Ut av forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 3 år nå, og ting funker rett og slett ikke lengre. Jeg føler vi er mer venner enn vi er kjærester nå. Vi har så forskjellige interesser og fremtidsplaner. Vi krangler over småting og ikke har vi sex. Men alikevel så tvi holder jeg på det. Jeg bor i huset hans, så skulle det bli slutt så må jeg flytte, noe jeg hater tanken på! Trives så godt i det huset og jeg har lagt ned så mye jobb i det. Jeg HATER også å være alene! Bare tanken på det gjør meg kvalm. Vet det mest fornuftige er å gå hver til vårt når ting er som de er, men det er ikke så lett å ta det steget.

 

noen råd?

Anonymkode: ab7f7...734

[AnonymBruker]

Just do it. 

Anonymkode: 753ee...a53

[AnonymBruker]

Jeg glemte også å nevne at det er ingen tillit igjen der, han har misbrukt alt som er av sosiale medier , osv... 

Anonymkode: ab7f7...734

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Just do it. 

Anonymkode: 753ee...a53

Er bare så redd for å angre meg. 

Anonymkode: ab7f7...734

[Gjest Xtra]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har vært sammen i 3 år nå, og ting funker rett og slett ikke lengre. Jeg føler vi er mer venner enn vi er kjærester nå. Vi har så forskjellige interesser og fremtidsplaner. Vi krangler over småting og ikke har vi sex. Men alikevel så tvi holder jeg på det. Jeg bor i huset hans, så skulle det bli slutt så må jeg flytte, noe jeg hater tanken på! Trives så godt i det huset og jeg har lagt ned så mye jobb i det. Jeg HATER også å være alene! Bare tanken på det gjør meg kvalm. Vet det mest fornuftige er å gå hver til vårt når ting er som de er, men det er ikke så lett å ta det steget.

 

noen råd?

Anonymkode: ab7f7...734

Det er jo ingen ting å utsette; husk at du bare levere en gang, og at livet er for kort til å bli værende i et ikke-fungerende forhold.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Er bare så redd for å angre meg. 

Anonymkode: ab7f7...734

Det blir nok tøft i starten, men det går over, tro meg. 

Anonymkode: 753ee...a53

[ISW]

Det finnes en rekke argumenter for å bli værende i en slik situasjon. Felles for dem alle er at de gjerne for det meste gir mening i eget hode.

Det kan f.eks være:

- At man opplever å overleve dagene (man dør jo tross alt ikke av situasjonen).

- At man er redd for alternativet (kanskje å ende opp evig singel?)

- At det er mer bekvemt å ikke ta tak i situasjonen.

- At man har følelser for samboer, men ikke de riktige følelsene

Jeg har vært i denne situasjonen i 10 år. Hverdagene fungerer i den forstand at livet går videre, men ikke mer. For meg har det faktisk gått så langt at jeg har truffet en annen jente (som forsåvidt er i samme situasjon som meg selv). Hvis jeg skal gi deg ett råd, så er det bryt ut! For det blir ikke bedre. Jeg har tenkt i mange år at det kan bli bedre, men det blir ikke det.

Endret 12. september 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

11 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Det finnes en rekke argumenter for å bli værende i en slik situasjon. Felles for dem alle er at de gjerne for det meste gir mening i eget hode.

Det kan f.eks være:

- At man opplever å overleve dagene (man dør jo tross alt ikke av situasjonen).

- At man er redd for alternativet (kanskje å ende opp evig singel?)

- At det er mer bekvemt å ikke ta tak i situasjonen.

- At man har følelser for samboer, men ikke de riktige følelsene

Jeg har vært i denne situasjonen i 10 år. Hverdagene fungerer i den forstand at livet går videre, men ikke mer. For meg har det faktisk gått så langt at jeg har truffet en annen jente (som forsåvidt er i samme situasjon som meg selv). Hvis jeg skal gi deg ett råd, så er det bryt ut! For det blir ikke bedre. Jeg har tenkt i mange år at det kan bli bedre, men det blir ikke det.

