Gå til innhold

Er dette sosial angst?


Trine

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, Trine skrev:

Går ikke på det pga angst, men depresjon. Psykiateren ville legge meg inn, men det nektet jeg. Da tar jeg heller piller.

hm ok

Leit at du har fått en så alvorlig depresjon nå.

Jeg har selv en nær person nå som de ville legge inn,. men jeg greide overtale/overbevise dem til noe annet, personen har som deg det best hjemme,  personen bruker ikke ssri heller, jeg har ikke særlig tro på det, og jeg bad personen tenke seg om, om det ikke er påviselige målbare grunner for det.

Konkrete depresjoner bør, etter min mening, håndteres like konkret som det som utløste sorgen/depresjonen.

Men jeg er ikke fagperson, men jeg har erfaring med at det fungerer best uten medisiner, vel og merke når sorg og angst er konkret og noe man konkret kan forstå de utløsende årsaker til, ta tak i og jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

hm ok

Leit at du har fått en så alvorlig depresjon nå.

Jeg har selv en nær person nå som de ville legge inn,. men jeg greide overtale/overbevise dem til noe annet, personen har som deg det best hjemme,  personen bruker ikke ssri heller, jeg har ikke særlig tro på det, og jeg bad personen tenke seg om, om det ikke er påviselige målbare grunner for det.

Konkrete depresjoner bør, etter min mening, håndteres like konkret som det som utløste sorgen/depresjonen.

Men jeg er ikke fagperson, men jeg har erfaring med at det fungerer best uten medisiner, vel og merke når sorg og angst er konkret og noe man konkret kan forstå de utløsende årsaker til, ta tak i og jobbe med.

Jeg har hele livet vekslet mellom mild og moderat depresjon. Så skjer det ting som gjør at depresjonen blir litt ekstra ille. Jeg har selv litt liten tro på SSRI. På noen fungerer det bra, men ikke på alle. Men jeg vil så gjerne ha det litt bedre og etterhvert blir man litt desperat og prøver det meste. Det har jo ikke hjulpet å "prate" om det, jeg blir ikke bedre av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har hele livet vekslet mellom mild og moderat depresjon. Så skjer det ting som gjør at depresjonen blir litt ekstra ille. Jeg har selv litt liten tro på SSRI. På noen fungerer det bra, men ikke på alle. Men jeg vil så gjerne ha det litt bedre og etterhvert blir man litt desperat og prøver det meste. Det har jo ikke hjulpet å "prate" om det, jeg blir ikke bedre av det.

ok,

men hvor lenge har du pratet om det?

Jeg har gått til psykiater i ca 10 år, vi har lite pratet om problemer, de har vært nevnt og oppskrifter til å fikse ting har vært det som har vært fokus, derfor har timene interessert meg, da jeg fikk redskaper jeg trengte, enten det var hva si i diverse telefonsamtaler eller hvordan man eksakt går på ulike festlige begivenheter, det fins oppskrifter på det meste og ganske så presist, følger man oppsrkiftene går det som hovedregel veldig bra, men oppskriftsboken har ingen skrevet, for de som vet om den, tror dette er noe alle vet, men vi med autisme vet det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Madelenemie skrev:

ok,

men hvor lenge har du pratet om det?

Jeg har gått til psykiater i ca 10 år, vi har lite pratet om problemer, de har vært nevnt og oppskrifter til å fikse ting har vært det som har vært fokus, derfor har timene interessert meg, da jeg fikk redskaper jeg trengte, enten det var hva si i diverse telefonsamtaler eller hvordan man eksakt går på ulike festlige begivenheter, det fins oppskrifter på det meste og ganske så presist, følger man oppsrkiftene går det som hovedregel veldig bra, men oppskriftsboken har ingen skrevet, for de som vet om den, tror dette er noe alle vet, men vi med autisme vet det ikke.

