Gå til innhold

Glad jeg ikke valgte å få barn.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Når jeg leser alt "med liten" skrift om hva som kan skje med et svangerskap, fødsel og ikke minst etter en fødsel med kroppen og underlivet. Er jeg superglad jeg valgte å ikke få barn. For vid skjede, skjedevegg må opereres, mistet sexlyst, bekkenløsning, smerter her og der, bla-bla bla... alt slikt som ikke opplyses med store bokstaver. For alt blir jo så fremstilt som vakkert og lykkelig å få barn.. Klarer ikke å se noe positivt med å gå 9 mnd gravid. Der noe stadig skjer med kroppen hver uke.  Kontroll på kontroll til leger og jordmødre som skal gravse og kjenne på alt mulig. Du eier ikke verken din egen kropp eller bestemmelser under en graviditet.Så på slutten når man er "sprengt" så skal man igjennom en grusom smertefull fødsel. For så å måtte hanskes med alt annet etterpå når man helst hadde hatt lyst å reist bort i 14 dager og sovet. Nei da er det såre pupper, sliten, underlivet ser ikke ut. Å bli mor er 24 timers vakt livet ut.  Er det flere som har hatt samme tankene? Jeg hater ikke barn, orker bare ikke ha noen selv. Er ikke verdt det, når jeg leser om alt en kvinnes kropp må igjennom.

Anonymkode: db831...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du velger å ikke få barn må du så klart følge din egen magefølelse. Du er ikke noe mindre kvinne fordi du velger å ikke få barn. Og jeg tenker at de som ikke kan eller vil få barn kan ha veldig godt liv ute barn. Men det er i hvert fall viktig at du velger dette ut fra gode grunner og ikke kun ut ifra frykt. Det hadde vært trist hvis du unngikk dette av frykt og så angret du deg når det en dag er for sent til å få barn. 

Men det du skriver angående alle ting og tang som kan dukke opp i sammenheng med fødsel og det å få barn. Nå som jeg ser tilbake på mine to graviditeter og fødsler som endte i to velskapte barn, kan jeg si at det er noe som har beriket mitt liv helt enormt. Joda, merka bekkenløsning da jeg gikk med nummer en. Og begge gangene la jeg på meg 20-25 kg som jeg slanket av meg innen et par års tid. Stressa ikke med det. Fødslene var heller ikke behagelige før det nye mennesket ble lagt på brystet mitt. Har også sovet ganske lite siden minste omtrent har søvnallergi til tider. Men det å elske barna mine og bli elsket tilbake er noe som jeg aldri kunne ha forestilt meg uten å ha blitt mor selv. Og ut i fra min sterkt subjektive mening så er det å bli mamma det beste som fins(joda... slitsomt også, men det er det verdt for meg). 

Anonymkode: 26bc0...278

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mette Moen, Gynekolog

Jeg håper at det kommer mange innspill om at det ikke er så ille som du beskriver det, og at det er verdt eventuelle plager.  Svangerskapskontroller er en trygghet for foster og den gravide, ikke for å plage. Fødsler er i dag ikke ‘grusomme’. Hvis kvinner absolutt ikke ønsker å gå igjennom en vaginal fødsel, så er det mulig å få keisersnitt, bare etter mors ønske.

Vennlig hilsen Mette

PS jeg kan tilføye at det senere å få barnebarn er en uventet 'ekstrapremie'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts: Det med at kvinnen selv får bestemme om man vil ha keisersnitt. Tror jeg absolutt ingenting på. Så lenge en kvinne er frisk og rask så ser jordmødre og leger at du føder vaginalt. Om du er du redd, eller ikke vil føde vaginalt, eller hva du er engstelig for så overtaler de deg til å føde normalt. Enten du vil eller ikke. Mange som har opplevd å bli overkjørt på "fødestuen." Føle presset av jordmødre som har holdningen om at "dette klarer du". Ingen keisersnitt nei. Dessuten koster et keisersnitt veldig mye for staten. Nei ser ingen positivt i graviditet og alt det medfører seg før, igjennom og etter.

