Hvor er du om fem år? Om ti år?

[påskelilje]

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Her er mine mest sannsynlige delmål:

• Jeg er mest sannsynlig gift med samme mann
• Om fem år har jeg trolig bare ett barn boende hjemme, om ti år er det nok bare "oss gamle" igjen
• Jeg tror vi kommer til å bo i det samme huset, i alle fall om fem år. Litt mer usikkert om ti år.
• Kanskje har jeg et barnebarn eller tre?
• Vil tro at jeg har samme jobb, med mindre jeg blir alvorlig syk
• Jeg vil trolig bruke mer tid på å reise mer enn vi gjør i dag - ikke lenger bundet av skolens ferier :-)
• Mer av fritiden vil nok brukes sammen med gamle foreldre, dersom de lever.
• Vil tro at jeg liker å bruke tid på de samme tingene som i dag - synge, gå tur, trene, være sammen med venninner, konserter - men det blir rart å få voksne barn som lever sine egne liv...!!!
• Har kanskje gjennomført en stor en-gang-i-livet-reise (for eksempel pilegrimsleden fra Frankrike til Spania eller et annet avbrekk)

For å komme dit, må jeg fortsette å bruke tid sammen med de jeg er glad i. Sette ord på det som er vanskelig både hjemme og på jobb og sammen med andre. Gjøre det jeg kan for å forhindre sykdom (kosthold og trening). Sette tæring etter næring og ikke hoppe på noe høyrisikogreier økonomisk (som vi ble fristet til en gang, men som vi heldigvis lot være å bli med på).

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

[AnonymBruker]

6 minutes ago, påskelilje said:

Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Takk GUD - for det!!!

Anonymkode: e265a...f94

[påskelilje]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk GUD - for det!!!

Anonymkode: e265a...f94

*flire*

Mente du det - eller var du ironisk  ?

[AnonymBruker]

3 minutes ago, påskelilje said:

*flire*

Mente du det - eller var du ironisk  ?

Jeg mener ikke noe av det jeg sier. Bortsett fra dette (at jeg ikke mener noe annet enn dette).

Anonymkode: e265a...f94

[Lillemus]

11 minutter siden, påskelilje skrev:

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Om 5 år har jeg nok endelig flyttet på landet.  Og der bor jeg nok om 10 år også.  

Ungene er forhåpentligvis godt i gang, evt. ferdig med utdannelse om 5 år (i alle fall eldstemann) og kanskje har jeg vært så heldig å ha fått en jobb nærmere det som da er hjemstedet mitt. Det er jo lov å håpe!

Men DOL blir nok aldri kvitt oss, Påskelilje!  

[slabbedask]

14 minutter siden, påskelilje skrev:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år?

På samme sted som nå.

14 minutter siden, påskelilje skrev:

Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Nei.

 

[påskelilje]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Om 5 år har jeg nok endelig flyttet på landet.  Og der bor jeg nok om 10 år også.  

Ungene er forhåpentligvis godt i gang, evt. ferdig med utdannelse om 5 år (i alle fall eldstemann) og kanskje har jeg vært så heldig å ha fått en jobb nærmere det som da er hjemstedet mitt. Det er jo lov å håpe!

Men DOL blir nok aldri kvitt oss, Påskelilje!  

Nei, vi holder uuuuud så lenge vi klarer å skrive

Regner med at mine barn også er i utdanningsfasen, evt ferdige. Spennende!

Og du får endelig flyttet fra byen til din kjære <3

Hm - kanskje vi også ender opp med å selge huset og flytte på landet - enten her sør eller i vest... Neeeeeeeiiiii, det frister lite å flytte fra Sørlandet, det må jeg innrømme! Jeg klarer meg fast her!

[påskelilje]

4 minutter siden, slabbedask skrev:

På samme sted som nå.

Nei.

 

Sikker på det? Dersom du er fornøyd, er det jo greit at du ikke trenger å endre noe. Men dersom du ikke har det så greit, er det vel NOE du kan gjøre for å endre situasjonen du er i?

