke familie eller venner, det var ikke tidligere arbeidskollegaer. Det var meg selv! Jeg sørget, jeg disset meg selv, jeg ble hårsår, jeg isolerte meg, jeg ville ikke ut og måtte svare for meg og ble med det angstfull og "deprimert". Ja og så er det sikkert enkelte nettroll som mener jeg ikke er mye til menneske, men de bryr jeg meg katta om

Jeg tror derfor det er viktig at vi ikke er redde for disse spørsmålene, at vi ikke lar arbeidsledighet/sykdom bli det som definerer oss selv, at vi skaper en "virkelighet" som faktisk ikke finnes om vi begir oss ut i den uten frykt og forutinntatthet. Vanskelig? Jepp, men øvelse gjør mester og med øvelse forstår man at det jeg antok var feil og den læringen  ruster deg og ved neste vanskelighet (som garanter dukker opp) er det hele litt enklere

Anonymkode: 72b80...b38

Hvis det var så enkelt, så hadde jo ikke de arbeidsledige isolert seg heller. Å få psykologhjelp til å takle problemet, kan også være vanskelig. Det kan ta et par år før man får slik hjelp. Jeg tror vi kan forhindre mange psykiskle problemer og isolering ved å være bedre i måten vi møter mennesker på. I stede for dirkete spørsmål, så kan man stille mer åpne spørsmål som gir den andre frihet til å velge selv hva han eller hun vil svare.

Anonymkode: 251e0...b40

[tonie]

20 minutes ago, gråstein said:

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at ikke alle er interessert i å bedrive sykklubb-kakling hos frisøren?

Du er vel en av de som fortsatt sier "neger" regner jeg med?

 

Nei det sluttet jeg med da det ble et negativt ladet ord, men jeg synes kanskje vi forventer for mye av de stakkars frisørene. De vil sikkert helst ha fornøyde kunder og gjør sitt beste for å lese tankene og kroppsspråket vårt. Hvis man leser kontaktannonser og stillingsannonser ser det ut som livlig og sprudlende er det foretrukne. Eierne av salongene søker ofte etter frisører som er service minded, blide og flinke til å småprate i tillegg til dyktige med saksa. 

Jeg opplever aldri syklubb-kakling hos frisøren. Det hender jeg ikke er i humør til særlig  mye prat, og da svarer jeg så vennlig jeg kan men lar være å følge opp sånt som kan føre samtalen videre. De pleier å skjønne hintet da, jeg trenger aldri å være brysk og avvisende for å få ro. 

[frosken]

45 minutter siden, gråstein skrev:

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at ikke alle er interessert i å bedrive sykklubb-kakling hos frisøren?

Men er det noen som har vanskelig for å forstå det? Det er jo aldri slik at _alle_ vil det samme. Noen synes det er vanskelig om det ikke blir litt småprat - mens andre misliker småprat. Dette må jo frisørene forholde seg til daglig, og min erfaring er at frisører jevnt over er gode på å ta signaler om hvorvidt man ønsker å skravle eller ikke.

[gråstein]

6 timer siden, tonie skrev:

Nei det sluttet jeg med da det ble et negativt ladet ord,

Så du er altså for polstring når det passer deg.

[gråstein]

6 timer siden, frosken skrev:

Men er det noen som har vanskelig for å forstå det? Det er jo aldri slik at _alle_ vil det samme. Noen synes det er vanskelig om det ikke blir litt småprat - mens andre misliker småprat. Dette må jo frisørene forholde seg til daglig, og min erfaring er at frisører jevnt over er gode på å ta signaler om hvorvidt man ønsker å skravle eller ikke.

De bør ihvertfall ikke innlede en samtale med "har du fri idag". 

[frosken]

Et øyeblikk siden, gråstein skrev:

De bør ihvertfall ikke innlede en samtale med "har du fri idag". 

Nei, kanskje ikke. Men kan du ikke bare svare "ja"?

[AnonymBruker]

Den 4. februar 2016 at 23.24, PNG skrev:

De "aller fleste" er faktisk ikke i arbeid. 20% av befolkningen i arbeidsfør alder har uføretrygd/aap/sosialhjelp/arbeidsledighetstrygd etc.

Jeg skrev antagelse om....Alle er trolig ikke like oppdatert på utenfor-arbeidslivet-statistikker. Et stort flertall er i arbeid og det er en naturlig ting å derfor anta det og med det småprate om jobb med nye bekjentskaper, kunder osv. 

Anonymkode: 72b80...b38

[AnonymBruker]

Den 4. februar 2016 at 23.24, gråstein skrev:

Foretrekker at de kun spør om hvordan man vil ha det, og så konsentrerer seg om klippingen.

