NHD og andre: På reservetanken og vel så det

[ISW]

Hei,

Jeg er så sliten om dagen!

Begynte i ny jobb for noen uker siden. For en som er så lite glad i forandring som meg, var det tøft. Jeg står opp 05.30 og er hjemme 18 eller senere. Ofte senere, fordi gamle jobben maser mye på meg og jeg greier ikke helt å si nei. Reiseveien er lang, ansvaret er stort, oppgavene er krevende og det virker slik at siden jeg gjør en god innsats, så besluttes det å gi meg stadig flere ansvarsområder. Jeg har en særskilt uavhengig stilling og får ingen kompensasjon for arbeid ut over normaltid. Kommer meg gjennom dagene på et vis, men jeg føler at jeg har lite overskudd til andre ting. Forstår at det er jobben som gir mat på bordet og må prioriteres, men ligger her nå og føler meg kvalm av tanken på å gå på jobb i morgen. Jeg skal gjøre det, fordi jeg vet at jeg må. Førjulstiden er et helvete der, så jeg vet at det blir bedre etterhvert. Skulle bare ønsket meg litt juleferie. Helst nå. 

En annen ting som påvirker er at jeg har blitt så enormt forelsket (til tross for at jeg har samboer, men det er en annen diskusjon jeg ikke tar nå). Det er ikke utelukkende positivt. Jeg har aldri opplevd det på denne måten før, som jeg har opplevd de siste måneder. Føler at jeg virkelig har møtt den rette for meg. Hun er absolutt alt, veldig snill og god, veldig forståelsesfull, veldig vakker, intelligent, reflektert, varm, helt fantastisk. Jeg er så glad i henne og det virker som at hun er veldig glad i meg også. Problemet er at hun også har samboer og der jeg har vært tydelig på at jeg kan gå derfra, er sjansen for at hun tar dette valget i mine øyne så godt som neglisjerbar. Det er svært lite i hennes handlinger som tilsier at dette vil skje. Tror vi begge ville hatt det bedre i ny situasjon, men det vil nok ikke skje. Jeg er som sagt så vannvittig glad i henne men merker at jeg også blir sliten av å "ikke forstå", det er så vondt å føle at man er så nær et godt liv med verdens beste jente, men likevel så langt unna. Savner henne så veldig, og tenker så mye på henne. 

Disse tingene påvirker hverandre. Jeg har lyst til å gjøre en bedre jobb, men jeg er sliten. Jeg har ikke lyst til å belaste henne med alt dette, men gjør det likevel. Føler meg rett og slett smådeprimert, selv om jeg har få objektive tegn på depresjon. Samtidig må jeg være flink, lage jul med samboer, være med familie, alt det andre. Kanskje jeg bare er fortvilet nå fordi jeg hadde gledet meg sånn til denne helgen. I stedet har jeg sovet dårlig, tenkt altfor mye og gjort lite fornuftig. 

Er det noen som har noen råd til meg?

Hilsen isw, som ikke gidder diskutere hvorvidt jeg misunner de som er trygdet med anonyme i denne tråden.. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Hei,

Jeg er så sliten om dagen!

Begynte i ny jobb for noen uker siden. For en som er så lite glad i forandring som meg, var det tøft. Jeg står opp 05.30 og er hjemme 18 eller senere. Ofte senere, fordi gamle jobben maser mye på meg og jeg greier ikke helt å si nei. Reiseveien er lang, ansvaret er stort, oppgavene er krevende og det virker slik at siden jeg gjør en god innsats, så besluttes det å gi meg stadig flere ansvarsområder. Jeg har en særskilt uavhengig stilling og får ingen kompensasjon for arbeid ut over normaltid. Kommer meg gjennom dagene på et vis, men jeg føler at jeg har lite overskudd til andre ting. Forstår at det er jobben som gir mat på bordet og må prioriteres, men ligger her nå og føler meg kvalm av tanken på å gå på jobb i morgen. Jeg skal gjøre det, fordi jeg vet at jeg må. Førjulstiden er et helvete der, så jeg vet at det blir bedre etterhvert. Skulle bare ønsket meg litt juleferie. Helst nå. 

