stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Del Skrevet 20. juli 2016 I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2016 Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tilstede Skrevet 20. juli 2016 Del Skrevet 20. juli 2016 41 minutter siden, stjernestøv skrev: Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2016 3 minutter siden, tilstede skrev: Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen. Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tilstede Skrevet 20. juli 2016 Del Skrevet 20. juli 2016 Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev: Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2016 1 minutt siden, tilstede skrev: Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det. Takk for det Håper det... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solemnity Skrevet 20. juli 2016 Del Skrevet 20. juli 2016 1 time siden, stjernestøv skrev: I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer? Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv. 8 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2016 1 time siden, Solemnity skrev: Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv. Var kloke ord det, skal ta dem med meg. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liten40 Skrevet 20. juli 2016 Del Skrevet 20. juli 2016 3 timer siden, stjernestøv skrev: Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 20. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2016 29 minutter siden, Liten40 skrev: Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. Takk ☺. Ja det er jo sant. Skal jo ikke ha barnet hele tiden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kayia Skrevet 21. juli 2016 Del Skrevet 21. juli 2016 16 timer siden, Solemnity skrev: Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv. Dette er det beste innlegget jeg noensinne har lest til Stjernestøv! 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
påskelilje Skrevet 25. juli 2016 Del Skrevet 25. juli 2016 Den 20.07.2016 at 19.58, Solemnity skrev: Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv. Å, så konkret og varmt du skrev til Stjernestøv 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.