Når er det greit å være utro - bør jeg bare gå - hva gjør jeg?

[konfliktsky]

Jeg er en mann på 40 år som har vært gift i snart 15 år og har en sønn på 14 år.

Det er ikke til å legge skjul på at forholdet i periodevis har vært nokså kjølig, og for 3 år siden var vi også separert.

Jeg valgte da å gå tilbake til henne og forsøke på nytt, men nå er vi tilbake til samme situasjon som før separasjon.

Vår felles sønn og alle de problemene han fikk ved våre samlivsproblemer var selvsagt en viktig grunn for at jeg ville forsøke på nytt.

Problemet er selvsagt sammensatt av flere ting, men en total mangel på fysisk kontakt er en ting jeg sliter veldig med. Det var også årsaken til at forholdet gikk i stå når vi ble separert.

Nå er det nesten 2 år siden vi har hatt sex, vi kysser aldri, og den eneste fysiske kontakten jeg har i hverdagen er med familiehunden vår.

Kos og lek med hunden gir meg mye glede, men med tiden merker man at savnet etter nærhet og kroppslig kontakt blir større og større.

Frykten for konsekvensene ved separasjon er så stor at man klamrer seg fast, pusler med mine ting, ser porno, og ja, jeg har vært utro en gang nå nylig. Det var ikke noe planlagt sak, men bare tilfeldigheter og et nachspiel som utartet seg.

Mine behov for sex er også litt over gjennomsnittet, og dette har jeg også fortalt min kone flere ganger.

Jeg har også litt tilfeldig spurt henne om hvor lang tid hun mener det må gå før det er greit at man er utro, og hun mente jeg var en idiot som kunne påstå at 2 år var nok til at man måtte "spise middag ute".

Jeg er en jovial person som liker sosiale lag, og min kone er den rake motsetning som får enhver fest til å bli mørklagt av negativitet som smitter over på alle. En gang da vi var på en felles tur i Thailand sammen med en stor gruppe så fikk jeg beskjed om at det var best om vi holdt oss for oss selv, fordi hun skapte en trykket stemning.

Min kone er flink hjemme, lager middag, vasker klær og fixer lekser sammen med min sønn, men livet består av så mye mer og jeg føler jeg sitter i et kjøleskap og ser livet renne bort i sanden.

Finnes det håp eller bør jeg bare gi faen i konsekvensene og pakke kofferten?

Endret 5. juni 2016 av konfliktsky

[tjohei1]

6 timer siden, konfliktsky skrev:

Jeg er en mann på 40 år som har vært gift i snart 15 år og har en sønn på 14 år.

Det er ikke til å legge skjul på at forholdet i periodevis har vært nokså kjølig, og for 3 år siden var vi også separert.

Jeg valgte da å gå tilbake til henne og forsøke på nytt, men nå er vi tilbake til samme situasjon som før separasjon.

Vår felles sønn og alle de problemene han fikk ved våre samlivsproblemer var selvsagt en viktig grunn for at jeg ville forsøke på nytt.

Problemet er selvsagt sammensatt av flere ting, men en total mangel på fysisk kontakt er en ting jeg sliter veldig med. Det var også årsaken til at forholdet gikk i stå når vi ble separert.

Nå er det nesten 2 år siden vi har hatt sex, vi kysser aldri, og den eneste fysiske kontakten jeg har i hverdagen er med familiehunden vår.

Kos og lek med hunden gir meg mye glede, men med tiden merker man at savnet etter nærhet og kroppslig kontakt blir større og større.

Frykten for konsekvensene ved separasjon er så stor at man klamrer seg fast, pusler med mine ting, ser porno, og ja, jeg har vært utro en gang nå nylig. Det var ikke noe planlagt sak, men bare tilfeldigheter og et nachspiel som utartet seg.

Mine behov for sex er også litt over gjennomsnittet, og dette har jeg også fortalt min kone flere ganger.

Jeg har også litt tilfeldig spurt henne om hvor lang tid hun mener det må gå før det er greit at man er utro, og hun mente jeg var en idiot som kunne påstå at 2 år var nok til at man måtte "spise middag ute".

Jeg er en jovial person som liker sosiale lag, og min kone er den rake motsetning som får enhver fest til å bli mørklagt av negativitet som smitter over på alle. En gang da vi var på en felles tur i Thailand sammen med en stor gruppe så fikk jeg beskjed om at det var best om vi holdt oss for oss selv, fordi hun skapte en trykket stemning.

Min kone er flink hjemme, lager middag, vasker klær og fixer lekser sammen med min sønn, men livet består av så mye mer og jeg føler jeg sitter i et kjøleskap og ser livet renne bort i sanden.