En annen ting som påvirker er at jeg har blitt så enormt forelsket (til tross for at jeg har samboer, men det er en annen diskusjon jeg ikke tar nå). Det er ikke utelukkende positivt. Jeg har aldri opplevd det på denne måten før, som jeg har opplevd de siste måneder. Føler at jeg virkelig har møtt den rette for meg. Hun er absolutt alt, veldig snill og god, veldig forståelsesfull, veldig vakker, intelligent, reflektert, varm, helt fantastisk. Jeg er så glad i henne og det virker som at hun er veldig glad i meg også. Problemet er at hun også har samboer og der jeg har vært tydelig på at jeg kan gå derfra, er sjansen for at hun tar dette valget i mine øyne så godt som neglisjerbar. Det er svært lite i hennes handlinger som tilsier at dette vil skje. Tror vi begge ville hatt det bedre i ny situasjon, men det vil nok ikke skje. Jeg er som sagt så vannvittig glad i henne men merker at jeg også blir sliten av å "ikke forstå", det er så vondt å føle at man er så nær et godt liv med verdens beste jente, men likevel så langt unna. Savner henne så veldig, og tenker så mye på henne. 

Disse tingene påvirker hverandre. Jeg har lyst til å gjøre en bedre jobb, men jeg er sliten. Jeg har ikke lyst til å belaste henne med alt dette, men gjør det likevel. Føler meg rett og slett smådeprimert, selv om jeg har få objektive tegn på depresjon. Samtidig må jeg være flink, lage jul med samboer, være med familie, alt det andre. Kanskje jeg bare er fortvilet nå fordi jeg hadde gledet meg sånn til denne helgen. I stedet har jeg sovet dårlig, tenkt altfor mye og gjort lite fornuftig. 

Er det noen som har noen råd til meg?

Hilsen isw, som ikke gidder diskutere hvorvidt jeg misunner de som er trygdet med anonyme i denne tråden.. 

Hei isw. Er du mann? Har alltid sett for meg at du er dame. Men du er kanskje lesbisk da? Begge deler er helt supre altså ;-):-) Du har gitt meg flere gode svar oppigjennom. Håper at du kommer deg mer til hektene snart og at du får en flott juleferie. :-)

Anonymkode: b5d4b...2e6

[ISW]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei isw. Er du mann? Har alltid sett for meg at du er dame. Men du er kanskje lesbisk da? Begge deler er helt supre altså ;-):-) Du har gitt meg flere gode svar oppigjennom. Håper at du kommer deg mer til hektene snart og at du får en flott juleferie. :-)

Anonymkode: b5d4b...2e6

Tusen takk for det! :-)

Jeg er mann, for ordens skyld :-) 

[Gjest Gargamel]

Det virker som det er litt for mange ting på en gang.

Det med å skifte samboer ser ut til å være utenfor din kontroll i øyeblikket. Du har sagt hva du vil. Det er opp til noen andre om noe skal skje der. Jeg ville prøvd å "parkere" den problemstillingen i det minste til over jul. Det er ok å ikke gjøre noen ting de neste ukene.

Jeg foreslår at du bruker energien til å rydde opp på jobbfronten. Bli kvitt den gamle jobben i det minste. Det er ok at du fokuserer på jobben fremover. Du har tross alt ny jobb.

[Kayia]

Det er bra man kan åpne svaret med å si at det hedigvis er bare to uker til juleferie (og krysser fingre HARDT for at du har mulighet til å ta fri hele jula).

Men altså, her tror jeg du skal være snill med deg selv, og prøve å gjenvinne kontroll på minst en av de tre arenaerne som påvirker psyken som mest: jobb, familie og sosiale relasjoner. Mine psykologvenninner sier at det er velkjent at man kan takle at én av arenaene vakler, og faksisk også to av dem, men opplever man rot og surr på alle tre samtidig er det vanskelig å holde hodet over vannet - rett og slett fordi man ikke får positivt påfyll noen steder. Jeg byttet jobb for noen år siden, og også jeg har jobbet m y e etter jeg startet. De første tre-fire månedene var jeg så sliten og kokt i hodet at jeg bare jobbet og sov, jobbet og sov, og når helgen kom bare sov jeg. Sånn er det ikke lenger, men er man en person som ønsker å lære og levere så tror jeg ikke dette er til å unngå, og jeg tror det er best for deg at du er forberedt på at det blir sånn i en periode framover. Så ad jobb: Det går seg til, men ikke umiddelbart.

Så da må du hente energi fra en annen arena da, og der vet jeg nesten ikke hva jeg skal råde deg til bortsett fra å gå ut og ta en pils med gutta, tren sammen med noen, gå på kino med kompiser og prøv å le høyt med dem så ofte du kan Men - og det bare VET jeg at du vet selv også - når det roer seg på jobb bare MÅ du rydde på hjemmebane. Dere blir jo bare ulykkelige både samboeren din og du av at dere skal hale ut dette forholdet mer nå? Herregud mann, slipp hverandre fri - dere har jo ikke barn sammen engang! Og når du er klar for dette om et par tre måneder - ikke la ditt brudd handle om hvorvidt en annen dame står og venter eller ikke, eller om hva du føler for eventuelle andre. Ditt brudd skjer fordi du og din samboer ikke er kjærestere lenger, så enkelt og så vanskelig er det med den saken. Det er bare det at det krever en mann å ta tak i vanskelige ting.

Klem!  

[ISW]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Det er bra man kan åpne svaret med å si at det hedigvis er bare to uker til juleferie (og krysser fingre HARDT for at du har mulighet til å ta fri hele jula).

Men altså, her tror jeg du skal være snill med deg selv, og prøve å gjenvinne kontroll på minst en av de tre arenaerne som påvirker psyken som mest: jobb, familie og sosiale relasjoner. Mine psykologvenninner sier at det er velkjent at man kan takle at én av arenaene vakler, og faksisk også to av dem, men opplever man rot og surr på alle tre samtidig er det vanskelig å holde hodet over vannet - rett og slett fordi man ikke får positivt påfyll noen steder. Jeg byttet jobb for noen år siden, og også jeg har jobbet m y e etter jeg startet. De første tre-fire månedene var jeg så sliten og kokt i hodet at jeg bare jobbet og sov, jobbet og sov, og når helgen kom bare sov jeg. Sånn er det ikke lenger, men er man en person som ønsker å lære og levere så tror jeg ikke dette er til å unngå, og jeg tror det er best for deg at du er forberedt på at det blir sånn i en periode framover. Så ad jobb: Det går seg til, men ikke umiddelbart.

Så da må du hente energi fra en annen arena da, og der vet jeg nesten ikke hva jeg skal råde deg til bortsett fra å gå ut og ta en pils med gutta, tren sammen med noen, gå på kino med kompiser og prøv å le høyt med dem så ofte du kan Men - og det bare VET jeg at du vet selv også - når det roer seg på jobb bare MÅ du rydde på hjemmebane. Dere blir jo bare ulykkelige både samboeren din og du av at dere skal hale ut dette forholdet mer nå? Herregud mann, slipp hverandre fri - dere har jo ikke barn sammen engang! Og når du er klar for dette om et par tre måneder - ikke la ditt brudd handle om hvorvidt en annen dame står og venter eller ikke, eller om hva du føler for eventuelle andre. Ditt brudd skjer fordi du og din samboer ikke er kjærestere lenger, så enkelt og så vanskelig er det med den saken. Det er bare det at det krever en mann å ta tak i vanskelige ting.

Klem!  

Tusen takk for hyggelig og bra svar!  

Ja, det blir nok bedre etterhvert tenker jeg. Vært veldig mye nytt nå i starten, samtidig med at jeg startet på den verste tiden av året. 

Du har rett - det blir nok slutt hjemme om ikke så lenge, uavhengig av ny jente eller ikke. 

klem 

[AnonymBruker]

Klem.

Anonymkode: ed35c...18e

[kovakova]

Hvor lenge skal du jobbe så mye og med så lang reisetid?

[Trine]

Jeg leste i en annen tråd at før kunne du jobbe en hel haug med timer i uka, mens nå var du utslitt etter 55-60 (? mulig jeg husker litt feil, men det var svimlende mange timer). Jeg tenkte sånn ca "herregud mann, kan du klare å jobbe så mye og alikevel mene at du blir fort sliten". Du er ganske sterk du, som fortsatt står på bena etter alt du går igjennom for tiden.

Har ingen råd til deg jeg, men jeg tenker stadig på hvordan det går med deg i den nye jobben. Jo, et råd eller forslag er kanskje mer riktig. Flytt fra samboeren og finn et sted å bo, nærmere jobben. og prøv å ikke brenne lunta i begge ender, du skal overleve i mange år.

[kovakova]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg leste i en annen tråd at før kunne du jobbe en hel haug med timer i uka, mens nå var du utslitt etter 55-60 (? mulig jeg husker litt feil, men det var svimlende mange timer). Jeg tenkte sånn ca "herregud mann, kan du klare å jobbe så mye og alikevel mene at du blir fort sliten". Du er ganske sterk du, som fortsatt står på bena etter alt du går igjennom for tiden.

Har ingen råd til deg jeg, men jeg tenker stadig på hvordan det går med deg i den nye jobben. Jo, et råd eller forslag er kanskje mer riktig. Flytt fra samboeren og finn et sted å bo, nærmere jobben. og prøv å ikke brenne lunta i begge ender, du skal overleve i mange år.

Word

[Lillemus]

Jeg har egentlig ikke noe å føye til, men sett foten grundig ned i forhold til den gamle jobben. Du jobber ikke der lenger og de har ingen rett til å mase på deg. Når det gjelder partner så må du også sette foten ned og benytt samtidig muligheten til å flytte adskillig nærmere arbeidsplassen om det er mulig. Å være borte fra hjemmet over halve døgnet i forbindelse med jobb hver dag er uholdbart for de fleste i lengden.

Ellers synes jeg du gir mange gode og kloke svar her inne og håper du klarer å få hodet over vannet så snart som mulig.  

[påskelilje]

Du er i det store og det hele en klok mann, så langt jeg har lært deg å kjenne. Nå er det på tide at du setter grenser for deg selv!

1. Si i fra til gamle-jobben at du er ferdig der. Dersom det er noe helt konkret som de trenger hjelp til, må de liste det opp, du må selv bestemme om/når du skal utføre jobben, og husk - hvis du gjør noe, så er det bare det som er ytterst ytterst nødvendig. Ikke noe bare fordi det er mest lettvint for dem at du gjør det.
2. Sett grenser for hvor mange timer du skal jobbe. Ingen er uunnværlige. Ingen takker deg om du nå smeller rett i veggen og blir syk.
3. Du og samboer har ikke hatt det godt sammen på flere år. Dere har ikke barn. Slipp hverandre fri. Ikke hold fast på drømmen om noe som kanskje var, men som ikke lenger er.
4. Begynn 2017 som singel i et nytt kapittel i ditt liv. Ha utgangspunkt i at du skal bli kjent med deg selv som en som står på egne bein og som skal utforske livet selv, uten samboer. Kanskje kommer hun andre ut av sitt ekteskap og det kan bli dere - kanskje gjør hun det ikke. Jeg tror uansett at du vil få det bedre alene enn slik du har det nå. Sannsynligvis vil også din samboer få det bedre uten deg.

[AnonymBruker]

23 timer siden, issomethingwrong skrev:

Hei,

Jeg er så sliten om dagen!

