Ekspertsvar Lei av livet

[AnonymBruker]

Etter 2 selvmordsforsøk på kort tid så er jeg lei, sliten, ferdig. Jeg er kald, isdronning, og mørk. Jeg er vel mest tom. Jeg ble mørk fra jeg var liten, og jeg har opplevd masse masse vondt de siste årene og månedene som ingen kan hjelpe meg med i det hele tatt. Jeg har prøvd å gjøre framskritt, men aldri vært flink nok. Jeg vil ikke grine av utmattelse hver dag lenger. Jeg har aldri gjort nye nytte av meg, og jeg har aldri hatt godhet, verdi, eller mening mens jeg har levd. Jeg er ikke religiøs eller troende, jeg vet ikke om jeg kommer til himmelen, eller brenner i helvete. Mest sannsynlig vil jeg brenne i helvete, jeg vil få min straff nå. Jeg har vært det barnet ingen har orket å vise kjærlighet for, og jeg er utbrent, utmattet, og ødelagt på alle mulige måter. Jeg får allerede psykologhjelp, men dette er tydeligvis ikke bra nok da jeg liker å gjøre selvdestruktive, alvorlige handlinger mot meg selv. Jeg henger på en rimelig tynn tråd, og trenger hjelp. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 41b3b...9b3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når du dør, vil du komme i samme tilstand som før du ble født. Det kan være en trøst at helvete ikke finnes.

Bortsett fra dette er det hardt arbeid og utholdenhet hos psykolog som teller. Hvis du har en depresjon, som jeg tror du kan ha, bør du i tillegg få antidepressiva.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Når du dør, vil du komme i samme tilstand som før du ble født. Det kan være en trøst at helvete ikke finnes.

Hvordan kan du være sikker på det? Hilsen en med angst for døden pga det.. 

Anonymkode: c9fc5...97d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvor mye kan vi være helt sikre på? Er ikke usikkerhet noe som følger en hele livet og som en bare må leve med? Så får en slå seg til ro med at slike ting er "overveiende sannsynlig", men ikke helt sikkert.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være sikker på det? Hilsen en med angst for døden pga det.. 

Anonymkode: c9fc5...97d

selv ikke NHD kan med sikkerhet vite hva som finnes etter dette livet. For deg vil kanskje den minste tvil likevel plage deg . Kanskje det da kan være en trygghet å tro at man blir tatt vare på da også : De fleste i Norge kan den lille bibelen :johannes 3.16.... Har ikke så mye å tape på det? 😊. Selvfølgelig helt opp til deg . 

Anonymkode: d461b...ea1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

selv ikke NHD kan med sikkerhet vite hva som finnes etter dette livet. For deg vil kanskje den minste tvil likevel plage deg . Kanskje det da kan være en trygghet å tro at man blir tatt vare på da også : De fleste i Norge kan den lille bibelen :johannes 3.16.... Har ikke så mye å tape på det? 😊. Selvfølgelig helt opp til deg . 

Anonymkode: d461b...ea1

Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(

Nå blir jeg virkelig redd for at du skal svarteliste meg her på dol. Jeg vet at man kan snakke om ALT inne på her utenom tro. Beklager det veldig ... Ville bare trøste den personen som var redd for døden. ikke meningen skape mer tvil hos de som sliter. Kan jeg tørre å skrive mer innpå her?. Skal aldri mer nevne Gud.,, 

Anonymkode: d461b...ea1

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Når du dør, vil du komme i samme tilstand som før du ble født. Det kan være en trøst at helvete ikke finnes.

Bortsett fra dette er det hardt arbeid og utholdenhet hos psykolog som teller. Hvis du har en depresjon, som jeg tror du kan ha, bør du i tillegg få antidepressiva.

Men det er vel RIMELIG stor terskel for å gi dette til 15-åringer? Sliter mye med svingninger i humøret, det kan nok være kortsiktig hjelp om dette funker. Men det er vel individuelt?