Anonymkode: db831...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg er uenig, men så har også jeg noen diagnoser så jeg føyer meg ikke inn i rekkene av normale ;) Det jeg syns er litt rart er at du har et behov for å ytre disse meningene. Det høres litt aggressivt ut, som om det er noe du prøver å forsvare. Det er jo helt greit at du ikke vil føde, at du ikke ønsker barn. Men jeg tror ikke det er noe vits i å fortelle om alle problemene ved en graviditet og fødsel. De fleste velger å ta sjansen og få barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sa det: "tar sjansen og få barn" Uten å tenke over konsekvenser.. Leser og hører nok av de historiene. Angrer på at man ble gravid, hvordan skal jeg klare å fullføre?Gruer meg til fødsel. Vil ikke gjennomføre! Fått mange plager, søker gynekologhjelp uten å få hjelp med ødelagt underliv etter fødsel.. Bare for at samfunnet er bygd opp til at det er forventet at alle skal ha barn. De som ikke vil, blir sett på som raringer.

Anonymkode: db831...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner deg innmari godt! Det er jeg som skriver om ldelagt underliv og operasjoner-reise til utlandet å betale opp mot 300 000 for en tredje operasjon i håp om å bli normal etter fødslene. Føler at livet mitt er ødelagt, klarer ikke å se noen fremtid om jeg ikke blir normal igjen, da ønsker jeg faktisk heller å dø enn å føle meg vansiret og ødelagt som kvinne og aldri mer ha sex igjen. Gråter hver dag pga dette, jeg er bitter på helsepersonellet som har røsket 2 unger ut av mitt underliv og ødelagt det helligste jeg har. Virker for meg som de gjør det meste for å unngå keisersnitt for å spare penger, har hatt 2 ganske like fødsler som begge endte med sugekopper og feil hodestilling på barna. Under 2. fødselen tryglet og ba jeg om st de skulle ta keisersnitt da jeg var livredd for å revne MYE igjen og bli klipt ogfå problemer etter fødsel som etter 1. gang siden de også måtte frem med sugekoppen denne gang.Men NEI-du skal føde for et keisersnitt er s alvorlig og er en så stor operasjon og bla bla bla. Vet ikle hva som er verst jeg? Har hatt 2 operasjoner- fjernet livmor gjennom magen skjørt opp i skjeden . Og ting er ikke særlig bedre og det verste er at de bagatelliserer slike problemer, og jeg er ikke den første:( Legene har ødelagt mitt liv- vil sitat min livskvalitet er helt ødelagt. Så jeg vil advare kvinner om hva vaginale fødsler kan gjøre med underlivet, dette er ikke noe man får informasjon overhodet om i svangerskapsomsorgen, og det er vel med god grunn tipper jeg! Hadde kvinner visst om risikoen  så Teor jeg ikke veldig mange ville dødt vaginalt. 

 

 

Anonymkode: a7238...07f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg innmari godt! Det er jeg som skriver om ldelagt underliv og operasjoner-reise til utlandet å betale opp mot 300 000 for en tredje operasjon i håp om å bli normal etter fødslene. Føler at livet mitt er ødelagt, klarer ikke å se noen fremtid om jeg ikke blir normal igjen, da ønsker jeg faktisk heller å dø enn å føle meg vansiret og ødelagt som kvinne og aldri mer ha sex igjen. Gråter hver dag pga dette, jeg er bitter på helsepersonellet som har røsket 2 unger ut av mitt underliv og ødelagt det helligste jeg har. Virker for meg som de gjør det meste for å unngå keisersnitt for å spare penger, har hatt 2 ganske like fødsler som begge endte med sugekopper og feil hodestilling på barna. Under 2. fødselen tryglet og ba jeg om st de skulle ta keisersnitt da jeg var livredd for å revne MYE igjen og bli klipt ogfå problemer etter fødsel som etter 1. gang siden de også måtte frem med sugekoppen denne gang.Men NEI-du skal føde for et keisersnitt er s alvorlig og er en så stor operasjon og bla bla bla. Vet ikle hva som er verst jeg? Har hatt 2 operasjoner- fjernet livmor gjennom magen skjørt opp i skjeden . Og ting er ikke særlig bedre og det verste er at de bagatelliserer slike problemer, og jeg er ikke den første:( Legene har ødelagt mitt liv- vil sitat min livskvalitet er helt ødelagt. Så jeg vil advare kvinner om hva vaginale fødsler kan gjøre med underlivet, dette er ikke noe man får informasjon overhodet om i svangerskapsomsorgen, og det er vel med god grunn tipper jeg! Hadde kvinner visst om risikoen  så Teor jeg ikke veldig mange ville dødt vaginalt. 