Begynte i ny jobb for noen uker siden. For en som er så lite glad i forandring som meg, var det tøft. Jeg står opp 05.30 og er hjemme 18 eller senere. Ofte senere, fordi gamle jobben maser mye på meg og jeg greier ikke helt å si nei. Reiseveien er lang, ansvaret er stort, oppgavene er krevende og det virker slik at siden jeg gjør en god innsats, så besluttes det å gi meg stadig flere ansvarsområder. Jeg har en særskilt uavhengig stilling og får ingen kompensasjon for arbeid ut over normaltid. Kommer meg gjennom dagene på et vis, men jeg føler at jeg har lite overskudd til andre ting. Forstår at det er jobben som gir mat på bordet og må prioriteres, men ligger her nå og føler meg kvalm av tanken på å gå på jobb i morgen. Jeg skal gjøre det, fordi jeg vet at jeg må. Førjulstiden er et helvete der, så jeg vet at det blir bedre etterhvert. Skulle bare ønsket meg litt juleferie. Helst nå. 

En annen ting som påvirker er at jeg har blitt så enormt forelsket (til tross for at jeg har samboer, men det er en annen diskusjon jeg ikke tar nå). Det er ikke utelukkende positivt. Jeg har aldri opplevd det på denne måten før, som jeg har opplevd de siste måneder. Føler at jeg virkelig har møtt den rette for meg. Hun er absolutt alt, veldig snill og god, veldig forståelsesfull, veldig vakker, intelligent, reflektert, varm, helt fantastisk. Jeg er så glad i henne og det virker som at hun er veldig glad i meg også. Problemet er at hun også har samboer og der jeg har vært tydelig på at jeg kan gå derfra, er sjansen for at hun tar dette valget i mine øyne så godt som neglisjerbar. Det er svært lite i hennes handlinger som tilsier at dette vil skje. Tror vi begge ville hatt det bedre i ny situasjon, men det vil nok ikke skje. Jeg er som sagt så vannvittig glad i henne men merker at jeg også blir sliten av å "ikke forstå", det er så vondt å føle at man er så nær et godt liv med verdens beste jente, men likevel så langt unna. Savner henne så veldig, og tenker så mye på henne. 

Disse tingene påvirker hverandre. Jeg har lyst til å gjøre en bedre jobb, men jeg er sliten. Jeg har ikke lyst til å belaste henne med alt dette, men gjør det likevel. Føler meg rett og slett smådeprimert, selv om jeg har få objektive tegn på depresjon. Samtidig må jeg være flink, lage jul med samboer, være med familie, alt det andre. Kanskje jeg bare er fortvilet nå fordi jeg hadde gledet meg sånn til denne helgen. I stedet har jeg sovet dårlig, tenkt altfor mye og gjort lite fornuftig. 

Er det noen som har noen råd til meg?

Hilsen isw, som ikke gidder diskutere hvorvidt jeg misunner de som er trygdet med anonyme i denne tråden.. 

"Si opp" samboerskapet og flytt nærmere jobben. Slutt å jobbe for den gamle arbeidsgiver.

Anonymkode: a9660...f91

[rosiner]

Hvordan  går det isw?  

[ISW]

9 timer siden, rosiner skrev:

Hvordan  går det isw?  

Tusen takk for omtanken  

Det går greit med meg. Rimelig mye å tenke på i jobben, men håper det blir bedre med tiden. Sliten etter jobb, blir jo en del timer i uka som beskrevet. Men ellers er livet brukbart.

Hva med deg? 

[stjernestøv]

3 timer siden, issomethingwrong skrev:

Tusen takk for omtanken  

Det går greit med meg. Rimelig mye å tenke på i jobben, men håper det blir bedre med tiden. Sliten etter jobb, blir jo en del timer i uka som beskrevet. Men ellers er livet brukbart.

Hva med deg? 

Flott det! Du står på du  Ikke slit deg helt ut. 

[ISW]

56 minutter siden, stjernestøv skrev:

Flott det! Du står på du  Ikke slit deg helt ut. 

Skal prøve å la være  

Har mye bra rundt meg da. God familie, gode venner og tidligere nevnte fantastiske jente jeg er så heldig å snakke med. Men mye rot også i hjemmesituasjonen. 

Merker at jeg ofte er sliten, men greier å hente meg inn igjen. Men jeg savner på en måte litt mer energi. Blir for mange timer ukonstruktivt hjemme. Skulle ønske jeg var mer sosial, ryddet mer, laget sunnere mat fra bunnen av, osv. 

Endret 10. januar 2017 av issomethingwrong