Anonymkode: 41b3b...9b3

[ISW]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg virkelig redd for at du skal svarteliste meg her på dol. Jeg vet at man kan snakke om ALT inne på her utenom tro. Beklager det veldig ... Ville bare trøste den personen som var redd for døden. ikke meningen skape mer tvil hos de som sliter. Kan jeg tørre å skrive mer innpå her?. Skal aldri mer nevne Gud.,, 

Anonymkode: d461b...ea1

Jeg tenker man kan skrive akkurat så mye man vil om religion. Men man må også akseptere å få motforestillinger mot det.

Du kan ikke forvente at alle deler din tro. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tenker man kan skrive akkurat så mye man vil om religion. Men man må også akseptere å få motforestillinger mot det.

Du kan ikke forvente at alle deler din tro. 

Jeg forventer overhode ikke at andre deler min tro. Jeg har faktisk ikke sagt hva jeg tror på.  Men siden en person selv snakker om himmelen og helvete må det vel kunne gå an å nevne dette. NHD sa selv at man ikke kan være sikker ... Uansett handler denne tråen om å hjelpe en person som sliter. Ikke krangle om tro.

Anonymkode: d461b...ea1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter 2 selvmordsforsøk på kort tid så er jeg lei, sliten, ferdig. Jeg er kald, isdronning, og mørk. Jeg er vel mest tom. Jeg ble mørk fra jeg var liten, og jeg har opplevd masse masse vondt de siste årene og månedene som ingen kan hjelpe meg med i det hele tatt. Jeg har prøvd å gjøre framskritt, men aldri vært flink nok. Jeg vil ikke grine av utmattelse hver dag lenger. Jeg har aldri gjort nye nytte av meg, og jeg har aldri hatt godhet, verdi, eller mening mens jeg har levd. Jeg er ikke religiøs eller troende, jeg vet ikke om jeg kommer til himmelen, eller brenner i helvete. Mest sannsynlig vil jeg brenne i helvete, jeg vil få min straff nå. Jeg har vært det barnet ingen har orket å vise kjærlighet for, og jeg er utbrent, utmattet, og ødelagt på alle mulige måter. Jeg får allerede psykologhjelp, men dette er tydeligvis ikke bra nok da jeg liker å gjøre selvdestruktive, alvorlige handlinger mot meg selv. Jeg henger på en rimelig tynn tråd, og trenger hjelp. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 41b3b...9b3

Lei for det du går igjennom . Alle barn fortjener kjærlighet  uansett. Vi som har levd en stund vet at selv det vondeste og vanskeligste kan bli vendt til noe bedre . Og alle gjør feil. Du er ung og så mye som skal på plass i følelsene og tankene dine. Vil bare si at du kan klare dette . Del disse tankene du har skrevet her med psykologen din. Håper du er dønn ærlig med psykologen ?? Tenårene er utfordrende , men det blir bedre . Det har jeg måttet si til mine tenåringer. Og selv om de ikke trodde meg da så ble det slik. Håper du får svar på det du lurer på . Tror ikke du er en isdronning. Tror du er en følsom jente som måtte beskytte deg selv .. Du fortjener god hjelp fordi livet ditt er viktig. Kanskje det er andre rundt deg du også kan snakke med?. Helsesøster på skolen eller andre ?. 

Anonymkode: d461b...ea1

[Trine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

og jeg har opplevd masse masse vondt de siste årene og månedene som ingen kan hjelpe meg med i det hele tatt.

Hvordan vet du at ingen kan hjele deg med det?

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å gjøre framskritt, men aldri vært flink nok.

Hvem er det som sier at du ikke er flink nok?

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke religiøs eller troende, jeg vet ikke om jeg kommer til himmelen, eller brenner i helvete. Mest sannsynlig vil jeg brenne i helvete, jeg vil få min straff nå.

Om man ikke har en religion, hvordan kan man da lure på om man havner i himmelen eller helvete?

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært det barnet ingen har orket å vise kjærlighet for,

Sikker på at det er pga deg at de ikke orket å vise deg kjærlighet?

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan jeg gjøre?

Fortsette å prøve, fortsette å hele tiden sette det ene benet forran det andre. Du kan forsøke AD. Du kan kave litt til og håpe at det en dag blir bedre. For veldig mange blir det bedre. Om du dør får du aldri vite hvordan det kunne blitt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg virkelig redd for at du skal svarteliste meg her på dol. Jeg vet at man kan snakke om ALT inne på her utenom tro. Beklager det veldig ... Ville bare trøste den personen som var redd for døden. ikke meningen skape mer tvil hos de som sliter. Kan jeg tørre å skrive mer innpå her?. Skal aldri mer nevne Gud.,, 

Anonymkode: d461b...ea1

Du må gjerne skrive både om tro og Gud. Men du må også tåle at andre har et annet syn på dette enn deg :-)

[Linelotta]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(

Takk for en herrrrlig latter i en ellers grå kveld! 😂😂😂

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du må gjerne skrive både om tro og Gud. Men du må også tåle at andre har et annet syn på dette enn deg :-)

Jeg både aksepterer og tolererer. . Føler jeg automatisk ble satt i en bås?. Har et angstfult forhold til å provosere noen eller gjøre noen sint... trenger tydeligvis mer trening ... Så da kan jeg sove godt likevel? 

Anonymkode: d461b...ea1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lei for det du går igjennom . Alle barn fortjener kjærlighet  uansett. Vi som har levd en stund vet at selv det vondeste og vanskeligste kan bli vendt til noe bedre . Og alle gjør feil. Du er ung og så mye som skal på plass i følelsene og tankene dine. Vil bare si at du kan klare dette . Del disse tankene du har skrevet her med psykologen din. Håper du er dønn ærlig med psykologen ?? Tenårene er utfordrende , men det blir bedre . Det har jeg måttet si til mine tenåringer. Og selv om de ikke trodde meg da så ble det slik. Håper du får svar på det du lurer på . Tror ikke du er en isdronning. Tror du er en følsom jente som måtte beskytte deg selv .. Du fortjener god hjelp fordi livet ditt er viktig. Kanskje det er andre rundt deg du også kan snakke med?. Helsesøster på skolen eller andre ?. 

Anonymkode: d461b...ea1

Hei. Takk for svar. Men det er så vanskelig å regulere følelser, det er for mye på en gang. Ja, er dønn ærlig med psykologen min. Jeg nyttiggjør meg av psykoterapi, og dette hjelper meg endel. Jeg går ikke på skole for øyeblikket, så jeg har verken tilgang på helsesøster eller lærere. 

Anonymkode: 41b3b...9b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Hvordan vet du at ingen kan hjele deg med det?

Hvem er det som sier at du ikke er flink nok?

Om man ikke har en religion, hvordan kan man da lure på om man havner i himmelen eller helvete?

Sikker på at det er pga deg at de ikke orket å vise deg kjærlighet?

Fortsette å prøve, fortsette å hele tiden sette det ene benet forran det andre. Du kan forsøke AD. Du kan kave litt til og håpe at det en dag blir bedre. For veldig mange blir det bedre. Om du dør får du aldri vite hvordan det kunne blitt.

Fordi jeg har prøvd ALT, og det ''eneste'' som har hjulpet litt er psykoterapi. Foreldre, samfunnet, alle. Alle har sagt at jeg ikke er flink nok.

Ja, det er på grunn av meg og det jeg har gjort.

Det er så utrolig vanskelig. Det er nesten ikke en vei ut av dette.

Anonymkode: 41b3b...9b3

[Trine]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har prøvd ALT, og det ''eneste'' som har hjulpet litt er psykoterapi. Foreldre, samfunnet, alle. Alle har sagt at jeg ikke er flink nok.

Jeg har ikke sett du har skrevet alderen din noe sted, men det virker som andre mener du er i tenårene. Stemmer det? I såfall kan jeg si 100% sikkert at du ikke har forsøkt alt. Kanskje trenger du en ny utredning, andre medisiner, en annen behandler. Om du mener behandlingen du får nå ikke hjelper så må du informere behandleren om det. Du sier jo også at psykoterapi har hjulpet litt. Hvor lenge har du gått i terapi? Er det helt umulig at det kanskje fortsetter å hjelpe?

Hva er det de sier da, når de sier til deg at du ikke er flink nok? Sier virkelig alle at du ikke er flink nok? Sier vennene dine det? Har alle vi her på DOL sagt det? Har læreren din sagt det? Hvem er alle? Hvem er samfunnet?

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er på grunn av meg og det jeg har gjort.

Når foreldre ikke orker å vise barna sine kjærlighet så er det IKKE pga barnet, men pga foreldrene. Og om du har foreldre som forteller deg at du ikke er flink nok så kan jeg garantere deg at det ihvertfall ikke er din feil at de ikke orker å vise deg kjærlighet. Jeg syns det høres ut som du har vært uheldig med hvilke foreldre du har fått utdelt. Ikke la det ødelegge hele livet ditt.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så utrolig vanskelig. Det er nesten ikke en vei ut av dette.

Klart det er vanskelig, men det er ikke værre enn at du klarer det. Ser du skriver det er nesten ikke en vei ut av det. Men det er ikke klin hakke umulig å finne en vei ut. For nesten betyr ikke at det er potte tett.

[Trine]

Jada så, noen har litt problemer med disse anonym-kodene. Nå ser jeg jo at det er du som påstår at du er 15 år. Jeg får vel tro du selv vet din egen alder Du er midt oppi den værste dritten av en møkkaalder, for å si det pent. Når man allerede sliter så hjelper det ikke akkurat på at hormoner skal begynne å tulle med deg i tillegg. Trøsten er at puberteten går over. Og når du har kommet deg igjennom det så er du litt sterkere.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har prøvd ALT, og det ''eneste'' som har hjulpet litt er psykoterapi. Foreldre, samfunnet, alle. Alle har sagt at jeg ikke er flink nok.

Ja, det er på grunn av meg og det jeg har gjort.

Det er så utrolig vanskelig. Det er nesten ikke en vei ut av dette.

Anonymkode: 41b3b...9b3

Du er et barn ... Det er de voksne som har ansvaret. Om du har gjordt noe veldig dumt og sliter med skyldfølelse tror du at du klarer å ordne opp? . Fks be om tilgivelse .... Skyldfølelse kan være skikkelig vondt, og ved feks depresjon kan denne følelsen lure oss litt og bli forsterket . Jeg  har en tenåringsdatter som har gjort dumme ting, er i en politisak. Hun var så lei seg og følte at livet var over. Men vi har tilgitt henne og stått med henne hele veien. Vi er de voksne , vi må hjelpe henne og fortelle at livet går videre. At alt kan ordnes opp i. Om ikke foreldrene dine gjør det så er det mange andre voksne som vil heie på deg. Jeg har også opplevd at mine tenåringsdøtre kan være veldig svingende i humøret pga mensen og hormoner. Jeg har barn med lærevansker og adferdsproblemer. Jeg elsker de for det. Det er de voksne sitt ansvar å hjelpe deg selv om du selvfølgelig også må bli selvstendig. For meg er de akkurat like viktig som de som er " flinke ". Jeg var selv veldig deprimert som tenåring og gjorde dumme ting. Men livet ble bedre. Jeg fikk venner , ble ferdig med skole , Jeg forelsket meg og giftet meg. Fikk jobb og barn. Når jeg nå tenker på meg selv som tenåring ville jeg aldri ha dømt henne, men tatt henne på fanget og sagt at det kommer til å gå bra. Depresjonen lurer deg til å tro at det ikke er håp, at alt er din feil , at du ikke er noe , at ingen elsker deg osv . Jeg har selv vært deprimert og tenkt slik. Men så har jeg fått hjelp av psykolog og medisiner og litt etter litt ser man lysere på livet og så var det ikke så ille likevel. Håper du snart kommer deg  på skolen , eller i hvert fall med på noen aktiviteter i løpet av dagen. Det er viktig .!! . En ung jente som er utslitt av å gråte er ikke kald eller ond. Men et barn som er lei seg og trenger trøst , forståelse og kjærlighet. Ikke gi opp lille venn... 

Anonymkode: d461b...ea1