[AnonymBruker]

47 minutes ago, påskelilje said:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Her er mine mest sannsynlige delmål:

• Jeg er mest sannsynlig gift med samme mann
• Om fem år har jeg trolig bare ett barn boende hjemme, om ti år er det nok bare "oss gamle" igjen
• Jeg tror vi kommer til å bo i det samme huset, i alle fall om fem år. Litt mer usikkert om ti år.
• Kanskje har jeg et barnebarn eller tre?
• Vil tro at jeg har samme jobb, med mindre jeg blir alvorlig syk
• Jeg vil trolig bruke mer tid på å reise mer enn vi gjør i dag - ikke lenger bundet av skolens ferier :-)
• Mer av fritiden vil nok brukes sammen med gamle foreldre, dersom de lever.
• Vil tro at jeg liker å bruke tid på de samme tingene som i dag - synge, gå tur, trene, være sammen med venninner, konserter - men det blir rart å få voksne barn som lever sine egne liv...!!!
• Har kanskje gjennomført en stor en-gang-i-livet-reise (for eksempel pilegrimsleden fra Frankrike til Spania eller et annet avbrekk)

For å komme dit, må jeg fortsette å bruke tid sammen med de jeg er glad i. Sette ord på det som er vanskelig både hjemme og på jobb og sammen med andre. Gjøre det jeg kan for å forhindre sykdom (kosthold og trening). Sette tæring etter næring og ikke hoppe på noe høyrisikogreier økonomisk (som vi ble fristet til en gang, men som vi heldigvis lot være å bli med på).

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Det er ikke håp for meg.

Står på stedet hvil.

Som jeg har gjort fra barnsben av.

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli.

Så jeg sier bare:

Don't quit your dayjob.

Stay trygda.

For now and forever.

Men men.

Anonymkode: e265a...f94

[Trine]

59 minutter siden, påskelilje skrev:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Vet ikke, det er ikke opp til meg å bestemme.

[emilie321]

Om 5 år bor jeg forhåpentligvis på samme sted som nå. Tørr ikke tenke 10 år fremover. 

Håper at jeg er bedre både fysisk og psykisk, jobber med saken

Har forhåpentligvis en liten jobb

Er jeg heldig så har jeg ett eller to barnebarn 

Har orden på økonomien 

Ellers så tenker jeg mest på å gjøre dagen idag best mulig, gjøre dagen verdt å leve. Tror det holder for meg å tenke maks 6 måneder fremover

[Madelenemie]

1 time siden, påskelilje skrev:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Her er mine mest sannsynlige delmål:

• Jeg er mest sannsynlig gift med samme mann
• Om fem år har jeg trolig bare ett barn boende hjemme, om ti år er det nok bare "oss gamle" igjen
• Jeg tror vi kommer til å bo i det samme huset, i alle fall om fem år. Litt mer usikkert om ti år.
• Kanskje har jeg et barnebarn eller tre?
• Vil tro at jeg har samme jobb, med mindre jeg blir alvorlig syk
• Jeg vil trolig bruke mer tid på å reise mer enn vi gjør i dag - ikke lenger bundet av skolens ferier :-)
• Mer av fritiden vil nok brukes sammen med gamle foreldre, dersom de lever.
• Vil tro at jeg liker å bruke tid på de samme tingene som i dag - synge, gå tur, trene, være sammen med venninner, konserter - men det blir rart å få voksne barn som lever sine egne liv...!!!
• Har kanskje gjennomført en stor en-gang-i-livet-reise (for eksempel pilegrimsleden fra Frankrike til Spania eller et annet avbrekk)

For å komme dit, må jeg fortsette å bruke tid sammen med de jeg er glad i. Sette ord på det som er vanskelig både hjemme og på jobb og sammen med andre. Gjøre det jeg kan for å forhindre sykdom (kosthold og trening). Sette tæring etter næring og ikke hoppe på noe høyrisikogreier økonomisk (som vi ble fristet til en gang, men som vi heldigvis lot være å bli med på).

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Hei!

Takk for spørsmålet.

Bra spørsmål, jeg skal svare litt etter hvert.

Jeg vet jo ikke med sikkerhet hvor jeg er...men jeg vet noe, pga av mine verdier, de  legger en kurs, det ser jeg,

Der profitt og egen fortjeneste kommer langt ned, så jeg er nok langt fra rik om 5 år :-), 

Men kjæresten min er , "litt rik", det syns jeg, pga av lønn hver mnd , mener jeg, ser jeg, selv om hun kjøper champagne og lever et annet liv enn meg, men hun har fortjent hver boble, så hardt og målrettet som hun lever livet sitt, uten å tenke at hun gjør det!, selv om hun sier jeg pga av eiendom er rikere enn henne, selv om jeg er uføretrygdet?? hm merkelig.