Finnes det håp eller bør jeg bare gi faen i konsekvensene og pakke kofferten?

Gjør det isåfall på en grei og ryddig måte. Har dere prøvd familieterapi? 

[konfliktsky]

2 timer siden, tjohei1 skrev:

Gjør det isåfall på en grei og ryddig måte. Har dere prøvd familieterapi? 

Jeg forsøkte å få det til første gangen vi ble separert, men hun nektet. Har ikke luftet det denne gangen enda...

[XbellaX]

8 timer siden, konfliktsky skrev:

Jeg er en mann på 40 år som har vært gift i snart 15 år og har en sønn på 14 år.

Det er ikke til å legge skjul på at forholdet i periodevis har vært nokså kjølig, og for 3 år siden var vi også separert.

Jeg valgte da å gå tilbake til henne og forsøke på nytt, men nå er vi tilbake til samme situasjon som før separasjon.

Vår felles sønn og alle de problemene han fikk ved våre samlivsproblemer var selvsagt en viktig grunn for at jeg ville forsøke på nytt.

Problemet er selvsagt sammensatt av flere ting, men en total mangel på fysisk kontakt er en ting jeg sliter veldig med. Det var også årsaken til at forholdet gikk i stå når vi ble separert.

Nå er det nesten 2 år siden vi har hatt sex, vi kysser aldri, og den eneste fysiske kontakten jeg har i hverdagen er med familiehunden vår.

Kos og lek med hunden gir meg mye glede, men med tiden merker man at savnet etter nærhet og kroppslig kontakt blir større og større.

Frykten for konsekvensene ved separasjon er så stor at man klamrer seg fast, pusler med mine ting, ser porno, og ja, jeg har vært utro en gang nå nylig. Det var ikke noe planlagt sak, men bare tilfeldigheter og et nachspiel som utartet seg.

Mine behov for sex er også litt over gjennomsnittet, og dette har jeg også fortalt min kone flere ganger.

Jeg har også litt tilfeldig spurt henne om hvor lang tid hun mener det må gå før det er greit at man er utro, og hun mente jeg var en idiot som kunne påstå at 2 år var nok til at man måtte "spise middag ute".

Jeg er en jovial person som liker sosiale lag, og min kone er den rake motsetning som får enhver fest til å bli mørklagt av negativitet som smitter over på alle. En gang da vi var på en felles tur i Thailand sammen med en stor gruppe så fikk jeg beskjed om at det var best om vi holdt oss for oss selv, fordi hun skapte en trykket stemning.

Min kone er flink hjemme, lager middag, vasker klær og fixer lekser sammen med min sønn, men livet består av så mye mer og jeg føler jeg sitter i et kjøleskap og ser livet renne bort i sanden.

Finnes det håp eller bør jeg bare gi faen i konsekvensene og pakke kofferten?

 

Er mangelen på sex og fysisk nærhet noe dere i bunn og grunn har ulikt behov for (det fremstår slik av det du skriver), om ikke -hva er grunnen i følge din kone?  

Jeg reagerer på tittelen din og på spørsmålet du stiller henne, -"når er det greit å være utro". Med mindre dere er enige om et åpent forhold (og da snakker vi heller ikke om "utroskap") så er ikke utroskap greit. Det sier noe om hvor desperat og frustrert du er/blir og det forstår jeg utmerket men det er et forunderlig spørsmål å stille sin ektefelle. Hva ønsket du å oppnå med det? For meg kan det fremstå som om du sitter å "roper" på henne i frustrasjon og tristhet men ordlegger deg på en slik måte at det såre budskapet ditt drukner i et klønete ordbruk som igjen fører til at hun føler seg ganske grundig avvist og trolig også sint (jeg snakker ikke generelt nå, kun i forhold til spm du stilte henne). 

Du skriver over at du foreslo familieterapi første gang men hun nektet. Dersom det er slik at dere har ulikt behov og nok en gang ikke har lykkes i å møtes på midten eller blir enige om å jobbe med forholdet en siste gang i feks parterapi (dette er ikke noe dere klarer å rydde opp i selv), hvorfor forsøke å banke liv i en død hest? 

Du nevner at du er bekymret for å gå pga konsekvenser, du spør om når det er greit å være utro, du signerer også med et nicket konfliktsky (-og du skal ha ros for innsikten!). Jeg synes hele situasjonen din er fryktelig trist, jeg har ingen problemer med å forstå at du ønsker mer nærhet og sex i et forhold men jeg synes også du skal skaffe deg et par baller og ta tak i livet ditt. Utroskap er feigt, enten blir dere enige om å aktivt jobbe for å finne løsninger eller så rydder du opp etter deg og lukker døren.

