Gå til innhold

Flytte inn hos kjæresten ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjæresten og jeg har snart vært sammen i 3 år. 

Å flytte sammen har ikke vært noe stort tema. Jeg har tenkt at det blir lenge til vi trenger å ta stilling til hvordan vi skal løse det. Vi flyttet ut fra x - våre samme år og vi kjøpte oss hver vår leilighet samme år.

Etter hvert har jeg begynt å bli litt sliten av pendlinga og mer avhengig av å han rundt meg og trygg på at dette er mannen jeg vil bli gammel sammen med.

Yngstejenta lever sitt eget liv mer og mer og det samme gjør hans sønn. Vi bor ikke veldig langt unna hverandre, men likevel blir det mye nedpakking og utpakking for min del. 

Så å flytte sammen begynner å bli mer aktult. Det skjer ikke noe før neste sommer eventulet. .Da er yngstejenta ferdig med ungdomskolen. 

Han har ei ny, moderne og flott ltoppeilighet med utsikt over hele byen og stor terasse og garasjeplass under bygningen i et populært og fint strøk. Perfekt for oss to. Perfekt å bli gammel i,  men  liten når jeg har hele ungeflokken min på besøk. 

Jeg har tenkt at vi må ha noe større. Gjerne samme type leilighet, men litt større. Jeg har også tenkt at jeg aldri flytter inn til en mann igjen. Vi må kjøpe sammen.  Ha et felles prosjekt.

Han tenker : Jeg selger leiligheten min, kjøper meg inn hos han med den egenkapitalen jeg har og kvitter meg med boliglånet.  Leiligheten kan føles litt liten i noen år, men det er bare noen få år til alle ungene bor for seg selv og bare kommer på dagsbesøk og alle vil.neppe overnatte samtidig. 

Det er klart at tanken på at vi begge blir helt gjeldfrie virker fristende. Vi vil få god økonomi og kan reise og kose oss og så tenker han at når han arver ( gamle foreldre ) så kjøper han hytte på fjellet slik at vi kommer oss vekk fra byen i helgene. Vi er glade i å gå på og stå på ski. Alt dette høres bra ut.

Men skal jeg virkelig flytte inn til en mann enda en gang ? Skal jeg aldri få oppleve det å være med på å bestemme hvor vi skal bo?  Noe inni meg protester. Vårt nrste hjem skal være en bolig for resten av livet og jeg har ikke vært med på å bestemme. 

Dette er noe som henger igjen fra forrige ekteskap hvor jeg hadde svært liten innflytelse og jeg har tenkt ALDRI mer. Det er vel helstcdet at jeg vil være med å bestemme som er viktig for meg. Leiligheten er jo fin.

Hva tenker dere om det?. Ville dere ha flyttet inn i en annens hjem ? 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det blir jo ditt hjem også når du kjøper deg inn. Må være deilig å å være gjeldsfri, men samtidig ikke så farlig å ha litt gjeld på bolig heller. Så spørsmålet må vel bli hvorvidt dere trenger noe større eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner dilemmaet og motforestillingene dine.

 

Om jeg var i samme situasjon tror jeg at jeg ville insistert på at vi fant et nytt hjem sammen. Ikke nødvendigvis for å få mer gjeld, men fordi det blir en helt annen likevekt ved at man har samme "rettigheter" i forhold til boligen.

 

Sier ikke at ovennevnte er fornuftig økonomisk sett, men jeg har også sterke følelser i forhold til å være selvstendig. Men som du også er inne på - antakelig vil denne selvstendigheten koste litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, cilie skrev:

Det blir jo ditt hjem også når du kjøper deg inn. Må være deilig å å være gjeldsfri, men samtidig ikke så farlig å ha litt gjeld på bolig heller. Så spørsmålet må vel bli hvorvidt dere trenger noe større eller ikke. 

Om noen år trenger vi ikke noe større. Da vil vi ha gjesterom. Sønnen hans er ikke så ofte hos han lenger da han har kjæreste han er hos, men må få muligheten når han vil. Min yngste vil være der mye noen år til. Han tenker altså å ha en sovesofa i stua. Problemet er  antall soverom. Løsningen blir da at yngstedatteren min og sønnen hans får sitt eget rom. At vi selv flytter ut på stua når begge ungene er der samtidig, noe som ikke vil skje så ofte. Hvis mine 2 andre ungdommer vil overnatte i ferier, så bor de på samme soverom som yngstedatteren. 

Det går jo for noen år. Utenom dette med antall soverom, er leiligheten stor nok og jeg liker den. Som han sier så blir det ikke lett å finne en lignende leilighet som er like bra, men litt større uten at den vil koste mye mer. Jeg skjønner jo det, så det er vel helst dette med prinsipper som jeg bør glemme for økonomiens del.

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 minutter siden, cilie skrev:

Det vil jo bli hennes i like stor grad som en ny når hun kjøper seg inn, tenker jeg da.

Ja, men jeg vil nok likevel føle at jeg flytter inn i deres hjem. 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Worrisome Plenty

Jeg leide ut min leilighet da jeg var samboer. Det ble løsningen for meg. Det er jeg glad for, selv om vi var forlovet til og med. Det viste seg att det var lurt, for det tok slutt, og da hadde jeg fortsatt egen leilighet. God inntekt var det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg skjønner dilemmaet og motforestillingene dine.