Så si det i en hyggelig tone da, feks at i dag har jeg tenkt til å pause ut litt i stolen hos deg og bare nyte det. Eller grip tak i en avis, et ukeblad eller stirr inn i en pad eller mobilen

Anonymkode: 72b80...b38

[AnonymBruker]

14 timer siden, laban skrev:

Det der tenkte jeg også på - at det finnes mange emner som er naturlige å spørre om hvis man skal småprate, som i utgangspunktet er helt greie, men som kan være såre for enkelte.  Det er ikke mye man kan småsnakke om med folk man ikke kjenner godt, hvis man må unngå emnene familie, jobb, fritidsaktiviteter (i tilfelle noen har helseproblemer) og alt som kan ha litt med økonomi å gjøre (som bosted og ferie).

Helt enig med deg og derfor synes jeg ikke at man skal begynne å tenke igjennom eller unngå enkelte deler av det som er naturlig å prate om. Eller enda verre unngå å snakke med hverandre. Vi som har det litt vanskelig i forhold til enkelte ting får heller høflig avvise  enkelte spørsmål eller finne standarsvar vi kan leve godt med om det skulle dukke opp noe vi finner ubehagelig. 

Anonymkode: 72b80...b38

[AnonymBruker]

Den ‎04‎.‎02‎.‎2016 at 20.14, tonie skrev:

Jeg stemmer for at de som synes det er vanskelig å si at de er arbeidsløse jobber med seg selv eller finner en ok måte å si at de ikke føler for å svare på hva de jobber med, for hvis vi skal unngå alle samtaleemner som muligens kan såre noen er det ikke mye igjen vi kan snakke om. 

Det var et arrogant innlegg i denne diskusjonen.  Hvis vi dropper å bruke ord som neger og hore tror du da at vi kommer til det punktet at vi ikke har mange ord igjen?

Anonymkode: 936b1...80e

[AnonymBruker]

Den ‎04‎.‎02‎.‎2016 at 22.25, tonie skrev:

Det blir fryktelig ukorrekt å bare ta hensyn til én sart gruppe. I Norge er vi vel opptatt av rettferdighet? Skal vi dulle med denne må de andre også dulles med synes jeg, og det er mange som har det vondt fordi de mangler noe "alle" andre har. Noen mangler barn, noen kjæreste, noen venner, noen penger, noen god helse, osv osv. Hvorfor skal det tas ekstra hensyn til de som ikke har jobb? Dette blir helt tullete for meg. Snart krever vel de ensomme forbud mot at vi som har noen å feire høytider med snakker høyt om det.

Du kan da ikke være seriøs.  Er man opptatt av rettferdighet så er det rettferdig å få lov å diskutere slike emner.  Det er et problem at arbeidsledige isolerer seg og det er min erfaring at det er mer komplisert enn kun spørsmål om hva man driver med.

Anonymkode: 936b1...80e

[gråstein]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan da ikke være seriøs.  Er man opptatt av rettferdighet så er det rettferdig å få lov å diskutere slike emner.  Det er et problem at arbeidsledige isolerer seg og det er min erfaring at det er mer komplisert enn kun spørsmål om hva man driver med.

Anonymkode: 936b1...80e

Sånn er det med vellykkede folk i jobb med alt på stell som ikke fatter hva dette dreier seg om.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, frosken skrev:

Nei, kanskje ikke. Men kan du ikke bare svare "ja"?

Det ville ikke være helt lett for meg å lyve slik selv om det er ufarlig løgn.  Jeg har selv erfaring av å isolere meg mer og mer selv om jeg egentlig er sosialt menneske.  Det har med mye mer å gjøre enn å snakke om jobb.  Hvis noe spør om det pleier jeg å si hva jeg er utdannet til og hva jeg leter etter.  Det er ikke det verste.  Noen ganger er det vanskelig å høre de som gleder seg til helger, ferier osv.  Jeg forventer ikke at alle slutter å snakke om det eller at folk slutter å snakke om ekteskap og ektefeller når jeg har vært skilt i mange år.  Smerten over å være arbeidsledig er stor og det er smerten over skilsmisse også og de som har opplevd det må få lov å diskutere det.  Det er lov å synes at det er vanskelig om frisøren spør om man har fri i dag.

Anonymkode: 936b1...80e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis det var så enkelt, så hadde jo ikke de arbeidsledige isolert seg heller. Å få psykologhjelp til å takle problemet, kan også være vanskelig. Det kan ta et par år før man får slik hjelp. Jeg tror vi kan forhindre mange psykiskle problemer og isolering ved å være bedre i måten vi møter mennesker på. I stede for dirkete spørsmål, så kan man stille mer åpne spørsmål som gir den andre frihet til å velge selv hva han eller hun vil svare.

Anonymkode: 251e0...b40

Jeg mener vi burde snakke enda mer sammen, stille hverandre enda flere spørsmål og ha tid til svarene og med det vise hverandre genuin interesse og være inkluderende. Jeg tror det er langt flere som sliter med følelsen av utenforskap blant dem som aldri blir sett i form av aldri blir stillet spørsmål eller vist interesse for på annen måte. Skal vi alle begynne å tenke igjennom hva vi sier ved enhver anledning tror jeg vi unngår istedet for oppsøker og det er mer uheldig enn at enkelte arbeidsledige isolerer seg i perioder fordi de av en eller annen grunn ikke klarer å besvare enkelte spørsmål fordi de føler at de er en stigmatisert gruppe. 

Jeg har et par bekjente som er arbeidsledige og vi snakker om vanskeligheter rundt det, vi snakker om  mulig etterutdanning, kursing, opplevelser av intervjusituasjoner osv osv. Og det er de som bringer temaet på bane for som ufør er ikke jeg for tiden spesielt opptatt av arbeidslivet . Det vil alltid være noen som er lei seg for noe, hårsåre, føler seg utenfor sov osv. Jeg tror ikke løsningen ligger i at vi skal tenke det og med det være så overforsiktige at vi unngår spørsmål og kanskje til og med begynner å søke omveier for å unngå dem fordi vi ikke kan være oss selv rundt dem. Det tror jeg vil være enda vanskeligere å oppleve, at folk unngår deg fordi de faktisk ikke kan føre en dialog med deg fordi du kan være litt sår på enkelte ting i ei vanskelig tid. 

Anonymkode: 72b80...b38

[tonie]

Denne tråden er noe av det snåleste jeg har sett. Det finnes altså mennesker som mener at det å spørre om noen har enn fridag er å sammenligne med å kalle folk hore og neger. Det er dere som skambelegger det å være uten jobb, ikke jeg. Hvis det er isolasjonen som har gjort dere sånn er det trist, men jeg har ingen tro på at noen blir bedre av at det blir forbudt å spørre hva folk jobber med og om de har fri når de går til frisøren på dagtid. 

Det hender forresten at jeg også er hos frisøren på dagtid. Noen ganger har jeg fri, da svarer jeg "ja". Prøv det og kutt ut sytinga. 

[gråstein]

4 minutter siden, tonie skrev:

Denne tråden er noe av det snåleste jeg har sett. Det finnes altså mennesker som mener at det å spørre om noen har enn fridag er å sammenligne med å kalle folk hore og neger. Det er dere som skambelegger det å være uten jobb, ikke jeg. Hvis det er isolasjonen som har gjort dere sånn er det trist, men jeg har ingen tro på at noen blir bedre av at det blir forbudt å spørre hva folk jobber med og om de har fri når de går til frisøren på dagtid. 

Det hender forresten at jeg også er hos frisøren på dagtid. Noen ganger har jeg fri, da svarer jeg "ja". Prøv det og kutt ut sytinga. 

Du forstår jo ingen ting.

Det er faktisk ubehagelig og sårt å få spørsmål som "har du fri i dag", "hva jobber du med", "når skal du ha ferie" og "hvor skal du på ferie i år" (ja det er faktisk noen som aldri drar på ferie).

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tonie skrev:

Denne tråden er noe av det snåleste jeg har sett. Det finnes altså mennesker som mener at det å spørre om noen har enn fridag er å sammenligne med å kalle folk hore og neger. Det er dere som skambelegger det å være uten jobb, ikke jeg. Hvis det er isolasjonen som har gjort dere sånn er det trist, men jeg har ingen tro på at noen blir bedre av at det blir forbudt å spørre hva folk jobber med og om de har fri når de går til frisøren på dagtid. 

Det hender forresten at jeg også er hos frisøren på dagtid. Noen ganger har jeg fri, da svarer jeg "ja". Prøv det og kutt ut sytinga. 

Det er du som virker snål.  Ingen har kommet med de sammenligningene som du henviser til.  Kutt ut denne besserwissertonen overfor noe du ikke vet.  For en opplysning at du svarer ja når du har fri og så skal arbeidsledige kutte ut sytinga fordi du svarer riktig.  Kan du forklare meg sammenhengen, den er for vanskelig for meg?  Vet du også hvordan familie til homofile skal svare når det kommer spørsmål om ektefeller og barns far eller mor som ikke eksisterer?  Tror du det kan være sårt for noen og at det hadde kunnet være godt å diskutere det uten innblanding av dem som ikke vet hva det er og synes det må da være så lett?  Hva med en mor som tenker på smerten som hennes barn har gått igjennom og om det blir smertefullt for barnebarna?  Har du erfaring til å uttale deg om dette?  På psykiatrisk forum blir det påstått at karrieremødre og skilte foreldre kan være skadelige for barn på linje med depressive mødre.  Kan du forstå det, eller blir det for vanskelig å forstå følelser som du muligens ikke har prøvd selv.

Anonymkode: 936b1...80e