Men uansett tenkte jeg en dag da jeg så på boliger i Oslo, med nærhet til sjøen så jeg kan fiske, i motsetning til nå skiløyper i Nordmarka, da ble det bygdøy, at det betyr at jeg fortsetter å bo, leve og kretse rundt meg selv og mine interesser.

Og selv om det er en helt ok ting, så kjentes det ikke som noe, jeg blir fornøyd med, sånn dypest sett, og nå er jeg på vakt og jakt etter, "hva vil jeg?" og hjemmeleksen er å ha fokus på sine egne ønsker.

Og ingen ting gleder meg mer, og det er jo en form for egoisme i det også, å se andres glede, kunne bidra med noe, på den ene eller andre måten.

Så selv om kjæresten min vil jeg skal starte og bygge opp et firma, noe jeg er i gang med:-) så er jeg så lykkelig når jeg gir bort noe, at, rik, det blir jeg aldri,

Men om livet gir meg så mye glede, bare ved å dele, ja så er det jo ikke så aller verste

Jeg har ikke sagt det til kjæresten min enda, men motivasjon ti å bli rik, det har jeg ikke, jeg vil gjerne tjene penger og det motiverere meg, men det handler mest om at, jeg ser behov, og gleden ved å se andre glade er mye større enn å bare være glad selv.

Håper du skjønner svaret mitt.

 

[Gjest Xtra]

1 time siden, påskelilje skrev:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Her er mine mest sannsynlige delmål:

• Jeg er mest sannsynlig gift med samme mann
• Om fem år har jeg trolig bare ett barn boende hjemme, om ti år er det nok bare "oss gamle" igjen
• Jeg tror vi kommer til å bo i det samme huset, i alle fall om fem år. Litt mer usikkert om ti år.
• Kanskje har jeg et barnebarn eller tre?
• Vil tro at jeg har samme jobb, med mindre jeg blir alvorlig syk
• Jeg vil trolig bruke mer tid på å reise mer enn vi gjør i dag - ikke lenger bundet av skolens ferier :-)
• Mer av fritiden vil nok brukes sammen med gamle foreldre, dersom de lever.
• Vil tro at jeg liker å bruke tid på de samme tingene som i dag - synge, gå tur, trene, være sammen med venninner, konserter - men det blir rart å få voksne barn som lever sine egne liv...!!!
• Har kanskje gjennomført en stor en-gang-i-livet-reise (for eksempel pilegrimsleden fra Frankrike til Spania eller et annet avbrekk)

For å komme dit, må jeg fortsette å bruke tid sammen med de jeg er glad i. Sette ord på det som er vanskelig både hjemme og på jobb og sammen med andre. Gjøre det jeg kan for å forhindre sykdom (kosthold og trening). Sette tæring etter næring og ikke hoppe på noe høyrisikogreier økonomisk (som vi ble fristet til en gang, men som vi heldigvis lot være å bli med på).

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Jeg innbiller meg gjerne at om 5 eller 10 år er livet ganske likt, men jeg hodet mer over vannet og at jeg har langt mer overskudd og tid enn jeg har i dag. Dessuten er jeg slankere og sprekere! ;).

 

Den store endringen vil jo være at barna neppe bor hjemme lenger, og det blir rart.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Takk for spørsmålet.

Bra spørsmål, jeg skal svare litt etter hvert.

Jeg vet jo ikke med sikkerhet hvor jeg er...men jeg vet noe, pga av mine verdier, de  legger en kurs, det ser jeg,

Der profitt og egen fortjeneste kommer langt ned, så jeg er nok langt fra rik om 5 år :-), 

Men kjæresten min er , "litt rik", det syns jeg, pga av lønn hver mnd , mener jeg, ser jeg, selv om hun kjøper champagne og lever et annet liv enn meg, men hun har fortjent hver boble, så hardt og målrettet som hun lever livet sitt, uten å tenke at hun gjør det!, selv om hun sier jeg pga av eiendom er rikere enn henne, selv om jeg er uføretrygdet?? hm merkelig.

 

"Hun"?

Anonymkode: c1c13...ad0

[Gjest Gargamel]

Det var et vanskelig spørsmål. Barna bor nok hjemme om 5 år, men ikke om 10. Jeg ser for meg at jeg jobber samme sted og håper foreldrene mine fortsatt vil være i live.

Jeg håper og tror at hverdagene blir litt slakkere enn det er nå. Litt mer reell fritid. 

