Ekspertsvar Hvodan går det? Bare bra.

[AnonymBruker]

Er ikke dette standarsvaret? Er ikke dette svaret den som spør forventer å høre? Hva hvis du svarer at akkurat nå sliter du mye osv? Noen har empati, mens veldig mange får litt panikk og vet ikke hva de skal si etter et slikt svar. Prøver å lede samtalen over på noe annet. Men hvorfor spør de når de ikke takler et ærlig svar?

Jeg har vel hatt periodevis problemer i 15 år. Behandleren forventer vel også at jeg skal svare at det går bra nå.

Anonymkode: 8cf37...121

[stjernestøv]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette standarsvaret? Er ikke dette svaret den som spør forventer å høre? Hva hvis du svarer at akkurat nå sliter du mye osv? Noen har empati, mens veldig mange får litt panikk og vet ikke hva de skal si etter et slikt svar. Prøver å lede samtalen over på noe annet. Men hvorfor spør de når de ikke takler et ærlig svar?

Jeg har vel hatt periodevis problemer i 15 år. Behandleren forventer vel også at jeg skal svare at det går bra nå.

Anonymkode: 8cf37...121

Jo "Det går bra" er standrasvaret, det er det folk vil høre. Men sa til ei på dagsenteret "Det går opp og ned". "Ja men det gjør det da med oss alle" sa hun. Da kunne hun jo prøvd å hatt min diagnose, drittkjerring! Da går det litt mer opp og ned, mest ned. 

[Inner self]

Det er ett overfladisk spørsmål. Og ikke en "invitasjon" til å klage? slik tolker jeg det. En høflighetsfrase. Iallefall dersom det blir spurt av folk som man ikke er veldig nær.

[Kanonføde]

Jeg syns det er plagsomt. Fordi jeg vil ikke si det går dårlig (uansett om det gjør det eller ikke, eller en mellomting), eller generelt fortelle noe om hvordan jeg har det, men hvis jeg sier det går bra tror de kanskje jeg ikke har krav på trygd.

[FGT]

"Nei , vil du høre hvordan egentlig har det "?

[AnonymBruker]

Det er en høflighetsfrase. I min lille del av landet kan man like gjerne si "ka du?"/"ka den kar'n?"/ "ka nytt?" for kjentfolk, og da slipper man egentlig å forholde seg til hvordan folk faktisk har det. Etter et dødsfall i nær familie ble spørsmålet "hvordan går det?"/ "går det bra?" plagsomt, jeg hadde det jo ikke bra, det gikk jo ikke bra, alt var jo faktisk helt forferdelig. Heldigvis kan slike spørsmål avfeies med "å, det går nu, æ e nu fortsatt hær." - så kan folk få tolke det akkurat dit de vil. De fleste stiller ikke oppfølgingsspørsmål. Det føles bare dumt å si at ting går bra dersom alle vet at jeg ikke har det bra, men samtidig synes jeg ikke at bekjente eller kolleger trenger noe mer innføring i hvordan jeg har det, og da fungerer jo "bra, takk" fint. 

 

Anonymkode: 06360...323

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette standarsvaret? Er ikke dette svaret den som spør forventer å høre? Hva hvis du svarer at akkurat nå sliter du mye osv? Noen har empati, mens veldig mange får litt panikk og vet ikke hva de skal si etter et slikt svar. Prøver å lede samtalen over på noe annet. Men hvorfor spør de når de ikke takler et ærlig svar?

Jeg har vel hatt periodevis problemer i 15 år. Behandleren forventer vel også at jeg skal svare at det går bra nå.

Anonymkode: 8cf37...121

"Settingen" er avgjørende. Til behandleren skal en selvsagt si det akkurat som det er. Ellers er det intet poeng med å gå til en behandler.

Til en bekjent en treffer på gaten legger en selvsagt ikke ut om alle sine plager.