Sånn totalt sett så har jeg vel pratet om det i 1,5 år. Jeg har jo ikke fått lov til å prate med noen. Så en gang ordnet jobben et opplegg hvor jeg fikk noen samtaler med en psykolog og så ble jeg sendt til "rask psykisk helsehjelp" for litt over 1,5 år siden. Der gikk jeg i et år.Jeg vet jo som regel hva jeg skal si, men jeg får det ikke ut når jeg står i situasjonen. Jeg bruker for lang tid på å tenke ut hva jeg skal si og når jeg i tillegg har et slags press på meg om at det jeg skal si må sies umiddelbart så slutter hjernen helt å fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Trine skrev:

Så man kan ha sosial angst uten å ha fysiske symptomer? Psykiateren som utredet meg på DPS mente jeg kanskje hadde unnvikende. Psykiateren jeg går til nå tror personlighetstrekkene heller er noe tillært pga ubehandlet ADHD. Jeg er ikke redd for å miste noen, slik som jeg har forstått de med unnvikende er.

Tror ikke det er et kriterie for unnvikende pf?

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal man i følge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
  • Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
  • Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  • Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
  • Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
  • Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  • Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn:

  • Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
  • Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
  • Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
  • Ekstremt lav selvtillit.
  • Sterkt hat mot egen person.
  • Desperat ønske om å være usynlig.
  • Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
  • Føler seg underlegen andre.
  • I ekstreme tilfeller – agorafobi.
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
  • Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
  • Sterkt kontrollbehov.
  • Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

Hvis forstyrrelsen forblir ubehandlet, vil personen isolere seg selv mer og mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, slabbedask skrev:

Tror ikke det er et kriterie for unnvikende pf?

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal man i følge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
  • Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
  • Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  • Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
  • Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
  • Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  • Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre symptomer og kjennetegn:

  • Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
  • Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
  • Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
  • Ekstremt lav selvtillit.
  • Sterkt hat mot egen person.
  • Desperat ønske om å være usynlig.
  • Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
  • Føler seg underlegen andre.
  • I ekstreme tilfeller – agorafobi.
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
  • Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
  • Sterkt kontrollbehov.
  • Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

Hvis forstyrrelsen forblir ubehandlet, vil personen isolere seg selv mer og mer.

Jeg har vel mange av trekkene, men av "feil" årsak. Av kriteriene så har jeg vel 2,5 av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
14 timer siden, Trine skrev:

Jeg skal prøve å forklare, selv om jeg sliter med å sette ord på følelsene og tankene. Kan starte med det enkle. Jeg liker ikke møte ukjente folk, men enda værre er det å prate med dem på tlf. Et eksempel er at jeg skulle ringt og bestilt time til  ortopeden, men bare utsetter det fordi jeg hater å ringe (i tillegg til at jeg glemmer det). Men jeg burde jo bare tatt opp mobilen og ringt nå som jeg husker det, men det gjør jeg altså ikke. Jeg har ikke noe problemer med å være der og å snakke med ortopeden. Men det er jo en proffesjonell person som bare gjør jobben sin. Jeg liker ikke å oppsøke plasser hvor man må ta kontakt med personer man ikke kjenner. F.eks da jeg måtte bytte hundeklubb, det var et helvete. Men jeg gjorde det, helt uten fysiske symptomer. Det er veldig skjeldent jeg bestiller mat et sted, dersom jeg er alene, for da må jeg prate og si hva jeg skal ha. Jeg har gjort det, det går bra, men jeg hater det og derfor så unngår jeg det. Nå er ikke akkurat det det værste man kan unngå da. Jeg unngår også butikker hvor jeg vet de er sånn at de kommer bort og spør om du trenger hjelp. Hvis jeg går sammen med noen andre så har jeg ikke det problemet, jeg inbiller meg at man tiltrekker seg mer oppmerksomhet når man er alene. Også tenker jeg at folk tenker at jeg er så rar at jeg ikke har noen venner å gå i butikker sammen med. Og det er jo helt riktig. Jeg har ingen å gå i butikker med eller spise junk med. Men jeg har en jeg kan spise middag hos innimellom og noen jeg kan trene hund sammen med, så jeg er ikke helt alene.

