HerrSint

Kunstig befruktning og ekstremt sinne

4 innlegg i emnet

Min kone og jeg prøver å få barn ved kunstig befruktning og i den forbindelse må hun ta en rekke medisiner og hormoner. Nå har det ført til at hun blir sint og ekstremt emosjonell og til den grad at hun kaster ting på meg og skyler på venner og min familie for alle ting hun blir emosjonell av. Jeg er tålmodig, jeg gjør ikke ting som er uvanlig og jeg prioriterer tiden min til å være med henne, men det hjelper ikke når det jeg mottar er godt innenfor kategorien mental/emosjonell mishandling. Alt som skjer er min feil og alt som hun finner opp at skjer men som faktuelt ikke skjer er også min feil. Så hun krever at jeg skal unnskylde meg for saker som ikke er reelle og gå med på og legitimere hennes oppspinn. Jeg er redd at om jeg mottar dette over tid vil det jeg føler for henne død og at det er spikeren i kisten for forholdet. Jeg har ingen jeg kan snakke med om dette og og det kommer til et punkt hvor jeg ikke forstår hva det er som holder meg igjen for bare å dra.

Desperat fortvilet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 minutter siden, HerrSint skrev:

Min kone og jeg prøver å få barn ved kunstig befruktning og i den forbindelse må hun ta en rekke medisiner og hormoner. Nå har det ført til at hun blir sint og ekstremt emosjonell og til den grad at hun kaster ting på meg og skyler på venner og min familie for alle ting hun blir emosjonell av. Jeg er tålmodig, jeg gjør ikke ting som er uvanlig og jeg prioriterer tiden min til å være med henne, men det hjelper ikke når det jeg mottar er godt innenfor kategorien mental/emosjonell mishandling. Alt som skjer er min feil og alt som hun finner opp at skjer men som faktuelt ikke skjer er også min feil. Så hun krever at jeg skal unnskylde meg for saker som ikke er reelle og gå med på og legitimere hennes oppspinn. Jeg er redd at om jeg mottar dette over tid vil det jeg føler for henne død og at det er spikeren i kisten for forholdet. Jeg har ingen jeg kan snakke med om dette og og det kommer til et punkt hvor jeg ikke forstår hva det er som holder meg igjen for bare å dra.

Desperat fortvilet. 

Kanskje litt standard råd, men: Jeg tror dere vil ha utbytte av samtaler med en tredjepart, f.eks. ved familievernkontoret i kommunen/bydelen. Det kan være fint å få lagt frem sitt syn på saken med en objektiv tredjepart til stede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, jeg vet ikke hvor mye det er miningen jeg skal tåle her. Dette er 4rde gangen vi prøver kunstig befruktning og hver gang er det krangler og og helt hinsides oppførsel som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Jeg har prøvd alt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har selv vært gjennom 3 forsøk og er i gang med fjerde og vil si at det er ekstremt viktig at den som gjennomgår slik behandling er veldig klar over at den type bivirkninger du nevner er svært vanlig og at hun da greier å beherske seg selv om hormonene sier det stikk motsatte.

Tro meg, det er veldig vanskelig, men fullt mulig om man hele tiden er bevisst på at det er hormonene som gjør at man føler som man gjør og ikke lar seg rive med.

Jeg pleier advare samboeren min når jeg kjenner at jeg blir hormonell og forklarer han at jeg vet at jeg ikke har noen grunn til å være trist, irritert, sint osv, men at det for meg føles som verden er i ferd med å rase innimellom. Og så tar jeg litt tid for meg selv eller han holder meg og beroliger meg om at alt blir bra.

Anonymkode: 50007...5b0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden