Introvert i forhold

[stiaas]

Hei.

Jeg er selvutnevt introvert og har litt problemer i forholdet med kjæresten som er ivertfall mest ekstrovert.

Hovedproblemet er at hun syntes ikke hun får nok tilbakemeldinger fra meg. Hun sier at jeg aldri sier jeg er glad i henne, er pen, osv. Dette stemmer egentlig. I tillegg syntes hun av vi aldrig har noen samtaler om dette eller andre ting som gnager.

Dette har hun forsåvidt rett i, jeg er klar over at jeg er dårlig på disse punktene, og har prøvd å forbedre meg på dette. Men jeg syntes det er veldig vanskelig å snakke om følelser og slikt, men har andre måter å vise at jeg er glad i henne på, ved å gjøre ting for henne som jeg vanligvis ikke ville gjort.

Det er liksom en sperre i hodet mitt som slår inn når jeg skal prøve å snakke med henne på den måten, så jeg er desperat for å finne en løsning på problemet.

Er det noen som kan gi meg noen tips?

[ISW]

Å være tankestyrt introvert byr på utfordringer i et forhold med en følelsesstyrt ekstrovert.

For førstnevnte (som deg) vil ofte handlinger tale sterkere enn ord. Satt helt på spissen, om du hadde kjøpt en praktisk gave til henne med en god intensjon, så ville hun kanskje syntes det var rart og lite følsomt, mens du hadde en god intensjon med det, der hun kanskje ville sette mer pris på en hyggelig middag og en bukett med blomster. For eksempel.

Du sier at du vil forandre deg, men hvor er det det stopper opp når du skal si at du er glad i henne? Flaut? Ekkelt? Ubehagelig? Du er jo glad i henne, så du mener det jo?

Jeg ville snakket ut med henne om at du har vanskeligheter med å kommunisere følelser, men at dette ikke betyr at du ikke er glad i henne eller bryr deg om henne. En annen utfordring, som mer berører deg, er at du gjerne ikke sier ting uten at du mener det ganske sterkt. Det kan lett føre til dine syn "drukner" litt i hennes mange meninger og kommunikasjon. Da er det lett for deg å bli lei deg.

 

 

 

 

[Gjest Gargamel]

Jeg forstår at det er vanskelig å si sånt, men du må faktisk si at du er glad i henne, og gjøre på hennes premisser. Det burde ikke være nødvendig å si det hele tiden, men noen ganger. Særlig fordi hun tar det opp som et problem. Man gir jo praktisk hjelp til mange andre enn kjæresten, så det blir ikke helt det samme. Det må være noe som man ikke sier eller gjør for andre enn kjæresten.

Hvis ordene sitter fast kan du skrive en liten melding eller noe annet.  Det trenger ikke være noe mer voldsomt enn det.

[Lillemus]

3 timer siden, stiaas skrev:

Er det noen som kan gi meg noen tips?

Vi har det akkurat likedan hos oss, men jeg har lært meg å leve med det.  Min kjære er akkurat som deg, han sier så og si aldri at han er glad i meg eller gir meg komplimenter og til å begynne med syntes jeg også at dette var litt trist - jeg gjør jo det mot ham og han setter jo stor pris på det, så hvorfor gjorde han det ikke tilbake!?

Jeg spurte ham om det og han sa som sant er at han er ukomfortabel med å si det, men han mener det allikevel. (Og så sjarmerte han seg litt bort ved å si at "Du er jo alltid så flott!" ) Han er imidlertid flink til å sende meg tekstmeldinger med kos og nuss og si at han elsker meg så det er bare at ordene er vanskelige å si tydeligvis. Men jeg har lært meg at han viser sin kjærlighet på andre måter - han sørger for at bilen min har fått vinterdekk på, at jeg har en tykk og god dunparkas som jeg ikke hadde hatt råd til selv og mange andre større og mindre ting som varmer veldig i hverdagen.  

Du kan jo vise samboeren din svaret mitt om du vil.  For kjærlighet kan så absolutt komme til syne selv om den ikke gjør det med ord.  

[Nicklusheletida]

1 time siden, Lillemus skrev:

Vi har det akkurat likedan hos oss, men jeg har lært meg å leve med det.  Min kjære er akkurat som deg, han sier så og si aldri at han er glad i meg eller gir meg komplimenter og til å begynne med syntes jeg også at dette var litt trist - jeg gjør jo det mot ham og han setter jo stor pris på det, så hvorfor gjorde han det ikke tilbake!?

Jeg spurte ham om det og han sa som sant er at han er ukomfortabel med å si det, men han mener det allikevel. (Og så sjarmerte han seg litt bort ved å si at "Du er jo alltid så flott!" ) Han er imidlertid flink til å sende meg tekstmeldinger med kos og nuss og si at han elsker meg så det er bare at ordene er vanskelige å si tydeligvis. Men jeg har lært meg at han viser sin kjærlighet på andre måter - han sørger for at bilen min har fått vinterdekk på, at jeg har en tykk og god dunparkas som jeg ikke hadde hatt råd til selv og mange andre større og mindre ting som varmer veldig i hverdagen.  

Du kan jo vise samboeren din svaret mitt om du vil.  For kjærlighet kan så absolutt komme til syne selv om den ikke gjør det med ord.  

Jeg tror det for mange menn er lettere å si det på melding enn å si det med ord. Min kjæreste overøser meg meg med glad i meldinger på yelefonen og han skriver de nydeligste bursdagskort og legger ved lange kjærlighetsbrev om året som har gått sammen med julegaven. Han kan servere meg is med syltetøy og lager et hjerte ut av syltetøyet Han nærmest leter etter ting han kan hjelpe meg med

Da gjør det ikke så mye at han muntlig er en mann av få ord. Damer med erfaring i vår alder, skjønner at vi ikke kan få alt i en og samme mann

[Kalevaala]

39 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Damer med erfaring i vår alder, skjønner at vi ikke kan få alt i en og samme mann

Ja, dette er så sant.  En usikker ung dame vil nok trenge mer bekreftelse enn hva vi gjør.  

[Kalevaala]

Det er ikke sikkert det skal så mye til. Kanskje du kunne starte med hjerter?  Når du svarer på SMS eller chat, legg av og til ved et hjerte eller tre. Gjerne oftere enn du selv er komfortabel med 

Lager du en brødskive til henne?  Lag et hjerte med majonesen. Ser du et hjerte på kjøpesenteret?  Ta bilde og send det til henne. Etc. etc. 

Et tips til?   Når du kommer hjem fra jobb eller reise eller lignende:  Si: "Du er den peneste jeg har sett i dag". 

 

[Trine]

Du skriver at du sliter med å ha samtaler om ting som gnager. Problemet her er at man ikke kan leve et helt liv sammen uten at det dukker opp ting man må snakke ut om. Du skriver ikke hvor gammel du er, om du er ung så vil nok noe komme med alderen. Du bør bite tenna sammen og sette deg ned med henne for å ihvertfall forklare henne hvordan det er for deg og gjerne komme med noen forslag til hvordan hun kan hjelpe deg litt i samtalen. Det er viktig at du kan føle deg relativt komfortabel med det du sier, at du ikke trenger være redd for at hun flyr i taket. Om du er introvert så vil du nok gjerne også tenke litt nøye igjennom hva du sier før du sier det, da er det viktig at hun gir deg tid til å tenke. En ekstrovert samtale er det jo klin umulig å henge med i Begge må beholde roen selv om dere snakker om et tema som kanskje er litt ubehagelig for en av dere eller begge. Kanskje kan det hjelpe deg om hun kommer med bekreftelser på at det du sier er ok slik at du etterhvert kanskje blir mindre usikker på om det faktisk er greit å si det du sier. Så vil jeg anbefalle dere å øve. I begynnelsen kan hun ta initiativ til å prate, og etterhvert kan du også ta initiativ til det. Du trenger jo ikke gape over alt på engang. Avtal at dere setter dere ned bare for å prate sammen. Det trenger ikke være noe viktig tema, bare fortelle hverandre hvordan dere har det litt dypere enn "jo takk, bare bra".

Så skriver du at du gjør andre ting, som du vanligvis ikke ville gjort, for å vise at du er glad i henne. Du skriver ikke noe om hva disse tingene er. Er det ting som gjør at en jente burde forstå at det betyr at du er glad i henne? Du har fått endel forslag over her om ting du kan gjøre for å vise at du er glad i henne, så der har jeg ikke noe mer å tilføye.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og jeg syns ikke du skal forandre deg altfor mye. Jeg tror det er bedre med små justeringer fra begges side. Det er ikke en feil å være introvert.