Er du syk trenger du ikke nødvendigvis gjøre det beste ut av alt

[AnonymBruker]

Enkelte av oss skal nesten uansett klare å komme oss på jobb. Vi prøver alt før vi kontakter lege. Kan være veldig plaget før vi kontakter lege.

Den dagen du kan trenge mer hjelp for din sykdom enten hos lege eller nav kan dette straffe seg. Det meste baserer seg på dokumentasjon. Har du da prøvd å ordne opp på best mulig måte selv så vil denne dokumentasjonen mangle og du vil ofte få en lengre og større kamp for å få andre til å forstå alvoret.

Selv om vi ikke skal være hjemme fra jobb eller springe til legen for alt, så kan det i enkelte tilfeller være greit å ha dette i tankene.  

Det er trist at det skal være slik. Målet burde jo være at alle prøvde så godt de kan. 

Anonymkode: 0a070...7e2

[AnonymBruker]

Man får bedre helsehjelp jo flinkere man har vært til å jobbe. De ser på vanskelighetsgraden og samfunnsnyttegraden, utdanning. Ingeniører, økonomer og jurister får langt bedre hjelp enn butikkmedarbeidere, renholdspersonale og spesielt arbeidsløse. Men hvis det er trygd man er ute etter så lønner det seg såklart å aldri ha bevist at man klarer noe.

Kommer vel an på hvordan man ser på det... eller hva man vil.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[XbellaX]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man får bedre helsehjelp jo flinkere man har vært til å jobbe. De ser på vanskelighetsgraden og samfunnsnyttegraden, utdanning. Ingeniører, økonomer og jurister får langt bedre hjelp enn butikkmedarbeidere, renholdspersonale og spesielt arbeidsløse. Men hvis det er trygd man er ute etter så lønner det seg såklart å aldri ha bevist at man klarer noe.

Kommer vel an på hvordan man ser på det... eller hva man vil.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Jeg synes du feiltolker hovedinnlegget. Dersom man mot formodning skulle trenge en eller annen støtteordning vil det være nyttig å ha dokumentasjon på når tilstanden oppsto, eller at man har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Dette er på ingen måte synonymt med å "ønske" seg trygd eller ikke ønske legge ned en god porsjon egeninnsats.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man får bedre helsehjelp jo flinkere man har vært til å jobbe. De ser på vanskelighetsgraden og samfunnsnyttegraden, utdanning. Ingeniører, økonomer og jurister får langt bedre hjelp enn butikkmedarbeidere, renholdspersonale og spesielt arbeidsløse.

Dokumentasjon?

Anonymkode: 012a0...1bc

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man får bedre helsehjelp jo flinkere man har vært til å jobbe. De ser på vanskelighetsgraden og samfunnsnyttegraden, utdanning. Ingeniører, økonomer og jurister får langt bedre hjelp enn butikkmedarbeidere, renholdspersonale og spesielt arbeidsløse.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Hvor gjelder dette?  De få gangene jeg har vært i kontakt med helsevesenet, har ingen spurt meg om verken utdanning eller jobb før det ble snakk om hvorvidt jeg trengte sykemelding.  Da spør de nødvendigvis hva man jobber med, fordi det er litt forskjell på om man f.eks. sitter stille på kontor eller løper omkring på et sykehjem.

Jeg har aldri vært under langvarig behandling for noe, hvis det er slike ting du tenker på.  Men da gjelder det ikke "helsehjelp" generelt. 

Endret 28. september 2016 av laban

[AnonymBruker]

3 hours ago, XbellaX said:

Jeg synes du feiltolker hovedinnlegget. Dersom man mot formodning skulle trenge en eller annen støtteordning vil det være nyttig å ha dokumentasjon på når tilstanden oppsto, eller at man har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Dette er på ingen måte synonymt med å "ønske" seg trygd eller ikke ønske legge ned en god porsjon egeninnsats.

Dokumentasjon er nok bra. Men når vedkommende skriver "enkelte av oss skal nesten uansett klare å komme oss på jobb", så vil jeg bare påpeke at dette er en egenskap som gjør at man faktisk får bedre helsehjelp. Forskjell fra behandler til behandler såklart, men stort sett ønsker de å hjelpe "skikkelige" mennesker i større grad enn f.eks. en hasjrøykende sosialklient. Det burde ikke være så oppsiktsvekkende...

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[XbellaX]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dokumentasjon er nok bra. Men når vedkommende skriver "enkelte av oss skal nesten uansett klare å komme oss på jobb", så vil jeg bare påpeke at dette er en egenskap som gjør at man faktisk får bedre helsehjelp. Forskjell fra behandler til behandler såklart, men stort sett ønsker de å hjelpe "skikkelige" mennesker i større grad enn f.eks. en hasjrøykende sosialklient. Det burde ikke være så oppsiktsvekkende...

Anonymkode: 9b5bb...1a7

 

Når jeg leser det du skriver får jeg en følelse av at det er dine egne fordommer mot hasjrøykende sosialklienter som kommer til syne. Det vil alltid være gunstig å legge ned en innsats selv  -uansett hva det gjelder, men du legger det frem på en snodig måte, som om sosialklienter var mindre skikkelige enn resten av befolkningen. 

