Ekspertsvar Nok er nok !

[AnonymBruker]

Nå har jeg som mor bestemt meg for at nok er nok og trekke meelt tilbake og overlate alt til psykiatrien. Jeg orker ikke mer.   Dps kommer jeg ingen vei med. De forstår jo ingen ting. Selv søsteren hans som bare er litt over halvveis i medisinstudiene forstår MYE mer enn disse som liksom skal være eksperter. Er så forbanna på dette systemet som ikke fungerer.

For å gjøre en lang historie kort : Snart 2 år siden sønnen ble syk. Alvorlig depresjon med psykosesymtomer, mener jeg. Jeg skaffer han time til fastlege. Han begynner på Cipralex. Blir noe bedre , men ikke bra.Fasrlege vil ikke henvise videre. Mener Cipralex er nok.

Etter 1 år : Jeg sier til fastlegen at han MÅ henvise videre. Dette går ikke lenger. 

Han blir henvist videre til Dps. Hva skjer så ? Han blir utredet. Jeg får vite at de ikke kan gi han diagnose og at « Han vil ikke være sånn for bestandig » Ingenting peker i noen spesiell retning.  Han får også støtte på å slutte med Cipralex to ganger i mot mine råd. Så var det bare å vente på tilbakefalleene da og de kom. Psykologen går ut i permisjon og så skjer det ikke noe mer. Men jeg fikk i hvert fall overtalt han til på begynne på Cipralex igjen. Han forsto det selv.

Men sønnen ble jo bare litt bedre av det. Ikke frisk. Så sier Nhd at dette er deoresjon med sosialfobi. Ja, helt enig !

Jeg ringer Dps igjen og han får ny psykolog og jeg får komme inn til samtale. Det blir igjen lovet gull og grønne skoger før sommeren. Vi var enige om hva det var og han skulle begynne i kognitiv terapi med DET SAMME. Så går hun ut i ferie og det skjer ikke mer på noen uker. Så har han time igjen og han slutter med Cipralex. Jeg ringer henne og sier det til henne at jeg nå vet jeg det vil komme en nedtur etter hvert og at han vil bli så syk at det kan hende han ikke vil møte opp til konfirmasjonen til lillisøster.  Hun sier at han uansett skal over på noe annet neste gang og at tanken var at han uansett skulle slutte på Cipralex. Hun sier han har en mild og vedvarende depresjon med sosialangst.  Ikke noe tegn til psykose her nei. Men hun skal søke han over til spesialist for sosialangsten. Hun mener han vil ha nytte av det.

Hun forstår ikke at depresjon er mild FORDI han gikk på Cipralex. De forstår tydeligvis ikke at psykosesymtomene er borte fordi at depresjonen er mildere heller. Ingen tror på meg når jeg sier han hadde psykosesymtomer da depresjonen var alvorlig. Bare Nhd trodde på dette.

Neste time : Han begynner ikke på noen nye medisiner. De første dsgene uten medisiner gikk det fint, men nå starter det. Det er ca 14 dager siden han sluttet med Cipralex. Nå vil han ikke møte opp på timen i morgen. 

- Nå er han sånn : -  Hun kan ikke hjelpe meg hun heller. Det er bare samme pisspreiket som hos den forrige psykologen. De bare prater og prater og lover og lover. Jeg vil slutte. De prater bare masse bullshit som ikke blir noe av. 

Jeg sender melding til psykologen og forteller. Hun ptater med sønnen og jeg får svar. - Jeg lar han styre dette selv jeg . Jeg setter opp ny time om 14 dager i steden. 

Hun tror altså at det skal være lettere å få han dit  om 14 dager når han har gått ytterligere like lang tid uten medisiner. 

De bruker jo ikke hodet noen der på Dps, men nå har jeg bestemt meg. Jeg trekker meg helt ut og så får vi se hva metodene deres fører til. Det er ikke mer jeg kan gjøre nå.

De vet best og tenker : Måkke komme her og komme her og tro at du vet bedre enn oss. Det er vi som er ekspertene.

