Ekspertsvar NHD: Å få barn

[AnonymBruker]

Vil du anbefale en psykisk syk å få barn når vedkommende regnes som frisk ved bruk av medisiner? (Som brukes 100%, unntatt da ved graviditet). Frisk i denne sammenheng betyr i full jobb, har et sosialt liv, deltar i fritidsaktiviteter og har ikke behov for hjelp fra helsetjenesten. Den andre halvparten ("far") er stødig som fjell.

Anonymkode: 3869f...d88

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig å svare på uten å kjenne deg. Jeg har en venninne med bipolar som er en super mor til tre barn. Tror nok du vil klare bra å være mamma . Men vær obs på at svangerskap, fødsel og barseltid kan være en utfordring for din egen del. At du trenger god oppfølging. Og kanskje litt ekstra innsats fra din mann. . Men som sagt så vet jeg ikke din diagnose. Kan virkelig forstå ditt ønske om å få barn. Ofte et sterkt ønske hos kvinner flest. 

Anonymkode: 1eaf2...212

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis sykdommen er bipolar lidelse, har jeg ingen motforestillinger. Men jeg anbefaler sterkt at psykiater, fastlege og gynekolog/fødselslege involveres i planene allerede før svangerskapet påbegynnes. Med god oppfølging går dette utmerket.

Denne kom i forrige uke:

http://www.psychiatrist.com/JCP/article/Pages/2017/aheadofprint/15m10535.aspx?utm_content=bufferfb27c&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer

 

[Villanda]

På Thursday, January 12, 2017 den 23.03, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis sykdommen er bipolar lidelse, har jeg ingen motforestillinger. Men jeg anbefaler sterkt at psykiater, fastlege og gynekolog/fødselslege involveres i planene allerede før svangerskapet påbegynnes. Med god oppfølging går dette utmerket.

Denne kom i forrige uke:

http://www.psychiatrist.com/JCP/article/Pages/2017/aheadofprint/15m10535.aspx?utm_content=bufferfb27c&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer

 

Så oppløftende artikkel! 

Blir jo noen ganger redd barna skal bli skadelidende. Men de virker nå trygge. Begge er smarte (ehm.. kanskje slik alle foreldre sier om sine egne barn, men tar ting veldig lett på skolen,  tenker, stiller spørsmål) En litt sen til å gå, men helt normal motorisk nå. Den andre har veldig god motorikk.

[Dory]

Det kan være du kan bruke medisiner under graviditet. Jeg vet jo ikke hva du bruker, men hør med legen. Jeg brukte cipralex da jeg var gravid. 

Enig med NHD- få tett oppfølging fra før graviditet!

[harryho]

Hva om begge foreldrene er "lettere" autististisk og har ADHD? Og om den ene i tillegg har en eller flere alvorlige personlighetsforstyrrelse, som f.eks. borderline/narsisstisk/avhengig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da vil jeg på det aller mest bestemte fraråde at de får barn!!!

[harryho]

Takk for svar, jeg beskrev faktisk mine egne foreldre...

[AnonymBruker]

8 timer siden, harryho skrev:

Takk for svar, jeg beskrev faktisk mine egne foreldre...

Hvordan gikk det med deg da? 

Anonymkode: 13a26...6bf

[harryho]

Fikk det verste fra dem begge - og mer til - siden de var totalt inkompetente mht den emosjonelle delen av oppdragelsen. Emosjonelt var som to 6-åringer med hysteriske og totalt uberegnelige raserianfall for selv den minste ting. Kunne få ris på blanke messingen for å velte et glass vann.

Jeg har vært i terapi en stund nå og psykologen er nærmest sjokkert over omfanget av de psykiske lidelsene: Slik det ser ut nå, har jeg antagelig både Asperger med komorbid ADHD, Tourette's og tvangstanker -  og i tillegg en ekstrem miks av personlighetsforstyrrelser, bla. den uoffisielle betegnelsen "ondartet narsissisme" (en ekstrem miks av narsissistisk og antisosial personlighetsforstyrrelse med aggresjon, paranoia og sadisme(!)).

Og ja, jeg har unger selv. Heldigvis var kona en førsteklasses mor. Men de sliter likevel med arven fra meg.

