Gå til innhold

Aldersforskjell den gale veien


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er en kvinne midt i 40-årene som har innledet et forhold til en mann som er omtrent 15 år yngre enn meg. Det var aldri meningen at dette skulle bli noe seriøst, men plutselig er vi der likevel. Jeg har aldri tidligere møtt en mann som er så snill mot meg og forstår meg så godt. Jeg har sagt klart ifra at jeg ikke vil ha flere barn selv om jeg kanskje kan(?), barna mine er store og jeg er "ferdig" med sånt, men han sier at han ikke vil ha uansett og at det ikke er noe offer for ham å la være. Han vil leve sammen med meg. Jeg er veldig fristet til å bare la det stå til og følge følelsene. 

Men jeg bekymrer meg mye for aldersforskjellen, ikke sånn det er mellom oss to, men i forhold til omgivelsene. Jeg har ikke lyst å møte foreldrene hans for eksempel, ser for meg at de vil se på hele forholdet som en katastrofe, og jeg er ikke akkurat begeistret for tanken på å ta ham med hjem til mine foreldre. Det er også en bekymring hvordan dette vil fungere med vennene våre på grunn av aldersforskjellen. 

Noen tanker her?

Anonymkode: bd252...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg og typen har vært sammen i 14 år nå. Han er ni år yngre enn meg og har aldri ønsket seg biologiske barn og jeg ville ikke ha flere. Det har gått bra så langt. Alder er bare et tall. 

Anonymkode: 7b44c...536

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne midt i 40-årene som har innledet et forhold til en mann som er omtrent 15 år yngre enn meg. Det var aldri meningen at dette skulle bli noe seriøst, men plutselig er vi der likevel. Jeg har aldri tidligere møtt en mann som er så snill mot meg og forstår meg så godt. Jeg har sagt klart ifra at jeg ikke vil ha flere barn selv om jeg kanskje kan(?), barna mine er store og jeg er "ferdig" med sånt, men han sier at han ikke vil ha uansett og at det ikke er noe offer for ham å la være. Han vil leve sammen med meg. Jeg er veldig fristet til å bare la det stå til og følge følelsene. 

Men jeg bekymrer meg mye for aldersforskjellen, ikke sånn det er mellom oss to, men i forhold til omgivelsene. Jeg har ikke lyst å møte foreldrene hans for eksempel, ser for meg at de vil se på hele forholdet som en katastrofe, og jeg er ikke akkurat begeistret for tanken på å ta ham med hjem til mine foreldre. Det er også en bekymring hvordan dette vil fungere med vennene våre på grunn av aldersforskjellen. 

Noen tanker her?

Anonymkode: bd252...5ed

 

I blant (ofte?) er det slik at omgivelsene, i hvertfall de nærmest oss, blir farget av vår egen opplevelse av situasjonen. At det tar/tok litt tid å venne seg til situasjonen er helt ok, men ikke la flauheten(?) hemme deg videre. Gå ut i verden og nyt, livet er så altfor kort til å bekymre seg for hva "alle andre" skulle synes og mene og tenke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette er helt uproblematisk. Hvis du synes vennene hans er barnslige eller du ikke trives sammen med de, så la være. Det er hvordan du og han har det som betyr noe. 

At man har det godt sammen er også viktigere enn at man på død og liv skal ha barn, fordi samfunnet skal kreve det? Verden er overbefolket allerede.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle hva andre synes og mener - det er dere to som bestemmer. :) Selv hadde jeg nok ikke klart å ha en partner som var såpass mye yngre enn meg (jeg er antagelig 2-3 år eldre enn deg), men det er meg. Du har muligens truffet den store kjærligheten - ikke gi slipp på den! :) Og skulle det nå om en stund vise seg at han ikke var den rette allikevel så hadde du en fin tid den tiden det varte! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff minsin når han var 30 og jeg f40. Vi henger fortsatt 13 år senere. Jeg hadde mine betenkeligheter rundt det hele jeg også. Men det gikk ikke på familie og venner. Mer at jeg hadde barn og han ikke og om han virkelig mente at han ikke ønsket seg barn. Men til slutt tenkte jeg at om han skulle endre mening på det 5 år senere så ble det slik. Vi var forelsket og det var ingen grunn til å ikke nyte det der og da. Dere har bare nuet uansett. 

Anonymkode: a5900...6bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Annonse

Alder er bare et tall, og det kan dere bevise for familiene deres. Noen synes det kanskje er litt "rart" i begynnelsen, men tror nok de glemmer det ganske fort. Følg deres hjertet, ikke la samfunnet avgjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, villemilla skrev:

Alder er bare et tall, og det kan dere bevise for familiene deres. Noen synes det kanskje er litt "rart" i begynnelsen, men tror nok de glemmer det ganske fort. Følg deres hjertet, ikke la samfunnet avgjøre.

Hvorfor drar du frem disse gamle trådene?

Anonymkode: 8c67f...b91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvorfor drar du frem disse gamle trådene?

Anonymkode: 8c67f...b91

Hvorfor er du anonym? Ingen som tvinger deg til å åpne gamle tråder om de plager deg! Tufs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, villemilla skrev:

Hvorfor er du anonym? Ingen som tvinger deg til å åpne gamle tråder om de plager deg! Tufs!

Det er gjerne slik, ihvertfall for meg, at jeg ikke alltid sjekker hvor gammelt et opprinnelig spm/tråd er. Og når jeg da svarer og bruker tid og deretter oppdager at tråden er flere år gammel blir jeg irritert. Spørsmålet er antagelig ikke relevant lenger og jeg bruker tid for å svare. Og føler meg dum. Så hvis du holder på med dette, altså gjort det flere ganger, så hadde det vært fint om du lar være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva dere velger har ingen andre noe med å gjøre. Så lenge dere er lykkelige så er jo det utrolig styggt å blande seg inn i det av andre. 

Selv så er jeg en type person som ikke går ned i alder. Jeg liker at mannen er jevnalder med meg. Men jeg har en mening om at alder er bare et tall, og kjærligheten er viktigere enn alderen selv om jeg selv er opptatt av at han skal være på min alder... 

Jeg kjenner en som faktisk er 60 år, og er sammen med en dame på 30 år. Det høres ganske ille ut for de fleste. Jeg synes selv at den aldersforskjellen er drøy, men jeg mener at kjærligheten kjenner ingen grenser. De er glade i hveandre, og så lenge de er lykkelige så bør folk unne dem lykken, og ikke blande seg inn i aldersforskjellen. 

Vi må få velge vårt eget privatliv selv. Og ikke la andre få ødelegge det. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...