 

 

Anonymkode: a7238...07f

Angrer du på at du fikk barn, eller handler det om at du anbefaler keisersnitt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg innmari godt! Det er jeg som skriver om ldelagt underliv og operasjoner-reise til utlandet å betale opp mot 300 000 for en tredje operasjon i håp om å bli normal etter fødslene. Føler at livet mitt er ødelagt, klarer ikke å se noen fremtid om jeg ikke blir normal igjen, da ønsker jeg faktisk heller å dø enn å føle meg vansiret og ødelagt som kvinne og aldri mer ha sex igjen. Gråter hver dag pga dette, jeg er bitter på helsepersonellet som har røsket 2 unger ut av mitt underliv og ødelagt det helligste jeg har. Virker for meg som de gjør det meste for å unngå keisersnitt for å spare penger, har hatt 2 ganske like fødsler som begge endte med sugekopper og feil hodestilling på barna. Under 2. fødselen tryglet og ba jeg om st de skulle ta keisersnitt da jeg var livredd for å revne MYE igjen og bli klipt ogfå problemer etter fødsel som etter 1. gang siden de også måtte frem med sugekoppen denne gang.Men NEI-du skal føde for et keisersnitt er s alvorlig og er en så stor operasjon og bla bla bla. Vet ikle hva som er verst jeg? Har hatt 2 operasjoner- fjernet livmor gjennom magen skjørt opp i skjeden . Og ting er ikke særlig bedre og det verste er at de bagatelliserer slike problemer, og jeg er ikke den første:( Legene har ødelagt mitt liv- vil sitat min livskvalitet er helt ødelagt. Så jeg vil advare kvinner om hva vaginale fødsler kan gjøre med underlivet, dette er ikke noe man får informasjon overhodet om i svangerskapsomsorgen, og det er vel med god grunn tipper jeg! Hadde kvinner visst om risikoen  så Teor jeg ikke veldig mange ville dødt vaginalt. 

 

 

Anonymkode: a7238...07f

Hvorfor valgte du å få et barn til når første fødsel var så ødeleggende for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Det med at kvinnen selv får bestemme om man vil ha keisersnitt. Tror jeg absolutt ingenting på. Så lenge en kvinne er frisk og rask så ser jordmødre og leger at du føder vaginalt. Om du er du redd, eller ikke vil føde vaginalt, eller hva du er engstelig for så overtaler de deg til å føde normalt. Enten du vil eller ikke. Mange som har opplevd å bli overkjørt på "fødestuen." Føle presset av jordmødre som har holdningen om at "dette klarer du". Ingen keisersnitt nei. Dessuten koster et keisersnitt veldig mye for staten. Nei ser ingen positivt i graviditet og alt det medfører seg før, igjennom og etter.

Anonymkode: db831...af6

Det finnes også mange med motsatt erfaring når det gjelder det med å få velge keisersnitt. Jeg kjenner flere som har fått innvilget ønske om keisersnitt pga. angst for å føde.