Gleder meg til konfirmasjonen i helga 

 

 

 

Anonymkode: 07f61...a48

[stjernestøv]

Uff så tragisk  Noen ganger vet de ikke best! 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg som mor bestemt meg for at nok er nok og trekke meelt tilbake og overlate alt til psykiatrien. Jeg orker ikke mer.   Dps kommer jeg ingen vei med. De forstår jo ingen ting. Selv søsteren hans som bare er litt over halvveis i medisinstudiene forstår MYE mer enn disse som liksom skal være eksperter. Er så forbanna på dette systemet som ikke fungerer.

For å gjøre en lang historie kort : Snart 2 år siden sønnen ble syk. Alvorlig depresjon med psykosesymtomer, mener jeg. Jeg skaffer han time til fastlege. Han begynner på Cipralex. Blir noe bedre , men ikke bra.Fasrlege vil ikke henvise videre. Mener Cipralex er nok.

Etter 1 år : Jeg sier til fastlegen at han MÅ henvise videre. Dette går ikke lenger. 

Han blir henvist videre til Dps. Hva skjer så ? Han blir utredet. Jeg får vite at de ikke kan gi han diagnose og at « Han vil ikke være sånn for bestandig » Ingenting peker i noen spesiell retning.  Han får også støtte på å slutte med Cipralex to ganger i mot mine råd. Så var det bare å vente på tilbakefalleene da og de kom. Psykologen går ut i permisjon og så skjer det ikke noe mer. Men jeg fikk i hvert fall overtalt han til på begynne på Cipralex igjen. Han forsto det selv.

Men sønnen ble jo bare litt bedre av det. Ikke frisk. Så sier Nhd at dette er deoresjon med sosialfobi. Ja, helt enig !

Jeg ringer Dps igjen og han får ny psykolog og jeg får komme inn til samtale. Det blir igjen lovet gull og grønne skoger før sommeren. Vi var enige om hva det var og han skulle begynne i kognitiv terapi med DET SAMME. Så går hun ut i ferie og det skjer ikke mer på noen uker. Så har han time igjen og han slutter med Cipralex. Jeg ringer henne og sier det til henne at jeg nå vet jeg det vil komme en nedtur etter hvert og at han vil bli så syk at det kan hende han ikke vil møte opp til konfirmasjonen til lillisøster.  Hun sier at han uansett skal over på noe annet neste gang og at tanken var at han uansett skulle slutte på Cipralex. Hun sier han har en mild og vedvarende depresjon med sosialangst.  Ikke noe tegn til psykose her nei. Men hun skal søke han over til spesialist for sosialangsten. Hun mener han vil ha nytte av det.

Hun forstår ikke at depresjon er mild FORDI han gikk på Cipralex. De forstår tydeligvis ikke at psykosesymtomene er borte fordi at depresjonen er mildere heller. Ingen tror på meg når jeg sier han hadde psykosesymtomer da depresjonen var alvorlig. Bare Nhd trodde på dette.

Neste time : Han begynner ikke på noen nye medisiner. De første dsgene uten medisiner gikk det fint, men nå starter det. Det er ca 14 dager siden han sluttet med Cipralex. Nå vil han ikke møte opp på timen i morgen. 

- Nå er han sånn : -  Hun kan ikke hjelpe meg hun heller. Det er bare samme pisspreiket som hos den forrige psykologen. De bare prater og prater og lover og lover. Jeg vil slutte. De prater bare masse bullshit som ikke blir noe av. 

Jeg sender melding til psykologen og forteller. Hun ptater med sønnen og jeg får svar. - Jeg lar han styre dette selv jeg . Jeg setter opp ny time om 14 dager i steden. 

Hun tror altså at det skal være lettere å få han dit  om 14 dager når han har gått ytterligere like lang tid uten medisiner. 

De bruker jo ikke hodet noen der på Dps, men nå har jeg bestemt meg. Jeg trekker meg helt ut og så får vi se hva metodene deres fører til. Det er ikke mer jeg kan gjøre nå.

De vet best og tenker : Måkke komme her og komme her og tro at du vet bedre enn oss. Det er vi som er ekspertene.