[AnonymBruker]

18 timer siden, harryho skrev:

Fikk det verste fra dem begge - og mer til - siden de var totalt inkompetente mht den emosjonelle delen av oppdragelsen. Emosjonelt var som to 6-åringer med hysteriske og totalt uberegnelige raserianfall for selv den minste ting. Kunne få ris på blanke messingen for å velte et glass vann.

Jeg har vært i terapi en stund nå og psykologen er nærmest sjokkert over omfanget av de psykiske lidelsene: Slik det ser ut nå, har jeg antagelig både Asperger med komorbid ADHD, Tourette's og tvangstanker -  og i tillegg en ekstrem miks av personlighetsforstyrrelser, bla. den uoffisielle betegnelsen "ondartet narsissisme" (en ekstrem miks av narsissistisk og antisosial personlighetsforstyrrelse med aggresjon, paranoia og sadisme(!)).

Og ja, jeg har unger selv. Heldigvis var kona en førsteklasses mor. Men de sliter likevel med arven fra meg.

Dette hørtes ikke veldig bra ut. Hva med angst og depresjon ? Er du fortsatt med kona?

Anonymkode: 13a26...6bf

[harryho]

Sliter tilnærmet daglig med angst, ekstrem innsomnia (sover i snitt 2-3 timer hver natt, enkelte netter ikke i det hele tatt), tvangstanker og lett depresjon som slår over i tyngre depresjon 1-2 ganger i året. Bruker mye tid på rett og slett være ekstremt sint og hatefull.

Kona døde for litt over to år siden.

[AnonymBruker]

Trist å høre hvor mye lidelser du har. Men er du sikker på at du er en psykopat og narsissist ? Det er jo ikke vanlig at en psykopat har daglig angst? Tviler ikke på alt det andre du forteller du har, men akkurat dette. Kan jo hende at tvangstankene, depresjonen   og ansten spiller deg et puss? Du virker å være noe nevrotisk og kanskje du overdriver dine onde sider?  Du roser i tillegg din avdøde kone og det virker som om du er glad for at ungene har blitt litt " reddet" av henne. Trodde bare ikke en som er så ekstremt psykopat som du mener å være er noe særlig opptatt av sine barn...

Du er jo også litt inne her, det trodde jeg ikke en kynisk gal person hadde giddet. Ikke har du svart folk her inne spydig heller, som jeg har fått med meg i alle fall. Selvinnsikt har du også...

 

Ønsker deg uansett lykke til, håper du vil gå i terapi, slik du kan få det bedre

( jeg hadde forresten også vært plaget av sinne, om mine foreldre behandlet meg slik.

klem

Anonymkode: 13a26...6bf

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette har ingenting med harryho å gjøre. Han kjenner jeg ikke.

Men det synes å herske en villfarelse om at dersom du er psykopat, har du ingen positive sider - aldri. Mange av de verste psykopater i historien, både innen organisert kriminalitet og statledere, har vært gode fedre og ektemenn. De kan også ha vært utpreget positive til sine nærmeste.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette har ingenting med harryho å gjøre. Han kjenner jeg ikke.

Men det synes å herske en villfarelse om at dersom du er psykopat, har du ingen positive sider - aldri. Mange av de verste psykopater i historien, både innen organisert kriminalitet og statledere, har vært gode fedre og ektemenn. De kan også ha vært utpreget positive til sine nærmeste.

Kun sine nærmeste da? Dette var interessant.

Anonymkode: 13a26...6bf

[harryho]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre hvor mye lidelser du har. Men er du sikker på at du er en psykopat og narsissist ? Det er jo ikke vanlig at en psykopat har daglig angst? Tviler ikke på alt det andre du forteller du har, men akkurat dette. Kan jo hende at tvangstankene, depresjonen   og ansten spiller deg et puss? Du virker å være noe nevrotisk og kanskje du overdriver dine onde sider?  Du roser i tillegg din avdøde kone og det virker som om du er glad for at ungene har blitt litt " reddet" av henne. Trodde bare ikke en som er så ekstremt psykopat som du mener å være er noe særlig opptatt av sine barn...

Du er jo også litt inne her, det trodde jeg ikke en kynisk gal person hadde giddet. Ikke har du svart folk her inne spydig heller, som jeg har fått med meg i alle fall. Selvinnsikt har du også...

 

Ønsker deg uansett lykke til, håper du vil gå i terapi, slik du kan få det bedre

( jeg hadde forresten også vært plaget av sinne, om mine foreldre behandlet meg slik.

klem

 

 

Endret 21. januar 2017 av harryho

[harryho]

3 minutter siden, harryho skrev:

Trist å høre hvor mye lidelser du har. Men er du sikker på at du er en psykopat og narsissist ? Det er jo ikke vanlig at en psykopat har daglig angst? Tviler ikke på alt det andre du forteller du har, men akkurat dette. Kan jo hende at tvangstankene, depresjonen   og ansten spiller deg et puss? Du virker å være noe nevrotisk og kanskje du overdriver dine onde sider?  Du roser i tillegg din avdøde kone og det virker som om du er glad for at ungene har blitt litt " reddet" av henne. Trodde bare ikke en som er så ekstremt psykopat som du mener å være er noe særlig opptatt av sine barn...

Du er jo også litt inne her, det trodde jeg ikke en kynisk gal person hadde giddet. Ikke har du svart folk her inne spydig heller, som jeg har fått med meg i alle fall. Selvinnsikt har du også...

 

Ønsker deg uansett lykke til, håper du vil gå i terapi, slik du kan få det bedre

( jeg hadde forresten også vært plaget av sinne, om mine foreldre behandlet meg slik.

kle

Takk for det, du kan vel si jeg er en "malignant narcissist" med "selvinnsikt". Grunnen til det er at jeg virkelig møtte veggen en stund etter at kona døde og jeg begynte å lese på nettet, særlig fra Sam Vaknin's sider om "Malignant self-love". Han er nok kontroversiell, men det han beskrev var omtrent 100% som å lese om meg selv!

Angsten er vel en mer eller mindre trofast følgesvenn til Aspergers og ADHD. Tvangstankene er vel også en form for angst. Når du får disse sammen og i tillegg personlighetsforstyrrelser, blir det antagelig en utrolig giftig og uforutsigbar blanding. Så paradoksalt nok får jeg ikke en gang fryktløsheten til psykopaten - jeg er en psykopat, men en patetisk feig en...

Det er først i etterkant jeg ser hvor godt et menneske kona var. Mens hun levde, oppførte jeg meg som en skikkelig drittsekk ovenfor henne.

Når det gjelder terapi, så mer enn antydet psykiateren at det komplekse sykdomsbildet gjorde ting meget vanskelig. En medisin som virker på en tilstand, kan forverre en annen osv. Jeg prøvde Tolvon mot søvnproblemene for et års tid siden, men det ga meg voldsomme selvmords- og til og med mordtanker!

Psykologen sa at det så ut som jeg kunne være et bortimot enestående tilfelle av "the perfect storm" av utviklingsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser, og at det antagelig hadde vært lettere å få full pott i lotto 10 uker på rad enn å få denne vanvittige kombinasjonen!

[AnonymBruker]

Jeg har aldri gått inn for å få barn og er nå 61 uten barn

I studietid og også senere måtte man være så forsiktig da forventet økonomisk avkastning ikke rakk til bolig engang

 

Men har aldri møtt noen personlige anfektelser på grunn av det valg men det er helt umulig i sosiale sammenheng for andre mennesker å akseptere et sånt valg at sånne mennesker som jeg lever videre har de liten forståelse for

Derfor å forbli barnløs på grunn av psyke vil jeg mye fraråde Man har krav på hjelp og bør stå på krava om man trenger det

At fortidas virkelighet var en helt annen skal man ikke ta hensyn til Spesielt kvinner skal ikke ta så mye hensyn som de alltid har gjort er nå mitt syn

Jeg tror ikke det å være barnløs er noe alle klarer å leve med

Jeg tror også det er derfor man fører en annen politikk på det med kunstig befruktning osv Myndighetene møter seg sjøl i døra so to say

 Smertelig å si det men det er sant

Psykiater har vel antydet dette å hint men legger ingen skyld på han Tror ærlig talt at han hadde erfart ikke så mye i livet selv

Uansett All mulig lykke til!

Anonymkode: ce1a8...67b