Anonymkode: 8d4a3...727

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser alt "med liten" skrift om hva som kan skje med et svangerskap, fødsel og ikke minst etter en fødsel med kroppen og underlivet. Er jeg superglad jeg valgte å ikke få barn. For vid skjede, skjedevegg må opereres, mistet sexlyst, bekkenløsning, smerter her og der, bla-bla bla... alt slikt som ikke opplyses med store bokstaver. For alt blir jo så fremstilt som vakkert og lykkelig å få barn.. Klarer ikke å se noe positivt med å gå 9 mnd gravid. Der noe stadig skjer med kroppen hver uke.  Kontroll på kontroll til leger og jordmødre som skal gravse og kjenne på alt mulig. Du eier ikke verken din egen kropp eller bestemmelser under en graviditet.Så på slutten når man er "sprengt" så skal man igjennom en grusom smertefull fødsel. For så å måtte hanskes med alt annet etterpå når man helst hadde hatt lyst å reist bort i 14 dager og sovet. Nei da er det såre pupper, sliten, underlivet ser ikke ut. Å bli mor er 24 timers vakt livet ut.  Er det flere som har hatt samme tankene? Jeg hater ikke barn, orker bare ikke ha noen selv. Er ikke verdt det, når jeg leser om alt en kvinnes kropp må igjennom.

Anonymkode: db831...af6

Innledningsvis må jeg si meg enig med anonym lenger opp i at man ikke er noe mindre kvinne om man ikke har født, og jeg er også enig i at jeg håper du ikke styres av frykt alene i det valget.

Det å få uopprettelige skader pga svangerskap og fødsel er jo ekstreme unntak – den altoverskyggende hovedregelen er jo at kvinner klarer seg fint, og at de synes at litt strekkmerker og annerledes pupper er en liten pris å betale for noe så fantastisk som et barn! Selvsagt kan det være slitsomme faser under svangerskapet, og ikke minst spebarnstiden, men det er ekstremt mange kvinner som opplever at skjede og sexliv fungerer helt utmerket når man har fått summet seg litt etter fødselen.

Jeg kunne ikke tenkt meg livet uten min sønn – det har vært en enorm berikelse fra første stund, og min umiddelbare tanke da han ble født var: Dette vil jeg gjøre minst to ganger til! Nå ble det ikke slik, men overhodet ikke pga frykt for svangerskap og fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo slik at majoriteten av oss har en indre drift, et instinkt, som overstyrer og fortrenger de negative aspektene med å få barn. Slik må det være hvis det fortsatt skal være mennesker på jorden.  

Derfor synes jeg det er helt uproblematisk at noen inkludert du velger å ikke gjøre det.  Det spiller ingen rolle i den store sammenhengen, og det er åpenbart helt riktig for deg å velge det bort. 

For egen del, hadde jeg to helt uproblematiske svangerskap. Jeg har migrene og depresjoner, og begge deler ble helt borte i de 9 månedene.  Har aldri vært så frisk og lykkelig som da.

Tiden etterpå har vært 80% bra. Ingen skader etter fødsel, to finfine eksemplarer av menneskearten som gjør meg glad hver dag for at de er i livet mitt.  At små barn er skjønne hadde jeg en mistanke om før jeg fikk dem, men at tenåringer er så givende å være sammen med hadde jeg ingen anelse om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde kvinner visst om risikoen så tror jeg ikke veldig mange ville født vaginalt. 

Anonymkode: a7238...07f

Nja - vi vet jo at det kan gå veldig galt med både mor og barn, men at det er sjelden i vår del av verden?  Det som skjedde med deg, høres helt tragisk ut - rart at det ikke går an å fikse eller i det minste forbedre det. 

Men det er jo en risikofaktor ved keisersnitt også, så hvis man skal informere om skrekkeksemplene ved vaginal fødsel, må man nesten informere om de som hører til keisersnitt også.  Og da oppnår man kanskje bare å skape unødig skrekk rundt noe som veldig mange ønsker å gjennomføre. 

Det med svangerskap og fødsel er vel omtrent som flyreiser - vi vet at det kan ende med katastrofe, men i de aller fleste tilfeller går det helt greit. 

