.... jeg kveles

[huufsa]

å, gud... -nå har jeg rippet opp i for mye... har fortalt til noen, nå....

dette ble for mye for meg... jeg synker ned i gjørma nå... kjenner jeg blir kvalt... -får ikke puste... angsten ut i overflaten... kjenner den i huden... må ta meg sammen... gutten min må ikke merke noe... -hører han "langt borte" på en måte... svarer bare noe... må ta meg sammen... det fyller hele meg... er ikke plass til noe annet.... nei, nei... dette var ikke noe lurt... gud, nå trenger jeg noen...-noen som bryr seg... som kan hjelpe meg å bære det tunge...

å, herregud... hjelp meg..

[Gjest Bea]

Kjære huufsa.

Kjenner meg igjen.. Lurer på hva de andre tenker. og tror.. om en selv.

Men stort sett går det bra huufsa.

Det er bedre å ha noen... enn å være alene om det huufsa..

*klemmer deg*

Håper du fant noen som kunne være der for deg.

[puma]

Hei huufsa

Dette går bra. Bare pust rolig, så flyter du sakte men sikkert opp igjen.

Du er sterk, og dette klarer du.

Sender deg masse positive tanker.

*klem*

[Hawkwind]

Det er noen her for deg vet du, og hilser deg masse fra girl unknown, som er her nå.

[Gjest dukkelise]

Mmmm...forstår deg..men du....det kommer til å gå bedre..

Du er ikke alene.

Mange gode tanker sendes deg huufsa

[fudge]

Kjære deg..

Jeg håper du har det bedre nå.. Jeg håper du fant veien ut, at du fikk noen hos deg.

Jeg vet hvordan det er. Jeg er sikker på at alle her inne skjønner det.

Men det _går_ over.... Det er helt drepende når angsten kommer, men den _vil_ slippe taket igjen! Litt etter litt.

Jeg vet at du har styrken. Ser det i innleggene dine.

Hold ut!!!

*sterke vibber*

[DIXI]

Kjære Huufsa!

Nå har du vært modig som har våget å åpne døren litt på gløtt inn til hemmeligheten din. Og da kommer plutselig følelsen av å miste kontrollen. Forståelig nok. Men jeg antar du har snakket med noen du i utgangspunktet stoler på, slik at du etter hvert vil se hvor positivt denne opplevelsen blir for deg. For den som gir, får tilbake. Du har åpnet deg og strukket frem en hånd. Nå vil du garantert få tillit og respekt tilbake. Bare vent og se!

Og i mellomtiden kan du forsøke å ta noen pusteøvelser, slik at ikke panikken skal overta helt.

Vit at det er veldig vanlig å få slike tanker og reaksjoner som du har beskrevet her. Kjenn litt på den gode følelsen av å reagere normalt og riktig. Er ikke det fint da?! Det hadde vært mye verre hvis du hadde ment at det ikke spilte noen rolle, at du ikke brydde deg og at det ikke betydde noe som helst. DA hadde jeg blitt bekymret da!

Oppmuntringspusteklem fra Grete :-)

[Gjest trampe]

kom her lille venn, ta hånda mi, vi kan puste sammen, vi kan gå sammen vi... håper du synes det hjalp å få det ut, sånn litt på sikt iallefall....???

og husk: jeg er her, du vet hvor du finner meg, sant????

du er sterk, tøff og kjempeflink, stolt av deg jente!!!!

*megagod og varm klem*

[huufsa]

Takk ... -alle sammen...!

Jeg vet jo at det går over...

Men dette var tøft ... !

Det varmer langt inn i sjela'mi, -alle svarene...

Dere er så gode...