[Gjest]

4 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

"Settingen" er avgjørende. Til behandleren skal en selvsagt si det akkurat som det er. Ellers er det intet poeng med å gå til en behandler.

Til en bekjent en treffer på gaten legger en selvsagt ikke ut om alle sine plager.

Har du noe forslag til hva en skal svare familie og venner som spør? 

[Tandorini]

Behandleren min får alltid vite hvordan jeg har det. Men det varierer hvor mye vi prater om det, for vi har viktigere ting å jobbe med i timene enn at jeg skal utbrodere hva som har vært dårlig den siste uken. Men en pekepinn, samt observasjonene sine, det får hun alltid.

Til kollegaer sånn helt i forbifarten blir det svar som "joda, det går nå bra, hva med deg?"

Ellers så er det en del kollegaer som spør på tomannshånd, om hvordan det går med meg. Jeg er gradert sykmeldt, så de vet jeg ikke er frisk, og de vet at det dreier seg om en depresjon. Jeg ønsker ikke å snakke mye med kollegaene om det, iallfall ikke i arbeidstiden, men synes det er fint at de spør. Det har vært viktig for meg å være åpen om det. Da svarer jeg noe sånt som "Nja, det slipper ikke helt taket, det her.", og så et eller annet for å få samtalen i en litt annen retning.

Vennene mine vet hvordan ting er, og vi prater om det hvis settingen er slik, og om jeg har behov for det.

Familien min vet ikke noe om dette. (Har ikke egne barn/ektefelle.) Det siste spørsmålet er umulig å svare generelt på. Mange vil si at det er viktig å være åpen overfor familie og slekt. Andre ser at det ikke er familien som er den rette å betro seg til. Det kommer helt an på familiedynamikken. Noen ganger er familien årsaken til problemene, eller på andre måter uegnet å dele dette med.

 

[AnonymBruker]

 

Man trenger ikke fortelle om alle sine problemer, men å høre et ærlig svar at det går ikke så bra nå, bør de som spør tåle å høre.

Hvis de ikke takler det, bør de finne andre høflighetsfraser. 

Selv sier jeg ofte det går bra, eller at jo det går. Men for meg blir det for dumt spørsmål hvis de ikke tåler et enkelt ærlig svar når de spør.

Anonymkode: 8cf37...121

[Gjest]

Jeg sier "joda, det går bra", selv om det ikke er bra. Jeg er ærlig overfor behandler, men ikke andre. Jeg får meg ikke til det. 

[Gjest]

Jeg sier takk bare bra til f.eks naboen hvis de spør om hvordan jeg har det eller til f.eks folk jeg kun prater med om jeg ser dem tilfeldig.Til familien og støttekontakten sier jeg som det er. Jeg utbroderer ikke veldig,men har jeg en dårlig dag sier jeg det. Noen dager kan jeg si det går bare bra da dette er sant,men jeg orker ikke lyve til familien og si det går bare bra hvis det ikke gjør det. Jeg er nok mer åpen til min søster enn min far da,men jeg har et godt forhold til ham. Vi er veldig glad i hverandre.

Endret 17. november 2016 av Ada jones fan

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kamerat har et svar jeg liker: "Det kunne vært verre, men det hadde ikke vært noe bedre det heller".

[aa-k-j]

Det kommer nok an på hvem som spør. Forteller ikke at det går dårlig til hvem som helst. 

[Gjest Gargamel]

Hvis man ikke vil ha hjelp av vedkommende er det enklest å si at det går bra.

[Trine]

Jeg snakket nettopp med behandleren min om dette. Ikke akkurat spørsmålet om det går bra, men når man får spørsmål hvor man enten kan lyve eller komme med sannheten man antar at den andre personen ikke er interessert i. Hun mente man kunne spørre om de virkelig ville høre svaret. Jeg vet ikke helt jeg, da tror jeg folk av ren høflighet sier ja.

Jeg går for: "hvordan går det?" "jo, takk, kan ikke annet enn å klage". Så snakker man ikke mer om det.