Jeg mener ikke å bagatellisere din historie, jeg tror bare ikke at større oppmerksomhet rundt det lille antall slike tilfeller ville ført til noe massivt krav om keisersnitt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mye kan gå galt under fødsel og svangerskap, men det går helst bra! Skader og problemer er typisk det som diskuteres på et forum, hva er poenget med å diskutere/spørre spørsmål om at man ikke har fått problemer. For min egen del var svangerskapskontrollene en trygghet. Fødselen var vond (ingen smertelindring), men ikke noe uoverkommelig akkurat. Og underlivet opplever jeg likt som før. Nå har jeg bare født et barn, men jeg håper det blir flere i fremtiden. Det er virkelig en berikelse å ha barn, mer enn jeg hadde trodd. Og så håper jeg på å bli bestemor en vakker dag når jeg ser hvor mye barnebarnet betyr for mine foreldre. Virkelig et lyspunkt!

Anonymkode: 7a82a...bb6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

For alt blir jo så fremstilt som vakkert og lykkelig å få barn.

(...)

Jeg hater ikke barn, orker bare ikke ha noen selv. Er ikke verdt det, når jeg leser om alt en kvinnes kropp må igjennom.

Anonymkode: db831...af6

Det er da ikke sånn lenger at de slitsomme sidene ved å være mor blir underslått?  Det har kommet massevis av bøker om depresjon, utilstrekkelighet, kaosfølelse osv. i det uendelige, siden jeg fikk barn på 90-tallet.   På meg virker det som at det er fullt akseptert at småbarnsmødre er slitne og savner noen av sidene ved det barnløse livet. 

Det er selvfølgelig en helt frivillig sak å få barn, jeg var faktisk lenge innstilt på å la være selv.  Men jeg synes svangerskap og fødsel er en forsvinnende liten del av "ulempene".  To år etter at man ble gravid, har man en propell av en ettåring i huset, og da tenker man ikke mye på graviditeten og fødselen lenger, de fleste har ikke tid til å tenke noen klare tanker i det hele tatt ;)

Hvis dere ikke har en familiehistorie på morssiden med veldig vanskelige svangerskap og fødsler, er det liten grunn til å tro at alle de verste tingene skal ramme deg.   

Men det er nok barn i verden, og vi er heldigvis slik stilt at vi i stor grad kan velge.  Jeg har to barn, den ene er voksen og den andre blir det snart - og de var verd alt sammen.  Ikke hadde jeg nevneverdige svangerskapsplager heller, slike tilfeller finnes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som ikke har barn. Kan ikke sitte og si at all smerte ved en fødsel er glemt ved å se på barnet/barna. Har ingen å referere til. Jeg vil ikke ha barn. Å det blir jeg på minnet om hver eneste uke ved å se reklamer på tv om fødeavdelingen. Lesing på nettet om problemer med å bli gravid. svangerskaps diskusjoner, fødsels historier, å alt det hører med.. Nei samfunnet er lagt opp til at det er blitt mye mer krav til oss kvinner. Hus, hjem, karriere, barn, mann . Å alt dette skal klaffe perfekt hver eneste dag. år etter år. Ikke rart karriere kvinnene ikke får barn før over fylte 40 nesten. Lik så greit kansje? føder man barn for å plassere det lille nusket i en barnehage som 8-9 mnd gammel?? Hvilket liv er egentlig det? Å aldri ha tid til å være sammen. Å ikke kan ta seg råd til å være hjemme med babyer. Samfunnet tilsier at det går ikke. Man må være to foreldre ut i jobb for å klare på alle utgifter. For å ha råd til to flotte biler, til den dyre ferieturen, til hobbyer, til fritidsaktiviteter. Enda en ting jeg har fundert på. Når kvinner ikke velger å få barn før passert 30 år. Så er jo den biologiske klokken der, å passer på at kvinnene rekker ikke å få mange barn før overgangsalderen trer inn.. Kommer ikke til å sitte og gråte som 80 år, å tenke på at jeg ikke har noen barn som besøker meg. Slik det er i dag, så har ikke voksne barn tid til å besøke sine foreldre på eldresenteret. De er altfor opptatt med jobb, sine egen familie, fritid og ferier. Sånn er samfunnet bygd opp. Så den som er så naiv å føder 4-5 barn å tror at de er der for deg som gammel.. tja man kan bli overrasket hvor kyniske de voksne barna blir. Til syvende og sist så er vel grunnen for barnløshet at jeg ikke vil ha underlivet mitt "ødelagt". 

