Ekspertsvar Økonomi betydning for behandling?

[AnonymBruker]

Dere er vel mest fokusert på personer i lederstillinger, ingeniører, topp-politikere og generelt psyke som har noe "stort" å bidra med i samfunnet, samt har en "stor" nok lommebok. Uavhengig av diagnose, det være seg paranoid personlighetsforstyrrelse eller schizofreni.

Anonymkode: 16ba1...e56

[ISW]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er vel mest fokusert på personer i lederstillinger, ingeniører, topp-politikere og generelt psyke som har noe "stort" å bidra med i samfunnet, samt har en "stor" nok lommebok. Uavhengig av diagnose, det være seg paranoid personlighetsforstyrrelse eller schizofreni.

Anonymkode: 16ba1...e56

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe). Landet trenger faktisk en finansiering av trygdeytelsene. Alternativet er langt verre (at det blir mindre penger til de som mottar trygd). 

Beklager om du ikke liker det jeg skriver, men det er i så tilfelle fullstendig gjensidig vedr. alt du har skrevet i denne tråden.

 

[AnonymBruker]

2 minutes ago, issomethingwrong said:

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe). Landet trenger faktisk en finansiering av trygdeytelsene. Alternativet er langt verre (at det blir mindre penger til de som mottar trygd). 

Beklager om du ikke liker det jeg skriver, men det er i så tilfelle fullstendig gjensidig vedr. alt du har skrevet i denne tråden.

Blir som et A-og-B-samfunn, hvis de som er minst syke får mest hjelp, og de som er mest syke får minst hjelp. Uansett så kan det vel tenkes at det er arbeidslivet som gjør mange psyke, og du ser hvor dette strengen bærer da? En helt annen ting er vel at folk må ha penger uansett, så om de går på trygd eller får arbeidsledighetspenger eller sosialhjelp fordi det ikke er jobber bidrar ikke til å gjøre velferdsregnskapet ditt noe bedre.

Anonymkode: 16ba1...e56

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe).

 

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Blir som et A-og-B-samfunn, hvis de som er minst syke får mest hjelp, og de som er mest syke får minst hjelp. Uansett så kan det vel tenkes at det er arbeidslivet som gjør mange psyke, og du ser hvor dette strengen bærer da? En helt annen ting er vel at folk må ha penger uansett, så om de går på trygd eller får arbeidsledighetspenger eller sosialhjelp fordi det ikke er jobber bidrar ikke til å gjøre velferdsregnskapet ditt noe bedre.

Anonymkode: 16ba1...e56

Kutter man i helsetilbudet til de trygdede dør de fortere og da sparer samfunnet mye penger. 

Anonymkode: 3b4b5...c4a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Det er kanskje bare de "seriøse med ekte problemer og ekte hjelpebehov" som skal få hjelp? For hvis man ikke er i den gruppen, så er det "virkelig misbruk av helsevesenets ressurser". Og ja, det er "forkastelig".

Anonymkode: 16ba1...e56

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje bare de "seriøse med ekte problemer og ekte hjelpebehov" som skal få hjelp? For hvis man ikke er i den gruppen, så er det "virkelig misbruk av helsevesenets ressurser". Og ja, det er "forkastelig".

Anonymkode: 16ba1...e56

Man bør nok sortere de syke etter årsinntekt. Slik sørger man får at de som er viktigst for landets økonomi får hjelp først.

Anonymkode: 3b4b5...c4a

[AnonymBruker]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Man bør nok sortere de syke etter årsinntekt. Slik sørger man får at de som er viktigst for landets økonomi får hjelp først.

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Ja, jeg tror også de rike statistisk sett er mye sykere enn de fattige. For de fattige har ikke moral, og da er man ikke syk.

Anonymkode: 16ba1...e56

[ISW]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Kan du forklare meg hvordan en som er trygdet i dag får mindre hjelp enn en som er i jobb? 

Synes folk bør begynne å sette pris på velferdsordningene man faktisk har i Norge. Vi har muligheter her i landet som man i mange andre land bare kan drømme om. Medisiner er så og si gratis og ingen sulter.

Endret 8. mai 2016 av issomethingwrong

[frosken]

5 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Kan du forklare meg hvordan en som er trygdet i dag får mindre hjelp enn en som er i jobb? 

Synes folk bør begynne å sette pris på velferdsordningene man faktisk har i Norge. Vi har muligheter her i landet som man i mange andre land bare kan drømme om. Medisiner er så og si gratis og ingen sulter.

Akkurat dette synes jeg det er litt rart at du ikke også kan se at skjer i en del tilfeller. F.eks er ordningen "raskere tilbake" forbeholdt de som er i jobb og i tillegg er det nå flere og flere som har sykeforsikringsordninger i regi av jobben noe som gjør at de svært enkelt kan få ti timer hos spesialist dekket. De som allerede har falt ut av arbeidslivet - eller aldri har kommet inn - har ikke samme mulighetene til forsikringsdekninger.