 

Om jeg var i samme situasjon tror jeg at jeg ville insistert på at vi fant et nytt hjem sammen. Ikke nødvendigvis for å få mer gjeld, men fordi det blir en helt annen likevekt ved at man har samme "rettigheter" i forhold til boligen.

 

Sier ikke at ovennevnte er fornuftig økonomisk sett, men jeg har også sterke følelser i forhold til å være selvstendig. Men som du også er inne på - antakelig vil denne selvstendigheten koste litt.

Det er sånn jeg tenker ja, men så prøver jeg å tenke at dette er annen type mann også en det jeg hadde :)

Gammelt grums som henger igjen  :( Jeg var så fast bestemt på at jeg aldri skulle la det skje mer.

Men det er klart at tanken på å være gjeldfri resten livet virker forlokkende.

 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, cilie skrev:

Det vil jo bli hennes i like stor grad som en ny når hun kjøper seg inn, tenker jeg da.

Tja. Om det mot formodning blir slutt, hvem er det naturlig at flytter ut, tror du? Ikke at det er viktig der og da, men det sier noe om hvem som har størst "rettigheter" i forhold til boligen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg skjønner dilemmaet og motforestillingene dine.

 

Om jeg var i samme situasjon tror jeg at jeg ville insistert på at vi fant et nytt hjem sammen. Ikke nødvendigvis for å få mer gjeld, men fordi det blir en helt annen likevekt ved at man har samme "rettigheter" i forhold til boligen.

 

Sier ikke at ovennevnte er fornuftig økonomisk sett, men jeg har også sterke følelser i forhold til å være selvstendig. Men som du også er inne på - antakelig vil denne selvstendigheten koste litt.

Det er sånn jeg tenker ja, men så prøver jeg å tenke at dette er annen type mann også en det jeg hadde :)

Gammelt grums som henger igjen  :( Jeg var så fast bestemt på at jeg aldri skulle la det skje mer.

Men det er klart at tanken på å være gjeldfri resten livet virker forlokkende.

 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jeg vil nok likevel føle at jeg flytter inn i deres hjem. 

Anonymkode: 414fb...544

Hans og barnets? For eksen har jo ikke bodd her? Du kan jo være der mye framover og prøve å tenke at det ev skal bli ditt også snart. Om du ikke klarer det, så må dere kjøpe noe nytt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som Xtra her, jeg ville foretrekke å finne et nytt, felles sted som ingen hadde et forhold til fra før. Jeg ville, om det var mulig, forsøke å finne et sted med flere soverom også. Om ungene ikke bosetter seg i Oslo vil de komme hjem med partnere og barn etterhvert, og allerede nå høres det å sove på stua ut som en slitsom løsning☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Xtra skrev:

Tja. Om det mot formodning blir slutt, hvem er det naturlig at flytter ut, tror du? Ikke at det er viktig der og da, men det sier noe om hvem som har størst "rettigheter" i forhold til boligen.

Uansett så vil jeg ikke ha mulighet til å eie halvparten. Han har en helt annen inntekt enn meg. Uansett blir det jeg som må flytte ut. 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Xtra skrev:

Tja. Om det mot formodning blir slutt, hvem er det naturlig at flytter ut, tror du? Ikke at det er viktig der og da, men det sier noe om hvem som har størst "rettigheter" i forhold til boligen.

Det vil vel kun avgjøres av hvem som har råd til å sitte m boligen alene. 

Endret av cilie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Uansett så vil jeg ikke ha mulighet til å eie halvparten. Han har en helt annen inntekt enn meg. Uansett blir det jeg som må flytte ut. 

Anonymkode: 414fb...544

Med et nytt sted kan dere enes om å selge dersom det mot formodning skulle bli brudd, der dere fordeler verdistigning etter prosentvis eierandel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Kayia skrev:

Jeg tenker som Xtra her, jeg ville foretrekke å finne et nytt, felles sted som ingen hadde et forhold til fra før. Jeg ville, om det var mulig, forsøke å finne et sted med flere soverom også. Om ungene ikke bosetter seg i Oslo vil de komme hjem med partnere og barn etterhvert, og allerede nå høres det å sove på stua ut som en slitsom løsning☺️

Enig at å sove på stua ikke er en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, cilie skrev:

Hans og barnets? For eksen har jo ikke bodd her? Du kan jo være der mye framover og prøve å tenke at det ev skal bli ditt også snart. Om du ikke klarer det, så må dere kjøpe noe nytt. 

Nei x- har ikke bodd der. Han kjøpte den da han flyttet fra x- en og tenkte at han aldri mer skal bli samboer.

Han har ombestemt seg :wub::D

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg tenker som Xtra her, jeg ville foretrekke å finne et nytt, felles sted som ingen hadde et forhold til fra før. Jeg ville, om det var mulig, forsøke å finne et sted med flere soverom også. Om ungene ikke bosetter seg i Oslo vil de komme hjem med partnere og barn etterhvert, og allerede nå høres det å sove på stua ut som en slitsom løsning☺️

Det er det jeg tenker ja, men han er kresen og vil ha utsikt og stor terasse og vil at alt skal være nytt. Det er ikke lett å få alt dette på en gang. Det bygges lite nytt i Oslo og noe gammelt med gateparkering er helt uaktuelt.

Jeg er enig i mange av argumentene hans. Oppussing og vedlikehold føler jeg meg ferdig med også. 

Anonymkode: 414fb...544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...