 

 

[AnonymBruker]

11 minutes ago, XbellaX said:

Når jeg leser det du skriver får jeg en følelse av at det er dine egne fordommer mot hasjrøykende sosialklienter som kommer til syne. Det vil alltid være gunstig å legge ned en innsats selv  -uansett hva det gjelder, men du legger det frem på en snodig måte, som om sosialklienter var mindre skikkelige enn resten av befolkningen. 

Åja, da kjenner du på den følelsen da.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man får bedre helsehjelp jo flinkere man har vært til å jobbe. De ser på vanskelighetsgraden og samfunnsnyttegraden, utdanning. Ingeniører, økonomer og jurister får langt bedre hjelp enn butikkmedarbeidere, renholdspersonale og spesielt arbeidsløse. Men hvis det er trygd man er ute etter så lønner det seg såklart å aldri ha bevist at man klarer noe.

Kommer vel an på hvordan man ser på det... eller hva man vil.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Hvordan man ser på det?? Det handler vel mest om erfaringer, og det som blir sagt.

Men hvis det er trygd man er ute etter? Hva mener du med det?

Alle syke kommer ikke i situasjon som krever dokumentasjon. Men når man gjør det, ser man nødvendigheten av å få situasjoner med sykdommen dokumentert, og ulempen med å bare prøve så godt man kan, som dermed fører med seg at mye av alvoret i sykdommen mangler dokumentasjon.

Det er mange typer sykdommer. Noen kan være til stede alltid, men trenger ikke nødvendigvis være alvorlige. Andre kan virke friske mellom alvorlige anfall, som mange ganger, men ikke alltid kan behandles hjemme. 

 

Anonymkode: 0a070...7e2

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvordan man ser på det?? Det handler vel mest om erfaringer, og det som blir sagt.

Men hvis det er trygd man er ute etter? Hva mener du med det?

Alle syke kommer ikke i situasjon som krever dokumentasjon. Men når man gjør det, ser man nødvendigheten av å få situasjoner med sykdommen dokumentert, og ulempen med å bare prøve så godt man kan, som dermed fører med seg at mye av alvoret i sykdommen mangler dokumentasjon.

Det er mange typer sykdommer. Noen kan være til stede alltid, men trenger ikke nødvendigvis være alvorlige. Andre kan virke friske mellom alvorlige anfall, som mange ganger, men ikke alltid kan behandles hjemme. 

 

Anonymkode: 0a070...7e2

Ja, viktig informasjon kan da mangle. Det er jeg enig i.

Men:

Flinkere til å jobbe = bedre hjelp i helsevesenet (de ønsker å i større grad hjelpe de som får til ting)

Dårligere til å jobbe = lettere å få trygd (de legger mindre ressurser i attføring for de som ikke får til ting)

Verre enn det var det ikke.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[AnonymBruker]

Å jeg har fått høre så mange ganger at jeg er "for sterk og kunnskapsrik" til å være syk. Når sykdommen i tillegg har vert noe udefinerbar så blir det krasj både hos leger og nav. At jeg ikke klarer mer enn max 10 mnd mellom hver sykemelding trekkes det på skuldrene av. Latskap er det ikke her, ei heller motivasjon for jeg har levd med en ekstrem skyldfølelse for å ikke klare jobb som alle andre enda jeg kun har deltidsjobb. Jeg lever med skam, klarer ikke levere sykemeldingene personlig men legger de i postkassa på jobb.  Nå er det nok, ALT skal dokumenteres. Jeg vil gjerne jobbe men jeg skal ha hjelp!

Anonymkode: 76dc9...62c

[laban]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flinkere til å jobbe = bedre hjelp i helsevesenet (de ønsker å i større grad hjelpe de som får til ting)

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Handler dette bare om den delen av helsevesenet som behandler psykiske lidelser eller langvarige / kroniske sykdommer?  Hvis ikke - som jeg spurte om ovenfor - hvordan kommer dette til uttrykk?  Jeg betrakter meg selv som en A4-person og har aldri blitt spurt om utdanning eller jobb av helsevesenet, unntatt i forbindelse med hvorvidt jeg trenger sykemelding. 

Min høyst uproduktive, eldgamle far hadde en sykdomsperiode i fjor høst.  Han fikk aldeles utmerket medisinsk hjelp, derimot var det administrative (transport / flyttinger / kommunikasjon mellom sykehus, rehab-institusjon og pårørende osv.) kritikkverdig gjentatte ganger.  Han har for lengst sluttet å være "lønnsom" for samfunnet.   

Jeg tror helsevesenet er nødt til å prioritere, men at det handler mer om all verdens helseøkonomiske ordninger (regler for refusjon, liggedøgn og andre "produktivitetsmål" som jeg er lykkelig uvitende om) enn vurdering av enkeltpasienters private forhold.       