Anonymkode: db831...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det mye rart! Jeg nøyer meg med å si

1. Takk og pris for at noen velger å få barn, selv om det er av ytterst egoistiske grunner, da det er nødvendig for at menneskeheten føres videre. 

2. Det er selvsagt helt OK å ikke ønske seg barn, selv om grunnene til dette skulle være irrasjonelle. 

3. Det er unntakstilfellene som ender opp med "ødelagt underliv". Det er selvsagt ingen trøst for den som måtte bli det at man er en sjeldenhet. Men for alle oss andre er det ille dersom en idé om at kvinner som har født er ødelagte får festet seg. Det er overhodet ikke tilfelle. 

Endret av morsan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) Nei samfunnet er lagt opp til at det er blitt mye mer krav til oss kvinner. Hus, hjem, karriere, barn, mann. Og alt dette skal klaffe perfekt hver eneste dag år etter år.

2) Føder man barn for å plassere det lille nusket i en barnehage som 8-9 mnd gammel?? Hvilket liv er egentlig det? Å aldri ha tid til å være sammen og ikke kan ta seg råd til å være hjemme med babyer.

3) Enda en ting jeg har fundert på. Når kvinner ikke velger å få barn før passert 30 år. Så er jo den biologiske klokken der, og passer på at kvinnene rekker ikke å få mange barn før overgangsalderen trer inn.

4) Til syvende og sist så er vel grunnen for barnløshet at jeg ikke vil ha underlivet mitt "ødelagt". 

Anonymkode: db831...af6

1) Samfunnet krever ikke at alt skal være perfekt, det er noe kvinner (og menn) og media kjører på med selv.  Samfunnet legger til rette for at man kan kombinere jobb og familie, uansett kjønn.  Resten, inkludert den detaljerte arbeidsfordelingen og hvor "perfekt" alt skal være, får hver enkelt familie finne ut av.   

2) Med permisjonsordningene her i landet kan en av foreldrene være hjemme når det er en baby i familien.  Sånn er det ikke overalt, så den ordningen skal vi være glade for.  Det hører med til sjeldenhetene at de må i barnehagen fra de er 8-9 måneder.  Hvis man innretter seg etter småbarns døgnrytme og har fleksitid, går det an å ordne seg slik at man ikke får følelsen av at man "aldri har tid til å være sammen".

3) Man rekker fint å få barn før overgangsalderen selv om man ikke starter før man er ca. 30 år.  Ikke en hel flokk kanskje, men det er det uansett ikke så mange som ønsker seg.  Når det gjelder starttidspunktet, synes jeg det er litt urettferdig å gi kvinnene hele skylden for at førstegangsforeldre ofte er i 30-årene.  Man ønsker seg gjerne en stabil barnefar også - det er ikke så veldig mange menn i 20-årene som er klare for kjernefamilie. 

4) Det er jo helt greit, selv om risikoen ikke er så stor som du tror. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, morsan skrev:

Oi, her var det mye rart!

 

Helt enig! Blir matt av slike innlegg som sparker og argumenterer i alle retninger; vurderer ofte å svare, men gir opp på veien. Men du summerte det greit opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahaha :D Ja typisk at de som ikke har barn blir sett på som rar.  Har liksom ikke så mye å sagt. For alt skal være på rosa skyer å få barn.  Jeg forstår både de som velger å få barn. Og de som ikke vil ha. Friskt med litt diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...