Tradisjonelt har solidaritet og likebehandling vært viktige verdier knyttet til behandlingstilbud i Norge. Nå begynner samfunnsøkonomiske betraktninger i økende grad å stå i fokus, og det er ikke gitt at det i alle sammenhenger vil føre til resultater i samsvar med verdier som en del av oss ønsker skal være styrende.

[ISW]

2 timer siden, frosken skrev:

Akkurat dette synes jeg det er litt rart at du ikke også kan se at skjer i en del tilfeller. F.eks er ordningen "raskere tilbake" forbeholdt de som er i jobb og i tillegg er det nå flere og flere som har sykeforsikringsordninger i regi av jobben noe som gjør at de svært enkelt kan få ti timer hos spesialist dekket. De som allerede har falt ut av arbeidslivet - eller aldri har kommet inn - har ikke samme mulighetene til forsikringsdekninger.

Tradisjonelt har solidaritet og likebehandling vært viktige verdier knyttet til behandlingstilbud i Norge. Nå begynner samfunnsøkonomiske betraktninger i økende grad å stå i fokus, og det er ikke gitt at det i alle sammenhenger vil føre til resultater i samsvar med verdier som en del av oss ønsker skal være styrende.

At det finnes et tilbud som spesifikt skal få de som har arbeidsevne raskere tilbake i arbeid, mener jeg at er tvingende nødvendig for landet. Men det betyr jo bare at disse menneskene raskere kan komme tilbake i arbeid, ikke nødvendigvis at man blir frisk, men kan leve og jobbe med sykdommen.

I det øvrige mener jeg at det ikke finnes forskjell i tilbudene det offentlige helsevesen har. En sak er dog at mange uføre har alvorligere sykdommer hvor man ikke ville blitt helt frisk uansett, og at behandling utover medisiner derfor ikke fører fram. Men det ville gjelde en som hadde jobb også.

[frosken]

18 minutter siden, issomethingwrong skrev:

At det finnes et tilbud som spesifikt skal få de som har arbeidsevne raskere tilbake i arbeid, mener jeg at er tvingende nødvendig for landet. Men det betyr jo bare at disse menneskene raskere kan komme tilbake i arbeid, ikke nødvendigvis at man blir frisk, men kan leve og jobbe med sykdommen.

I det øvrige mener jeg at det ikke finnes forskjell i tilbudene det offentlige helsevesen har. En sak er dog at mange uføre har alvorligere sykdommer hvor man ikke ville blitt helt frisk uansett, og at behandling utover medisiner derfor ikke fører fram. Men det ville gjelde en som hadde jobb også.

Jeg mener det er naivt å tenke at det ikke finnes forskjellsbehandling - også i det offentlige helsevesenet - som har sammenheng med pasienters sosioøkonomiske status. Slike sammenhenger dokumenteres jo jevnlig, f.eks. http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/05/03/0549/kreftpasienter-med-hy-inntekt-fr-oftest-operasjon

I Oslo-området har systemet med avtalespesialistene i mange år fungert slik at ressurssterke akademikere har lettere tilgang til psykoterapi enn andre.

[Trine]

Det er vel bedre å få 10 syke friske nok til å jobbe enn å prøve å redde en som uansett ikke blir frisk. 

[AnonymBruker]

12 minutes ago, Trine said:

Det er vel bedre å få 10 syke friske nok til å jobbe enn å prøve å redde en som uansett ikke blir frisk. 

Ja, hvis vedkommende har ekspertise det er mangel på, slik at det ikke bare er å hente en arbeidsledig til å fylle den stillingen, så lønner det seg for økonomien i samfunnet og hvilken kompetanse som finnes i arbeidsmarkedet i Norge. Men mange av de som ikke får hjelp skulle gjerne ønske seg litt bedre livskvalitet. Tradisjonelt har også dette vært fokus innen hjelpeapparatet, at det er livskvaliteten som er viktig, ikke statsbudsjettet. Men men.

Anonymkode: f7daa...17a

[Trine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvis vedkommende har ekspertise det er mangel på, slik at det ikke bare er å hente en arbeidsledig til å fylle den stillingen, så lønner det seg for økonomien i samfunnet og hvilken kompetanse som finnes i arbeidsmarkedet i Norge. Men mange av de som ikke får hjelp skulle gjerne ønske seg litt bedre livskvalitet. Tradisjonelt har også dette vært fokus innen hjelpeapparatet, at det er livskvaliteten som er viktig, ikke statsbudsjettet. Men men.

Anonymkode: f7daa...17a

Ja, jeg forstår jo at man vil ha bedre livskvalitet. Jeg skulle gjerne hatt det jeg også. Men om de etterhvert finner ut at jeg er en lost case så syns jeg det er bedre at de bruker ressursene på noen som faktisk kan få det bedre. Men uansett så er min erfaring at helsevesenet ikke løfter en finger for å holde noen i jobb så jeg tror ikke det er noe forskjellsbehandling.

[umakenverdt]

Jeg synes dette er en vanskelig tematikk. Det er vel litt  forskjellsbehandling i helsevesenet. Men det er vel viktig å tenke på at alle har noe å bidra med, uavhengig av jobb. 

[AnonymBruker]

5 minutes ago, Trine said:

Ja, jeg forstår jo at man vil ha bedre livskvalitet. Jeg skulle gjerne hatt det jeg også. Men om de etterhvert finner ut at jeg er en lost case så syns jeg det er bedre at de bruker ressursene på noen som faktisk kan få det bedre. Men uansett så er min erfaring at helsevesenet ikke løfter en finger for å holde noen i jobb så jeg tror ikke det er noe forskjellsbehandling.

Tro meg, hvis de ser på noen som et "lost case", så brukes det ikke så mye ressurser. Da er det medisinering (uten så mye oppfølgning) og dagsenter som gjelder. Det er vel i seg selv en form for forskjellsbehandling; fordi den klassifiseringen som "lost case" ikke trenger å være berettighet, men kan være basert på nettopp økonomi.

Anonymkode: f7daa...17a

[Trine]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, hvis de ser på noen som et "lost case", så brukes det ikke så mye ressurser. Da er det medisinering (uten så mye oppfølgning) og dagsenter som gjelder. Det er vel i seg selv en form for forskjellsbehandling; fordi den klassifiseringen som "lost case" ikke trenger å være berettighet, men kan være basert på nettopp økonomi.

Anonymkode: f7daa...17a

Jeg vet at det ikke brukes mye ressurser da. Jeg har selv smerter som legen har gitt opp fordi vi har testet alt og tatt alle undersøkelser som kan tas. Jeg ser ikke noe poeng i at helsevesenet skal bruke mer energi på meg på det området når de uansett ikke kan gjøre noe med det. Så er man en lost case så er det ingenting mer å gjøre. Skal man fly til behandling etter behandling vel vitende om at det ikke hjelper en dritt. Da syns jeg det er bedre at noen andre får den plassen.

[AnonymBruker]

5 minutes ago, Trine said:

Jeg vet at det ikke brukes mye ressurser da. Jeg har selv smerter som legen har gitt opp fordi vi har testet alt og tatt alle undersøkelser som kan tas. Jeg ser ikke noe poeng i at helsevesenet skal bruke mer energi på meg på det området når de uansett ikke kan gjøre noe med det. Så er man en lost case så er det ingenting mer å gjøre. Skal man fly til behandling etter behandling vel vitende om at det ikke hjelper en dritt. Da syns jeg det er bedre at noen andre får den plassen.

Selv om det (visstnok) ikke er mer å gjøre i ditt tilfelle kan det være det i mange andre tilfeller. Såklart man ikke skal gå i behandling om det ikke hjelper noe, men det er ikke det vi snakker om. Det er mange som kunne hatt nytte av mer hjelp - eller mener du at det er tilstekkelig med ressurser innen psykiatrien, slik at alle får behandling med max effekt?

Anonymkode: f7daa...17a

[ISW]

Det er jo et enormt vanskelig spørsmål dette her. Menneskeverd opp mot økonomi. På den ene siden, JA, man må få hjelp til å bedre sin egen livskvalitet. På den andre siden, noen MÅ finansiere velferdssamfunnet. Hvis kassen er tom, så er det ingen som får verken hjelp eller trygd. Det blir en enda mer relevant diskusjon nå som man ikke lengre kan lene seg tilbake og se på pengene fra oljevirksomheten.

Helseforvaltning er jo til syvende og sist økonomi. Og det koker ned til "hvordan skape høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi for helsebudsjettet". Samfunnsøkonomisk nytte er et komplekst begrep, som inkluderer mange ting. Hvis man brekker det ned på individnivå, så blir det for jævlig. Det høres grusomt ut at noen må dø for at de ikke får en kreftmedisin til to millioner kroner. Men det som ikke fortelles i nyhetene er at får vedkommende slik medisin, kan ti andre dø fordi man ikke har råd til å gi de billigere, livreddende behandling eller køen blir for lang.

Økonomi er å få mest mulig ut av knappe ressurser. Og dessverre blir det på individnivå triste saker, men dessverre er det ingen annen utvei så lenge ressursene er begrenset.