Gleder meg til konfirmasjonen i helga 

 

 

 

Anonymkode: 07f61...a48

Han er myndig (?) så han kan ikke tvinges.

Anonymkode: ce14d...4cc

[AnonymBruker]

Hva tenker du om hans negative holdning til behandling?

Er du overinvolvert i dette og indikerer han ikke skal stole på dps? Om han blir henvist videre til spesialist og videre medisin vurdert tyder det kanskje på at de tar han på alvor . 

Anonymkode: 7ee8a...f85

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er myndig (?) så han kan ikke tvinges.

Anonymkode: ce14d...4cc

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er myndig (?) så han kan ikke tvinges.

Anonymkode: ce14d...4cc

Det vet jeg meget godt, men det går an å snakke fornuft til han mens han fortsatt går på medisiner og FØR det går så langt at han ikke kan prates til fornuft lenger.

Jeg klarer å prate han til fornuft en stund, men ikke i evigheter når ikke noe skjer. Da må de overta de i psykiatrien og ikke bare ha den holdningen at « vi lar han styre selv »

Saken er at ting tar så lang tid at han mister all troen på dem og tror de bare tuller med han. Da gir han opp og vil ikke noe mer med dem å gjøre. Han tror jo de lyver når det ikke blir noe av det de snakker om.

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg meget godt, men det går an å snakke fornuft til han mens han fortsatt går på medisiner og FØR det går så langt at han ikke kan prates til fornuft lenger.

Jeg klarer å prate han til fornuft en stund, men ikke i evigheter når ikke noe skjer. Da må de overta de i psykiatrien og ikke bare ha den holdningen at « vi lar han styre selv »

Saken er at ting tar så lang tid at han mister all troen på dem og tror de bare tuller med han. Da gir han opp og vil ikke noe mer med dem å gjøre. Han tror jo de lyver når det ikke blir noe av det de snakker om.

Anonymkode: 07f61...a48

Kanskje bedre å gå privat da. Men hvis han selv ikke ønsker hjelp nytter det jo uansett ikke.

Anonymkode: ce14d...4cc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du om hans negative holdning til behandling?

Er du overinvolvert i dette og indikerer han ikke skal stole på dps? Om han blir henvist videre til spesialist og videre medisin vurdert tyder det kanskje på at de tar han på alvor . 

Anonymkode: 7ee8a...f85

Nei, overhodet ikke. Det er helt motsatt. Jeg prøver febrilk å holde motet oppe hos han og sier han må holde ut og være tålmodig for han SKAL få god hjelp.

Slik holder jeg på, men han er jo ikke dum. Han ser jo selv etter hvert at han ikke fpr god hjelp og det er kjempeslitsom for meg å forsøke holde motet hans oppe til hjelpen kommer NÅR DEN IKKE KOMMER.

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje bedre å gå privat da. Men hvis han selv ikke ønsker hjelp nytter det jo uansett ikke.

Anonymkode: ce14d...4cc

Men han ønsker jo hjelp, men får ikke hjelp og da ender det slik.

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men han ønsker jo hjelp, men får ikke hjelp og da ender det slik.

Anonymkode: 07f61...a48

Men han ønsker selv å slutte på Cipralex?

Anonymkode: ce14d...4cc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje bedre å gå privat da. Men hvis han selv ikke ønsker hjelp nytter det jo uansett ikke.

Anonymkode: ce14d...4cc

I 2 år han han ønsket å bli frisk og ønsket hjelp. Fastlegen lovte han at han skulle bli frisk av Ciralex og siden har livnadene bste fortsatt. Jeg har også lovet han. Dette for å holder motet oppe, men han tror jo ikke på dette lenger nå da.

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han ønsker selv å slutte på Cipralex?

Anonymkode: ce14d...4cc

Fordi han innimellom føler det ikke er noe hjelp i dem. En gang han sluttet forsto han selv etter en tid uten medisiner at han hadde det bedre med mediner likevel og begynte igjen. Jeg ser at de hjelper, men ikke godt nok dessverre. Nå er han der hvor han føler de ikke er hjelp igjen. 

Egentlig burde han hatt høyere dose. 

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke selv ønsker hjelp.

Anonymkode: c3344...dd2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke selv ønsker hjelp.

Anonymkode: c3344...dd2

Ja, men han ønsker det. 

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

Hva med at han selv søker hjelp hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater med refusjonsrett? Det høres ut som du kompenserer og at han blir helt passiv til å skaffe seg hjelp. Eller søk hjelp privat, eventult. 

Anonymkode: abde2...6a9

[AnonymBruker]

Jeg leste hi litt for fort, beklager. Ser at dps prøver å hjelpe han, men han nekter å møte opp til timene. Da blir det umulig å hjelpe han. Bor han hjemme hos deg? Jeg tror du i så fall burde hjelpe han å finne et sted for seg selv. Det er viktig at han skjlnner at han må ta ansvar for sitt eget liv, det innebærer å søke hjelp og å bo for seg selv. Ellers blir det slik at mamma ordner alt, jeg kan bare ligge og overlate alt ansvaret til henne. Det vil slite deg ut, og det vil invalidisere han.

Anonymkode: abde2...6a9

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men han ønsker det. 

Anonymkode: 07f61...a48

Det rimer ikke med at han slutter på medisiner og ikke gidder møte opp på timer. Jeg tror du må slutte å hjelpe han, ikke sy puter under armene og la han ordne opp selv. Han er tross alt voksen.

Anonymkode: ce14d...4cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste hi litt for fort, beklager. Ser at dps prøver å hjelpe han, men han nekter å møte opp til timene. Da blir det umulig å hjelpe han. Bor han hjemme hos deg? Jeg tror du i så fall burde hjelpe han å finne et sted for seg selv. Det er viktig at han skjlnner at han må ta ansvar for sitt eget liv, det innebærer å søke hjelp og å bo for seg selv. Ellers blir det slik at mamma ordner alt, jeg kan bare ligge og overlate alt ansvaret til henne. Det vil slite deg ut, og det vil invalidisere han.

Anonymkode: abde2...6a9

Nei, han bor ikke hos meg og nei han nekter ikke å møte til timene, bortsett fra nå. Han begynner å bli dårligere igjen under all ventinga og mister troa. 

Og ja, jeg overlater alt til hjelpeapparatet fra nå, så får vi se om de får det til å fungere bedre. Nå er det lenge til neste time, så tiden går og går og går. Den eneste hjelpen han fikk var,av fastlegen som ga han Cipralex, men Dps har visst ikke troa på den medisinen. 

Ja, jeg sliter meg ut, men nå er jeg fast bestemt på å ikke bry meg mer.

Anonymkode: 07f61...a48

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I 2 år han han ønsket å bli frisk og ønsket hjelp. Fastlegen lovte han at han skulle bli frisk av Ciralex

Dumt å love sånt. Mange som ikke har effekt at psyco-meds.

Anonymkode: ce14d...4cc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han bor ikke hos meg og nei han nekter ikke å møte til timene, bortsett fra nå. Han begynner å bli dårligere igjen under all ventinga og mister troa. 

Og ja, jeg overlater alt til hjelpeapparatet fra nå, så får vi se om de får det til å fungere bedre. Nå er det lenge til neste time, så tiden går og går og går. Den eneste hjelpen han fikk var,av fastlegen som ga han Cipralex, men Dps har visst ikke troa på den medisinen. 

Ja, jeg sliter meg ut, men nå er jeg fast bestemt på å ikke bry meg mer.

Anonymkode: 07f61...a48

Det er kanskje rett å trekke seg litt tilbake og overlate ansvaret for eget liv til han. Han er vel voksen. Dps prøver jo å hjelpe han, ut fra det du skriver, men han vil ikke møte opp til timene, fordi han ikke kommuniserer så bra med psykologene. Det er vanskelig for dem å hjelpe om han ikke ser på det å få hjelp som noe verdifullt.

Anonymkode: abde2...6a9