Ekspertsvar NHD: kan en som er " psyk" jobbe i psykiatrien ?

[Tandorini]

Jeg kom på en annen ting, som også har stor betydning i denne sammenheng.

Jeg var altså deprimert, og ble stadig verre. Som sagt satt jeg i mottakssamtaler og opplevde at jeg selv hadde større symptomtrykk enn pasienten som jeg skulle ha ansvar for. Jeg skjulte det godt, og gjorde jobben min.

Kollegaene ble i etterkant svært overrasket når jeg fortalte noen av dem hvordan de månedene egentlig var for meg, noe jeg til slutt ble tvunget til å gjøre. Jeg endte nemlig opp som pasient der jeg selv hadde jobbet. Jeg har hatt flere innleggelser siden denne jobben utløste min depresjon, og i det lengste har de forsøkt å koordinere så jeg havner på en annen post, et sted jeg har færre kjente.

Det er kjipt å være helsepersonell og psyk. Jeg har et stort nettverk privat og profesjonelt, og tror ikke det finnes en eneste psykiatrisk avdeling i dette fylket hvor jeg ikke kjenner noen av personalet fra før. Det har vært en ekstremt stor tilleggsbelastning for meg, å være stresset over hvem jeg kommer til å møte denne gangen. Det er for meg et nederlag de gangene jeg blir så dårlig at jeg må bli innlagt, og om man da i tillegg må forholde seg til at de som tidligere var dine kolleger nå er dine pleiere, så føles det enda verre.

En brenner en del broer ved å jobbe i akuttpsykiatrien når man selv er syk. Det er ikke fritt sykehusvalg ved akuttinnleggelse. Så om du fortsatt er såpass psyk at det kan være aktuelt med mer omfattende helsehjelp/innleggelse på sikt, husk at dette straks blir mer komplisert om du selv arbeider i feltet. For meg har det opplevdes veldig ydmykende, til tross for at de tidligere kollegaene mine har opptrådd både veldig profesjonelt og medmenneskelig.

[AnonymBruker]

Jeg var litt usikker i møte med psykisk syke da jeg jobbet på  vanlig sykehusavdling. Litt vanskelig å sette grenser... at de var uberegnelige eller stadig maste på medisiner . Jeg hadde jo nøkkelen til medisinskapet. Hvis noen som var somatisk syk ble  akutt psykotisk ( det skjer faktisk ganske ofte ved alvorlig somatisk sykdom) var det ganske utfordrende. Tror at på psykiatrisk har man mer strenge regler og prosedyrer. Forstår jo hvorfor... Men likevel opplevdes det vanskelig da jeg selv ble pasient. Savnet litt " trender , love and care " som man sier på en somatisk avdeling. Tror ikke jeg er streng og trygg nok til å jobbe i psykiatrien selv om jeg vet akkurat hvordan det er å være pasient. 

Anonymkode: 9eac7...919

[Villanda]

På Thursday, December 29, 2016 den 19.56, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ikke vanskeligere enn det sannsynligvis er for en mannlig gynekolog å forstå at endometriose er meget trasig og at menssmerter og PMS kan sette en helt ut av 

22 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Definisjonen av kompetanse: Summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Tror det kan gjøre noe med holdningsbiten og med det relasjonelle. Kanskje møter en sykepleier som selv har vært innesperret, den tvangsinnlagte pasienten annerledes enn h#n ellers ville. Og for den del.. kanskje er noe annerledes med en gynekolog som selv har ligget i stolen og sprikt.. kanskje snakker kardiologen annerledes med en alvorlig hjertesyk pasient,  om han selv har har vært kritisk syk. Kanskje noen små detaljer som likevel har litt betydning, blir annerledes.

Men noen nemte fagpersoner som hadde snakket om egne psykdommer til pasientene. Det tror jeg ikke gagner noen. Man kan være personlig men ikke privat.