 

[tjohei1]

25 minutter siden, konfliktsky skrev:

Jeg forsøkte å få det til første gangen vi ble separert, men hun nektet. Har ikke luftet det denne gangen enda...

Da synes jeg du skal foreslå seperasjon, men for all del ikke vær utro. Det er en stygg måte å gjøre det på.

Endret 5. juni 2016 av tjohei1

[AnonymBruker]

Vil det å ha sex med andre gi deg et tilfredstillende liv? Er det kun der skoen trykker? Om du ønsker deg et annet liv - pakk kofferten. 

Anonymkode: 21579...e9e

[Gjest Gargamel]

Hvordan reagerer hun på at dere ble separert? Du sier du valgte å gå tilbake, så jeg får inntrykk av at det var du som gikk fra henne.

Jeg synes hennes negativitet høres ut et like viktig moment som mangelen på nærhet. Det et ganske ille når andre folk ber dere skygger unna.

Det er destruktivt for forholdet å være utro, eller spørre om å få være utro, men jeg antar det er et resultat av lang tids frustrasjon. Jeg har ikke tro på åpne forhold. Egentlig er den eneste realistiske løsningen at du går, og så får dere fokusere på å samarbeide bra etter bruddet av hensyn til sønnen deres.

 

[Gjest Gargamel]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil det å ha sex med andre gi deg et tilfredstillende liv? Er det kun der skoen trykker? Om du ønsker deg et annet liv - pakk kofferten. 

Anonymkode: 21579...e9e

Det virker for meg som du forstår lite av situasjonen. Sett bort fra at Ts også nevner negativitet, så reagerer jeg på at du sier "kun sex", som om det var en liten ting. Å bli avvist i lang tid handler om mye mer enn å ikke få tilfredsstilt kåtskapen sin.

Tenk det en jobb hvor sjefen *nekter* å hilse på deg eller ta deg i hånden. Uansett hvem sin feil det er, så vil det være uholdbart. De fleste i anstendighetens navn ta sin hatt og gå fra en sånn jobb.

Hvis man ikke vil ha noen nærhet med ektefellen i lang tid, så sender man et tydelig signal. Jeg tror ikke alle er bevisst på det. Nekter man samtidig å ta tak i problemene, så er det fort game over. Blir man avvist i to strake år er det mest anstendige å gjøre det slutt. Litt stolthet skal man ha. Når det er barn inne i bildet bør man prøve veldig hardt, men begge parter må i det minste prøve hvis det skal være håp.

(Jeg er ikke ts, i tilfelle noen spekulerer på det.)

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Gargamel skrev:

Det virker for meg som du forstår lite av situasjonen. Sett bort fra at Ts også nevner negativitet, så reagerer jeg på at du sier "kun sex", som om det var en liten ting. Å bli avvist i lang tid handler om mye mer enn å ikke få tilfredsstilt kåtskapen sin.

Tenk det en jobb hvor sjefen *nekter* å hilse på deg eller ta deg i hånden. Uansett hvem sin feil det er, så vil det være uholdbart. De fleste i anstendighetens navn ta sin hatt og gå fra en sånn jobb.

Hvis man ikke vil ha noen nærhet med ektefellen i lang tid, så sender man et tydelig signal. Jeg tror ikke alle er bevisst på det. Nekter man samtidig å ta tak i problemene, så er det fort game over. Blir man avvist i to strake år er det mest anstendige å gjøre det slutt. Litt stolthet skal man ha. Når det er barn inne i bildet bør man prøve veldig hardt, men begge parter må i det minste prøve hvis det skal være håp.

(Jeg er ikke ts, i tilfelle noen spekulerer på det.)

Du mistolker svaret mitt. Jeg spør om det er kun på dette området skoen trykker. Om det å ha sex utenfor parforholdet ville være nok til at ts føler at livet var tilfredsstillende med nåværende partner. Om ikke, anbefaler jeg at vedkommende sørger for egen lykke ved å pakke kofferten og dra.

Du "babler" på om at jeg mangler forståelse for avvisningen ts opplever og at antyder at jeg ikke forstår at dette handler om mer enn å få tilfredstillt kåtskapen sin osv osv. Ro deg ned Francois og les innlegget mitt en gang til før du "freser" til

Det virker på meg som om du er "sår", at jeg har angrepet deg og at du holder en form for forsvarstale? 

 

Anonymkode: 21579...e9e

[Gjest Gargamel]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ro deg ned Francois og les innlegget mitt en gang til før du 

 

Anonymkode: 21579...e9e

Jeg synes det er viktigere at du leser innlegget til ts grundig før du svarer.

[AnonymBruker]

Skal ikke svare deg på det du spør om, men jeg er på en måte i samme båt som deg. Jeg er kvinne og har vært sammen med mannen i 20 år og vi har barn sammen, har sex kun en gang i året og sexen er det bare å få unnagjort, det føles nesten som et overgrep for å være ærlig. Vi absolutt ingen form for nærhet overhodet i hverdagen og har ikke kysset en gang på 5-6 år. Hos meg så ligger det iallefall en følesmessig sperre mot å være intim/nær han. Vi har et veldig dårlig forhold rett og slett og det eneste vi har sammen er barn og de materielle tingene som hus,bil osv. Vil tro at for din kone så er det noe følesmessig som ligger bak. Jeg er litt yngre enn deg. Og det dårlige humøret/negativiteten kan bunne i at hun ikke har det bra j forholdet med deg.

Anonymkode: 8fe6d...5ed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skal ikke svare deg på det du spør om, men jeg er på en måte i samme båt som deg. Jeg er kvinne og har vært sammen med mannen i 20 år og vi har barn sammen, har sex kun en gang i året og sexen er det bare å få unnagjort, det føles nesten som et overgrep for å være ærlig. Vi absolutt ingen form for nærhet overhodet i hverdagen og har ikke kysset en gang på 5-6 år. Hos meg så ligger det iallefall en følesmessig sperre mot å være intim/nær han. Vi har et veldig dårlig forhold rett og slett og det eneste vi har sammen er barn og de materielle tingene som hus,bil osv. Vil tro at for din kone så er det noe følesmessig som ligger bak. Jeg er litt yngre enn deg. Og det dårlige humøret/negativiteten kan bunne i at hun ikke har det bra j forholdet med deg.

Anonymkode: 8fe6d...5ed

Sånn har jeg det også etter 20 år. Er veldig glad i han, men har overhodet ikke lyst på sex. Føles helt feil...

Anonymkode: 17938...54f

[Gjest]

Utroskap er aldri noen sinde greit. Sangeren Billy Murray lot seg skille fra kone nr 2 grunnet at hun var utro med en annen mann. Dette kunne ikke Billy leve med. Hun ble forøverig saktsøkt av kona til mannen hun var utro med.( i 1922) Billy fantsin tredje og siste kone og ble gift i 1925 et ekteskap hvor  begge var trofaste og elsket hverandre veldig høyt. De var gift inntil Billy døde i 1954

Endret 16. november 2016 av Ada jones fan

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har jeg det også etter 20 år. Er veldig glad i han, men har overhodet ikke lyst på sex. Føles helt feil...

Anonymkode: 17938...54f

Synes du ikke det er trist å leve slik? Det synes jeg, savner sex og nærhet så urolig mye. Drømmer om å oppleve lidenskap og begjær. .....

Anonymkode: 8fe6d...5ed

[Gjest Gargamel]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ikke det er trist å leve slik? Det synes jeg, savner sex og nærhet så urolig mye. Drømmer om å oppleve lidenskap og begjær. .....

Anonymkode: 8fe6d...5ed

Jeg synes ikke man skal fortsette å være sammen med en person som man finner frastøtende og ikke klarer å ha nærhet til. Jeg kan forestille meg at det forsurer hverdagen ganske betraktelig.

Der er så lettere sagt enn gjort å bryte ut når man er så etablert. Det kan jeg forstå. 

[Lillemus]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg synes ikke man skal fortsette å være sammen med en person som man finner frastøtende og ikke klarer å ha nærhet til. Jeg kan forestille meg at det forsurer hverdagen ganske betraktelig.

Der er så lettere sagt enn gjort å bryte ut når man er så etablert. Det kan jeg forstå. 

Nå trenger man ikke å synes den andre er frastøtende selv om man ikke har lyst på sex med vedkommende da...

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, Lillemus skrev:

Nå trenger man ikke å synes den andre er frastøtende selv om man ikke har lyst på sex med vedkommende da...

Det er ikke bare at de ikke har sex, men hun klarer kke nærhet og de har ikke kysset på 5-6 år. Jeg klarer ikke se for meg en kone som jeg ikke skulle klart å gi et kyss eller en klem hvis det var det det sto på.

Når jeg tenker meg om er problemet muligens bare at jeg ikke forstår det.

[Lillemus]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Det er ikke bare at de ikke har sex, men hun klarer kke nærhet og de har ikke kysset på 5-6 år. Jeg klarer ikke se for meg en kone som jeg ikke skulle klart å gi et kyss eller en klem hvis det var det det sto på.

Når jeg tenker meg om er problemet muligens bare at jeg ikke forstår det.

Nei, det blir noe helt annet enn det jeg tenkte.  Jeg er ekstremt kosete og synes nesten synd på kjæresten innimellom...