Er det mulig å leve et godt liv som uføretrygdet?

[Beautiful_Creatures]

Den 17. april 2016 at 14.30, AnonymBruker skrev:

Når presset fra jobb er borte, så får man kanskje etterhvert til å utvikle andre sider ved livet. Det burde være lov for en som er ufør også. 

Anonymkode: 6dc16...e04

Helt enig i dette:-)

Jeg er ung ufør (ble ufør som 23 åring), og er glad i livet selv om det kan være tungt til tider også. Jeg har mange interesser og et rikt indre liv som jeg føler gir meg mye. Faktisk kjeder jeg meg så og si aldri, og føler på tross av mine vansker at jeg har et rikt liv. 

Det som imidlertid gjør ting ekstremt vanskelig er ofte økonomien. Jeg bor i Oslo og klarer ikke overleve på uføretrygden alene. Jeg leier leilighet med en venninne, ellers hadde jeg vært nødt til å oppsøke sosialkontoret hver måned. Leiligheten har bare et soverom, og dette er langt fra optimalt, men den eneste muligheten økonomisk for meg. 

Jeg har forsøkt meg på studier for å prøve og få en liten stilling. Kunne veldig godt tenke meg å jobbe litt, men desverre viser det seg gang på gang at dette ikke er realistisk mht til min helsesituasjon. Når situasjonen nå er som den er så må jeg si jeg faktisk setter pris på å ha tid til å dyrke interesser, lære ny kunnskap og gjøre små ting i hverdagen som jeg kanskje ikke hadde hatt tid til om jeg jobbet.

At jeg gjør disse tingene er langt fra det samme som at jeg kan fungere i en jobb. Akkurat dette tror jeg det er vanskelig for en del mennesker å forstå, særlig de som ikke er i samme situasjon selv. 

Jeg sliter mye med helsa, men ting har blitt mye bedre over en del år på mange områder (psykisk). Fysisk har jeg daglige smerter og sliter med et ustabilt lavt stoffskifte som gjør at jeg aldri kan planlegge neste dag. 

På tross av dette vil jeg altså fortsatt si at jeg har det bra, og er ganske fornøyd med livet. Økonomien tynger desverre mer enn det som er sunt, og nesten alle mine bekymringer bunner i dette (ikke hvordan jeg har det inni meg). 

Så mitt svar på TS sitt spørsmål er at ja, man kan ha det bra selv om man er ufør (mentalt), men ikke bra økonomisk, og det er selvfølgelig svært vanskelig når basalbehovene er truet daglig pga lav inntekt. 

[Beautiful_Creatures]

Veldig enig i dette, selv om jeg faktisk likevel føler at jeg har det bra. Vanskelig å forklare helt hva jeg mener egentlig. Tror det jeg mener er at jeg har det bra med meg selv, det mentale, innerst inne. Det ytre er imidlertid desverre ikke noe å skryte av, grunnet de grunnene du nevner her. 

Samlet sett er jeg likevel glad og lykkelig. Kanskje har det mye å si i min situasjon at jeg tross alt har foreldre som eier egen leilighet. På den måten føler jeg en indre trygget om at en dag vil jeg klare å få økonomien til å gå rundt ( ikke enorme summer, men nok til at jeg vil ha en nedbetalt leilighet), noe som betyr enormt mye. 

Ble visst borte det jeg skulle sitere. Var noe fra en anonym bruker på forrige side, om at man mistet så mange sosiale og økonomiske muligheter som ufør. 

Endret 18. april 2016 av Beautiful_Creatures

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Å bli ufør før man får begynt ordentlig på voksenlivet kan fort resultere i varig anstrengende økonomi. Og vansker med å få partner, barn, utvide nettverket med friske, bli sosialisert på en sunn måte, kunne delta i samtaler på lik linje som andre og ha muligheten til å reise utenlands. Å ramle så langt ned på samfunnsstigen er i seg selv tøft. Om man kan hobbyer er det positivt, men for noen er også det vanskelig å opprettholde over tid på grunn av lavt funksjonsnivå. Man må selvfølgelig prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, men dette er ikke et verdig liv for de fleste oppegående folk!  

Anonymkode: 21767...42a

 

Høres veldig vanskelig ut... men kanskje andre mener man har det for godt, som slipper å jobbe.

Anonymkode: d0d67...e4e

[Psykojenta]

Jeg har det fint. Fant ut at jeg klarte dra på aktivitet en dag I uka. Det er hovedsakelig forskjellig håndarbeid -legge på dekaler på lys, lage glassengler. Gjøre disse produktene klare for salg.

Tilfeldigvis får vi noen kroner for arbeidet vi gjør. Så etter å ha jobba en dag I uka I noen mnd ser jeg at ikke alt er håpløst. I tillegg er jeg med på turer I regi av dps:ene teamet her en dag I uka.

Føler på jobb at jeg produserer mer enn jeg koster per arbeidsdag, da føler jeg ikke at jeg er til fullt så mye bry.

Turene med teamet betyr nesten alt for meg. Da er vi flere psyke som er på tur sammen. Griller, lager bålkaffe, går varierende langt og koser oss og er sosiale...innenfor veldig trygge rammer.

[AnonymBruker]

22 minutes ago, Psykojenta said:

Turene med teamet betyr nesten alt for meg. Da er vi flere psyke som er på tur sammen. Griller, lager bålkaffe, går varierende langt og koser oss og er sosiale...innenfor veldig trygge rammer.

Det virker koselig. Ha det litt hyggelig sosialt.

Anonymkode: d0d67...e4e