[AnonymBruker]

16 minutter siden, laban skrev:

Handler dette bare om den delen av helsevesenet som behandler psykiske lidelser eller langvarige / kroniske sykdommer?  Hvis ikke - som jeg spurte om ovenfor - hvordan kommer dette til uttrykk?  Jeg betrakter meg selv som en A4-person og har aldri blitt spurt om utdanning eller jobb av helsevesenet, unntatt i forbindelse med hvorvidt jeg trenger sykemelding. 

Helsevesenet har nok full oversikt over hvem som er trygda og hvem som ikke er det.

Anonymkode: 012a0...1bc

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helsevesenet har nok full oversikt over hvem som er trygda og hvem som ikke er det.

Anonymkode: 012a0...1bc

Selvfølgelig går det an å finne ut om en pasient er i arbeid eller trygdet, men det påstås ovenfor her at det differensieres mellom lang og kort utdanning og høy- og lavstatusyrker.  Sånt er ikke akkurat kjernejournalopplysninger?  

[AnonymBruker]

2 hours ago, laban said:

Handler dette bare om den delen av helsevesenet som behandler psykiske lidelser eller langvarige / kroniske sykdommer?  Hvis ikke - som jeg spurte om ovenfor - hvordan kommer dette til uttrykk?  Jeg betrakter meg selv som en A4-person og har aldri blitt spurt om utdanning eller jobb av helsevesenet, unntatt i forbindelse med hvorvidt jeg trenger sykemelding. 

Min høyst uproduktive, eldgamle far hadde en sykdomsperiode i fjor høst.  Han fikk aldeles utmerket medisinsk hjelp, derimot var det administrative (transport / flyttinger / kommunikasjon mellom sykehus, rehab-institusjon og pårørende osv.) kritikkverdig gjentatte ganger.  Han har for lengst sluttet å være "lønnsom" for samfunnet.   

Jeg tror helsevesenet er nødt til å prioritere, men at det handler mer om all verdens helseøkonomiske ordninger (regler for refusjon, liggedøgn og andre "produktivitetsmål" som jeg er lykkelig uvitende om) enn vurdering av enkeltpasienters private forhold.       

Mine erfaringer gjelder psykaitri. Jeg mener ikke at det er noe "offisielt", men de som jobber der får mer respekt for de som fungerer bra i jobb (jo mer "avansert" jobb jo bedre), og ser mer ressurser i pasienten (som de mener er gunstige i behandlingen). Det er individuelle forskjeller fra behandler til behandler, noen vil hjelpe de som er lavest i samfunnet, men det lønner seg å ha en fancy jobb og lavt sykefravær. Det lønner seg også å ha familie og sosialt liv. Penger gir også respekt, f.eks. det å kle seg pent.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mine erfaringer gjelder psykiatri.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Da synes jeg du skal presisere det når du kommer med slike påstander, ikke bare påstå at det gjelder "helsehjelp". Dette er Åpent forum. 

[Gjest Kanuttius]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine erfaringer gjelder psykaitri. Jeg mener ikke at det er noe "offisielt", men de som jobber der får mer respekt for de som fungerer bra i jobb (jo mer "avansert" jobb jo bedre), og ser mer ressurser i pasienten (som de mener er gunstige i behandlingen). Det er individuelle forskjeller fra behandler til behandler, noen vil hjelpe de som er lavest i samfunnet, men det lønner seg å ha en fancy jobb og lavt sykefravær. Det lønner seg også å ha familie og sosialt liv. Penger gir også respekt, f.eks. det å kle seg pent.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Min erfaring er motsatt. 

[Trine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine erfaringer gjelder psykaitri. Jeg mener ikke at det er noe "offisielt", men de som jobber der får mer respekt for de som fungerer bra i jobb (jo mer "avansert" jobb jo bedre), og ser mer ressurser i pasienten (som de mener er gunstige i behandlingen). Det er individuelle forskjeller fra behandler til behandler, noen vil hjelpe de som er lavest i samfunnet, men det lønner seg å ha en fancy jobb og lavt sykefravær. Det lønner seg også å ha familie og sosialt liv. Penger gir også respekt, f.eks. det å kle seg pent.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Det er ikke min erfaring. Jeg fikk ikke hjelp da jeg var i jobb. Men da jeg gikk over på aap fikk jeg hjelp. Det er nok mer at man ikke er syk nok til å bli prioritert så lenge man er i jobb. Ikke har jeg familie og ikke har jeg noe særlig til sosialt liv heller, og jeg kler meg ikke pent, men jeg føler alikevel at de respekterer meg på DPS og at de ønsker å hjelpe.

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at man har utrykket "stuet vekk på trygd". Det er ikke for ingenting. Enkelterfaringer forandrer ikke det faktum.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

[Trine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en grunn til at man har utrykket "stuet vekk på trygd". Det er ikke for ingenting. Enkelterfaringer forandrer ikke det faktum.

Anonymkode: 9b5bb...1a7

Et uttrykk er ikke et faktum. Når alt er forsøkt og ingenting fungerer så er det vel ikke mye annet å gjøre enn å "stue vekk på trygd"? Leger og behandlere er ikke guder og alt kan ikke fikses. Man skal da igjennom ganske mye testing og behandlinger før man får trygd.