Så kommer neste problem. Jeg liker ikke når folk kommer for tett på. Jeg har en venn som det er greit med. Men ellers så får jeg litt panikk når noen vil finne på ting altfor ofte. Jeg tenker at på et tidspunkt så havner vi i en slags uenighet og jeg orker ikke det. Jeg holder ting inne, unngår å si ifra at jeg er uenig. Så bygges det opp en frustrasjon inni meg og en slags redsel for at det skal dukke opp flere uenigheter og at jeg til slutt ikke orker jatte med lenger. Den ene vennen min tåler godt at jeg er uenig, så det går bra. Men andre vet jeg ikke, og jeg er ikke rask nok i hodet til å kunne svare på deres kommentarer som det virker som kommer automatisk. Sånn at dersom jeg sier jeg ikke er enig så kommer de med argumenter jeg ikke klarer svare på fordi den jævla prossessoren min er så treg. Og i tillegg til det så må jeg jo vurdere om jeg kan si det jeg tenker si, eller ikke. Også finner jeg ut at det er best å bare holde kjeft. Så er mange mennesker også så påståelige at det ikke nytter å si dem i mot for de har låst seg fast på sin oppfatning at de nekter å endre den. Så har jeg en helt annen oppfatning, men den har liksom ingen verdi. For jeg er jo glemsk, oppfatter ting feil, er treg o.s.v. Men sannheten er jo at jeg kan huske en situasjon veldig veldig godt. Men når andre står fast ved sin oppfatning så har jeg ikke noe å si. Det vil jo bare bli ord mot ord. Så jeg gir meg, selv om jeg vet jeg har rett. Jeg syns sånne ting skjer hele tiden og jeg blir veldig sliten av det.

Så er det enda et problem. Jeg gruer meg skikkelig til alle familieselskaper. Det går greit nok med min egen familie. Jeg blir kjempe sliten, men jeg overlever. Men så har jeg jo to tantebarn og jeg fikser ikke å dra i bursdag til dem fordi da kommer det folk både fra min familie og min svogers familie. Jeg kom et år og var fullstendig ødelagt lenge etterpå. I tillegg var det helt jævlig å være der. Jeg får ikke noe som jeg forbinner med angstsymptomer, men psykiateren syns det hørtes ut som sosial angst da jeg fortalte henne litt om hvordan jeg opplever ting. Jeg føler ikke at jeg blir redd, mer at jeg blir irritert, stressa, sliten av alle lyder og all skravling, urolig fordi jeg må sitte stille, sliten fordi jeg må si noe og må late som at jeg interesserer meg for det andre sier til meg. I tillegg er jeg dritt lei av spørsmålet "hvordan går det?" Skal jeg være ærlig, si at det går til helvete og tilbake og at jeg hater å være der? Kan jo ikke det. Så får jeg dårlig samvittighet for å ikke komme i bursdagene til tantebarna mine, men jeg klarer det bare ikke. Det suger altfor mye energi ut av meg.

Uff, dette ble mye. Og alt jeg lurer på er om dette kan være sosial angst, eller om jeg rett og slett bare ikke liker så godt andre mennesker?

Jeg har hele tiden tenkt du har sosialangst. Du har også klaget på stive muskler, har du ikke ? Kan komme av angsten, at du er mye anspent. Sønnen min har fått litt symptomer tilbake nå etter at han valgte å slutte på Cipralex, men bare småtterier i forhold til hvordan han var da det startet for halvannet år siden. ( eller det kan også være jeg som ser annerledes på det etter at jeg har vent meg til det og synes det er mindre skummelt) Han sa i dag at han vurderer å starte opp igjen,men vil vente å se an det noen dager. Jeg er glad for at han nå tar ansvar selv. Det gjorde han ikke før.

Jeg kunne også tenke meg at han begynte i noe slags terapi. Han er ikke like alvorig rammet som deg, men ser det godt på han de gangene han føler seg ubekvem. Da stivner han til i ansiktet og titter ned. Så får han innimellom små urolighetsanfall og klager på dårlig luft og pustebesvær. Varer en liten stund før det går over igjen. Han oppsøker selv sosial omgang med venner og til og med på sitt aller sykeste gjorde han det, så han er nok ikke hardt rammet, men mye minner om dine plager. Han blir også litt irritert når han blir stressa. Kan se ut som han blir sliten når han har hatt angst og tåler ikke bli så mye  snakket til akkurat da.Det går over etter en stund.

Han  er ferdig utredet og han fikk ingen diagnose, da psykologen mente det ikke var noe som utpekte seg i spesiell retning, men han har nå diagnostistisert seg selv da med sosialangst. Jeg tror han har rett og jeg tror at du også har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beautiful_Creatures
1 time siden, Trine skrev:

og når jeg i tillegg har et slags press på meg om at det jeg skal si må sies umiddelbart så slutter hjernen helt å fungere.

Typisk ADHD! Bl.a derfor jeg får omgjort muntlig eksamen til skriftlig i mange tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Beautiful_Creatures skrev:

 

1 time siden, Trine skrev:

Jeg bruker for lang tid på å tenke ut hva jeg skal si og når jeg i tillegg har et slags press på meg om at det jeg skal si må sies umiddelbart så slutter hjernen helt å fungere.

Typisk ADHD! Bl.a derfor jeg får omgjort muntlig eksamen til skriftlig i mange tilfeller. 

Akkurat sånn har jeg det også. Og jeg har ikke ADHD... 

Endret av slabbedask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
2 timer siden, Madelenemie skrev:

hm ok

Leit at du har fått en så alvorlig depresjon nå.

Jeg har selv en nær person nå som de ville legge inn,. men jeg greide overtale/overbevise dem til noe annet, personen har som deg det best hjemme,  personen bruker ikke ssri heller, jeg har ikke særlig tro på det, og jeg bad personen tenke seg om, om det ikke er påviselige målbare grunner for det.

Konkrete depresjoner bør, etter min mening, håndteres like konkret som det som utløste sorgen/depresjonen.

Men jeg er ikke fagperson, men jeg har erfaring med at det fungerer best uten medisiner, vel og merke når sorg og angst er konkret og noe man konkret kan forstå de utløsende årsaker til, ta tak i og jobbe med.

Jeg kommenterer bare de to siste setningene dine. Nei, du er ikke fagperson og bør ikke råde andre når det gjelder medisiner. Du har din erfaring, jeg har min erfaring og andre sin egen erfaring. Medisinbruk er det fagfolk som skal ta seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Beautiful_Creatures skrev:

Typisk ADHD! Bl.a derfor jeg får omgjort muntlig eksamen til skriftlig i mange tilfeller. 

Det skulle jeg gjerne ha gjort også. Heldigvis forsto sensoren på fagprøven at jeg kunne mer enn det jeg klarte få frem. Jeg klarte ikke svare fornuftig på noe enda jeg egentlig kunne svaret på alt.

19 minutter siden, slabbedask skrev:

Akkurat sånn har jeg det også. Og jeg har ikke ADHD... 

Er du sikker??? ;) Neida, noen ting er likt for ADHD og asperger, dette er trolig en av dem. Det er nok ganske vanlig i situasjoner hvor man er nervøs (som f.eks fagprøven), men det er nok vanlig å tåle mer press enn det jeg gjør, før rullgardina går ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har hele tiden tenkt du har sosialangst. Du har også klaget på stive muskler, har du ikke ? Kan komme av angsten, at du er mye anspent. Sønnen min har fått litt symptomer tilbake nå etter at han valgte å slutte på Cipralex, men bare småtterier i forhold til hvordan han var da det startet for halvannet år siden. ( eller det kan også være jeg som ser annerledes på det etter at jeg har vent meg til det og synes det er mindre skummelt) Han sa i dag at han vurderer å starte opp igjen,men vil vente å se an det noen dager. Jeg er glad for at han nå tar ansvar selv. Det gjorde han ikke før.

Jeg kunne også tenke meg at han begynte i noe slags terapi. Han er ikke like alvorig rammet som deg, men ser det godt på han de gangene han føler seg ubekvem. Da stivner han til i ansiktet og titter ned. Så får han innimellom små urolighetsanfall og klager på dårlig luft og pustebesvær. Varer en liten stund før det går over igjen. Han oppsøker selv sosial omgang med venner og til og med på sitt aller sykeste gjorde han det, så han er nok ikke hardt rammet, men mye minner om dine plager. Han blir også litt irritert når han blir stressa. Kan se ut som han blir sliten når han har hatt angst og tåler ikke bli så mye  snakket til akkurat da.Det går over etter en stund.

Han  er ferdig utredet og han fikk ingen diagnose, da psykologen mente det ikke var noe som utpekte seg i spesiell retning, men han har nå diagnostistisert seg selv da med sosialangst. Jeg tror han har rett og jeg tror at du også har det.

Det er veldig mange ting som er forvekslende likt mellom ADHD og sosial angst. Stive muskler kan like mye være muskulære reguleringsproblemer som direkte anspenthet. Reguleringsproblemer er veldig vanlig når man har ADHD. Jeg får aldri pustebesvær og klager kun på dårlig luft når det faktisk er dårlig luft ;) Jeg får litt noia når det er dårlig luft. Derfor har jeg vinduet på soverommet oppe midt på vinteren selv om det resulterer i minusgrader på soverommet.

Kjedelig å høre at sønnen din har blitt litt værre igjen. Syns det høres litt ut som panikkangst det han har. Men jeg kan ikke nok om dette til å si noe om det. Men slikt som du skriver at det ser ut som han blir sliten når han har hatt angst, jeg har ikke sånne angstanfall. Jeg bare mistrives i sosiale situasjoner. Jeg hadde med en lang liste over alle "problemene" mine, inkl. stive/anspente muskler, til psykiateren som er spesialist på ADHD og han mente alt på lista kunne forklares med ADHD. Men så mener jo fastlegen min at det er noe mer. Men jeg er ikke overbevist om at det er sosial angst. For det første så gikk en psykiatrisk sykepleier grundig igjennom det og konkluderte med at det ikke var det, så hjalp ikke efexor noe. Selv om jeg gikk på lav dose så skulle den dosen hjelpe på sosial angst. Cipralex hjelper heller ikke. Etter å ha lest svaret til beautiful creature så syns jeg hennes forklaring høres mer riktig ut. Jeg tror ihvertfall ikke jeg gidder minne psykiateren på at hun sa vi skulle se nærmere på det. Om jeg har sosial angst så er jeg uansett rimelig sikker på at den ikke blir bedre så lenge ADHDen ikke blir bedre. Det er noe med å ta problemet med rota.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
14 minutter siden, Trine skrev:

Det skulle jeg gjerne ha gjort også. Heldigvis forsto sensoren på fagprøven at jeg kunne mer enn det jeg klarte få frem. Jeg klarte ikke svare fornuftig på noe enda jeg egentlig kunne svaret på alt.

Er du sikker??? ;) Neida, noen ting er likt for ADHD og asperger, dette er trolig en av dem. Det er nok ganske vanlig i situasjoner hvor man er nervøs (som f.eks fagprøven), men det er nok vanlig å tåle mer press enn det jeg gjør, før rullgardina går ned.

Dette blir vel som å banne i kirka, men noen ganger tenker at diagnoser bare er tull, fordi man har de problemene man har og de problemene kan passe inn i alle diagnoser. Se bare på alle diagnosene Stjernestøv har og du har allerede fått foreslått flere diagnoser ser jeg. AB har nå fått 6 forskjellige diagnoser. Jeg tror man kan bli sprø av grubling når man først havner innenfor dette systemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
3 minutter siden, Trine skrev:

Det er veldig mange ting som er forvekslende likt mellom ADHD og sosial angst. Stive muskler kan like mye være muskulære reguleringsproblemer som direkte anspenthet. Reguleringsproblemer er veldig vanlig når man har ADHD. Jeg får aldri pustebesvær og klager kun på dårlig luft når det faktisk er dårlig luft ;) Jeg får litt noia når det er dårlig luft. Derfor har jeg vinduet på soverommet oppe midt på vinteren selv om det resulterer i minusgrader på soverommet.

Kjedelig å høre at sønnen din har blitt litt værre igjen. Syns det høres litt ut som panikkangst det han har. Men jeg kan ikke nok om dette til å si noe om det. Men slikt som du skriver at det ser ut som han blir sliten når han har hatt angst, jeg har ikke sånne angstanfall. Jeg bare mistrives i sosiale situasjoner. Jeg hadde med en lang liste over alle "problemene" mine, inkl. stive/anspente muskler, til psykiateren som er spesialist på ADHD og han mente alt på lista kunne forklares med ADHD. Men så mener jo fastlegen min at det er noe mer. Men jeg er ikke overbevist om at det er sosial angst. For det første så gikk en psykiatrisk sykepleier grundig igjennom det og konkluderte med at det ikke var det, så hjalp ikke efexor noe. Selv om jeg gikk på lav dose så skulle den dosen hjelpe på sosial angst. Cipralex hjelper heller ikke. Etter å ha lest svaret til beautiful creature så syns jeg hennes forklaring høres mer riktig ut. Jeg tror ihvertfall ikke jeg gidder minne psykiateren på at hun sa vi skulle se nærmere på det. Om jeg har sosial angst så er jeg uansett rimelig sikker på at den ikke blir bedre så lenge ADHDen ikke blir bedre. Det er noe med å ta problemet med rota.

Ja, jeg er ikke fagperson og tar sikkert feil. Ikke rart du grubler, når du får høre så mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Dette blir vel som å banne i kirka, men noen ganger tenker at diagnoser bare er tull, fordi man har de problemene man har og de problemene kan passe inn i alle diagnoser. Se bare på alle diagnosene Stjernestøv har og du har allerede fått foreslått flere diagnoser ser jeg. AB har nå fått 6 forskjellige diagnoser. Jeg tror man kan bli sprø av grubling når man først havner innenfor dette systemet.

Jeg har egentlig bare funnet en diagnose hvor alle mine problemer og særheter passer inn. Men noen ganger er det bare tull ja. den første psykiateren jeg hadde på dps satte agorafobi på meg. Jeg oppfyller ikke engang diagnosekriteriene. Kan tro jeg ble forbanna da jeg leste journalen. Men nå er det to psykiatere med ekstra kunnskap innen ADHD som mener at jeg har det. Jeg fyller diagnosekriteriene og nevropsykologisk undersøkelse viser at jeg har tydelig konsentrasjonsproblemer og elendig prossessering. Selv vet jeg at jeg ikke var stressa under testen og at jeg gjorde det bedre enn jeg ville gjort på en normal dag.

Nå lurte jeg egentlig mest på om det var noe vits i å minne psykiateren på at hun ville se nærmere på sosial angst, men det tror jeg at jeg dropper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, jeg er ikke fagperson og tar sikkert feil. Ikke rart du grubler, når du får høre så mye forskjellig.

Egentlig så er vel det beste å la psykiaterene fomle seg frem og håpe de klarer løse psulespillet på den ene eller andre måten. Hva diagnosen er spiller jo egentlig ingen rolle så lenge man får den terapien man trenger. Egentlig er jeg mer utålmodig enn grublete. Jeg føler at det ikke skjer en dritt. Alt tar jo så lang tid. Jeg er jo ikke igang med noen behandling annet enn medisiner, som foreløpig ikke har noen effekt. Men så prøver jeg vel også å finne ut hvorfor de tror som de tror når det gjelder diagnoser. Og en helt annen ting er jo at sosial angst er veldig vanlig når man har adhd. Jaja, hjernen er en nødvendig onde, eller noe sånt.

Nei, du Nicklus, det beste er nok å gå og legge seg ;) God natt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
6 minutter siden, Trine skrev:

Egentlig så er vel det beste å la psykiaterene fomle seg frem og håpe de klarer løse psulespillet på den ene eller andre måten. Hva diagnosen er spiller jo egentlig ingen rolle så lenge man får den terapien man trenger. Egentlig er jeg mer utålmodig enn grublete. Jeg føler at det ikke skjer en dritt. Alt tar jo så lang tid. Jeg er jo ikke igang med noen behandling annet enn medisiner, som foreløpig ikke har noen effekt. Men så prøver jeg vel også å finne ut hvorfor de tror som de tror når det gjelder diagnoser. Og en helt annen ting er jo at sosial angst er veldig vanlig når man har adhd. Jaja, hjernen er en nødvendig onde, eller noe sånt.

Nei, du Nicklus, det beste er nok å gå og legge seg ;) God natt :)

Ja, sant det :-) Takk for påminnelsen om at jeg må komme meg i seng. Skal se datteren spille i turnering i morgen og kan ikke sove  lenge. God natt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beautiful_Creatures
4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Dette blir vel som å banne i kirka, men noen ganger tenker at diagnoser bare er tull, fordi man har de problemene man har og de problemene kan passe inn i alle diagnoser. Se bare på alle diagnosene Stjernestøv har og du har allerede fått foreslått flere diagnoser ser jeg. AB har nå fått 6 forskjellige diagnoser. Jeg tror man kan bli sprø av grubling når man først havner innenfor dette systemet.