Vanskelig å spå dol-fremtiden. Jeg har jo vekslet mellom hvor jeg er aktiv på nett de siste 20 årene, men har alltid vært avhengig av et eller annet nettforum.

 

Glemte det med fysisk og mentalt:

Fysisk: sprek som en svensk gårdsgutt.

Mentalt: Laidback og bekymringsfri.

 

Endret 19. januar 2017 av Gargamel

[Nicklusheletida]

5 timer siden, påskelilje skrev:

Hvor er du (fysisk og mentalt) om fem år? Eller om ti år? Og er det noe du kan gjøre for å nå dit du ønsker å komme i 2022 eller i 2027?

Her er mine mest sannsynlige delmål:

• Jeg er mest sannsynlig gift med samme mann
• Om fem år har jeg trolig bare ett barn boende hjemme, om ti år er det nok bare "oss gamle" igjen
• Jeg tror vi kommer til å bo i det samme huset, i alle fall om fem år. Litt mer usikkert om ti år.
• Kanskje har jeg et barnebarn eller tre?
• Vil tro at jeg har samme jobb, med mindre jeg blir alvorlig syk
• Jeg vil trolig bruke mer tid på å reise mer enn vi gjør i dag - ikke lenger bundet av skolens ferier :-)
• Mer av fritiden vil nok brukes sammen med gamle foreldre, dersom de lever.
• Vil tro at jeg liker å bruke tid på de samme tingene som i dag - synge, gå tur, trene, være sammen med venninner, konserter - men det blir rart å få voksne barn som lever sine egne liv...!!!
• Har kanskje gjennomført en stor en-gang-i-livet-reise (for eksempel pilegrimsleden fra Frankrike til Spania eller et annet avbrekk)

For å komme dit, må jeg fortsette å bruke tid sammen med de jeg er glad i. Sette ord på det som er vanskelig både hjemme og på jobb og sammen med andre. Gjøre det jeg kan for å forhindre sykdom (kosthold og trening). Sette tæring etter næring og ikke hoppe på noe høyrisikogreier økonomisk (som vi ble fristet til en gang, men som vi heldigvis lot være å bli med på).

Når jeg ser på det jeg har skrevet, så ser det litt traust ut. Ikke de helt store sprellene, men med unntak av et større reiseavbrekk, tror jeg det høres helt greit ut. Og så kommer jeg sikkert til å henge rundt her på DOL til jeg dør

Det tenker jeg ikke så mye på. Jeg vil helst være der jeg er akkurat nå. Om 5 år er jeg 55 og om 10 år er jeg 60 år. Nei, skrekk og gru, jeg liker ikke å tenke på det. Jeg klarer ikke å fatte og begripe at jeg er 60 år om bare 10 år. 

Men jeg er nok ganske sikkert samboer med kjæresten. Vi prøvebor litt nå også, men det er ikke så lett å få til pga praktiske ting rundt ungene.  Blir nok til at vi begge ruger på leilighetene våre en god stund til før vi selger begge to og kjøper noe sammen. Er ikke noe stress.

Jeg er nok ikke bestemor om 5 år. Eldstedatter er ferdig utdannet lege om 1,5 år, men har planer om spesialisering.  Jeg har ikke begynt å drømme om bestemorrollen heller . Er ikke helt der. Aner ikke hvor de andre barna er om 5 år ,men den yngste er 20 år da  og muligens fortsatt hjemmeboende.

For min egen del håper jeg å være like frisk og rask om både 5 og 10 år. Bruke mye tid ute i naturen slik som nå, reise på et par ferier i året slikvsom nå, bruke tid på venner slik som nå.

Kanskje har jeg blitt litt satt, men jeg vil egentlig bare ha det slik som nå jeg 

 

Endret 19. januar 2017 av Nicklusheletida
.

[Nicklusheletida]

23 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det tenker jeg ikke så mye på. Jeg vil helst være der jeg er akkurat nå. Om 5 år er jeg 55 og om 10 år er jeg 60 år. Nei, skrekk og gru, jeg liker ikke å tenke på det. Jeg klarer ikke å fatte og begripe at jeg er 60 år om bare 10 år. 

Men jeg er nok ganske sikkert samboer med kjæresten. Vi prøvebor litt nå også, men det er ikke så lett å få til pga praktiske ting rundt ungene.  Blir nok til at vi begge ruger på leilighetene våre en god stund til før vi selger begge to og kjøper noe sammen. Er ikke noe stress.

Jeg er nok ikke bestemor om 5 år. