Gå til innhold

Vil tåle mer.


stjernestøv

Anbefalte innlegg

stjernestøv

I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

stjernestøv

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, stjernestøv skrev:

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
3 minutter siden, tilstede skrev:

Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen.

Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. 

Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, tilstede skrev:

Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det.:)

Takk for det :) Håper det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, stjernestøv skrev:

I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer?

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 time siden, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Var kloke ord det, skal ta dem med meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liten40
3 timer siden, stjernestøv skrev:

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
29 minutter siden, Liten40 skrev:

Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. 

Takk ☺. Ja det er jo sant. Skal jo ikke ha barnet hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Dette er det beste innlegget jeg noensinne har lest til Stjernestøv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

påskelilje
Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 19.58, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Å, så konkret og varmt du skrev til Stjernestøv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...