Det jeg mente med at det er typisk ADHD var ikke at ikke andre også kan oppleve noe lignende dette. Slik jeg har forstått det skyldes dette ved ADHD en reaksjon i hjernen som jeg mener å ha lest meg til faktisk er målbar. Altså , det er ikke bare noe man "føler" fordi man får angst i situasjonen, det er dette som skjer først. En eventuell angst i situasjonen kan komme som en følge av at dette skjer. 

Når jeg opplever dette så blir det fullstendig tomt i hodet, som om det aldri skulle vært lagret et eneste minne eller informasjon der. Det blir rett og slett svart, som en "shut down", noe slår seg av. Det skyldes ikke følelsene i den stressende situasjonen, det er rett og slett en nevrologisk / hjerneorganisk reaksjon som i dette tilfellet skyldes ADHD. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Trine skrev:

Ok. Jeg husker så klart ikke hvordan jeg var som spedbarn. Kan bare forholde meg til det  foreldrene mine forteller. Allerede som foster hadde jeg visst symptomer på ADHD (ifølge psykiateren), jeg var unormalt aktiv. Som spedbarn var jeg lite interessert i menneskelig kontakt. Videre har jeg fått høre av andre familiemedlemmer at jeg var vanskelig å komme inn på. Jeg har aldri hatt det jeg ser på som angstsymptomer. Jeg har bare alltid likt meg best alene.

Jeg synes det mest vesentlige her er hvorvidt dette er noe du selv opplever som problematisk, hvorvidt du opplever en form for savn som følge av dette, eller om du kun har registrert at flertallet av mennesker har et litt annet syn på kontakt med andre. Hvis du ønsker at du kunne være mer nær andre mennesker uten at det ble trøblete, hvis du savner kontakt, så er jeg ganske sikker på at det går an å jobbe med dette i terapi, men hvis du ikke egentlig selv har noe ønske om det, så er det jo heller ingen grunn til å forsøke å få til endring.

Jeg tenker også at mulighetene for noe endring er tilstede enten man kategoriserer disse vanskene som utelukkende noe som kommer av ADHD eller om man ser på det som tilleggsproblematikk, men at du ikke på noen måte har noen slags plikt til å bli mer "gjennomsnittlig" på dette området.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes det mest vesentlige her er hvorvidt dette er noe du selv opplever som problematisk, hvorvidt du opplever en form for savn som følge av dette, eller om du kun har registrert at flertallet av mennesker har et litt annet syn på kontakt med andre. Hvis du ønsker at du kunne være mer nær andre mennesker uten at det ble trøblete, hvis du savner kontakt, så er jeg ganske sikker på at det går an å jobbe med dette i terapi, men hvis du ikke egentlig selv har noe ønske om det, så er det jo heller ingen grunn til å forsøke å få til endring.

Jeg tenker også at mulighetene for noe endring er tilstede enten man kategoriserer disse vanskene som utelukkende noe som kommer av ADHD eller om man ser på det som tilleggsproblematikk, men at du ikke på noen måte har noen slags plikt til å bli mer "gjennomsnittlig" på dette området.

 

Ja, jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg vil. Altså, for meg går det jo fint å kun ha kontakt med folk i korte perioder, av og til. Problemet er kanskje at det jeg har behov for og det jeg føler er sosialt akseptert er to vidt forskjellige ting. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne dra i bursdagen til tantebarna mine. Ikke fordi jeg vil dra dit, men fordi jeg vet at det egentlig forventes at jeg skal dit. Mye av det jeg skulle ønske var anderledes med meg dreier seg om hva som påvirker mitt funksjonsnivå. Ønsket om å bare være normal. Som når psykiateren spør om jeg klarer være fornøyd med at jeg ihvertfall kan trene hunden min. Ja, jeg er fornøyd med det, men det er jo ikke akkurat en egenskap som tar meg noe sted. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg nå bodd på denne hytta langt inne på fjellet, men det er ikke opp til meg. Og det er det som gjør det hele litt ekstra vanskelig. Jeg vil ikke endre meg fordi jeg vil det, men for å passe bedre inn i samfunnet. Det er en ganske dårlig motivasjonsfaktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...