Takk for gode, fornuftige ord! jeg vet jo egentlig dette, bare så vanskelig å faktisk ta dette steget. vet at det ikke er mye annet å gjøre! Tror egentlig ingen av oss har det spesielt bra, bare at vi ikke orker å ta tak i det. 

Anonymkode: ab7f7...734

[Nicklusheletida]

28 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Det finnes en rekke argumenter for å bli værende i en slik situasjon. Felles for dem alle er at de gjerne for det meste gir mening i eget hode.

Det kan f.eks være:

- At man opplever å overleve dagene (man dør jo tross alt ikke av situasjonen).

- At man er redd for alternativet (kanskje å ende opp evig singel?)

- At det er mer bekvemt å ikke ta tak i situasjonen.

- At man har følelser for samboer, men ikke de riktige følelsene

Jeg har vært i denne situasjonen i 10 år. Hverdagene fungerer i den forstand at livet går videre, men ikke mer. For meg har det faktisk gått så langt at jeg har truffet en annen jente (som forsåvidt er i samme situasjon som meg selv). Hvis jeg skal gi deg ett råd, så er det bryt ut! For det blir ikke bedre. Jeg har tenkt i mange år at det kan bli bedre, men det blir ikke det.

Kom ikke du deg ut av dette forholdet da ? Mener du skrev det, at du fikk mindre angst osv.

[Gjest Gargamel]

Man har vel 3 alternativ :

1. Resignere og ende som en bitter gammel kjerring. 

2. Jobbe aktivt for å redde forholdet. Ta opp problemene seriøst. Eventuelt søke hjelp

3. Gå.

Hvis du ikke velger så er du på nr 1.

[cilie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har vært sammen i 3 år nå, og ting funker rett og slett ikke lengre. Jeg føler vi er mer venner enn vi er kjærester nå. Vi har så forskjellige interesser og fremtidsplaner. Vi krangler over småting og ikke har vi sex. Men alikevel så tvi holder jeg på det. Jeg bor i huset hans, så skulle det bli slutt så må jeg flytte, noe jeg hater tanken på! Trives så godt i det huset og jeg har lagt ned så mye jobb i det. Jeg HATER også å være alene! Bare tanken på det gjør meg kvalm. Vet det mest fornuftige er å gå hver til vårt når ting er som de er, men det er ikke så lett å ta det steget.

 

noen råd?

Anonymkode: ab7f7...734

Det huset betyr svært lite i lengden, og jeg tror du vil venne deg til å være alene. Det virker som forholdet skranker på alle plan, så jeg synes du skal gjøre som Gargamel skisserer enten virkelig legg innsats i å endre forholdet til det bedre (synes vanskelig ut fra beskrivelsen din) eller bli singel. (Du treffer nye/ det kan ordne seg m eksen) 

Lykke til! 

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har vært sammen i 3 år nå, og ting funker rett og slett ikke lengre. Jeg føler vi er mer venner enn vi er kjærester nå. Vi har så forskjellige interesser og fremtidsplaner. Vi krangler over småting og ikke har vi sex. Men alikevel så tvi holder jeg på det. Jeg bor i huset hans, så skulle det bli slutt så må jeg flytte, noe jeg hater tanken på! Trives så godt i det huset og jeg har lagt ned så mye jobb i det. Jeg HATER også å være alene! Bare tanken på det gjør meg kvalm. Vet det mest fornuftige er å gå hver til vårt når ting er som de er, men det er ikke så lett å ta det steget.

 

noen råd?

Anonymkode: ab7f7...734

Hvis du fortsetter å bli i dette forholdet i 5 år til så vil du sitte og lure på hvorfor du har kastet bort enda 5 år på denne fyren og et forhold som ikke fungerer. Et hus er IKKE verdt at du ødelegger livet ditt for å få bo i det.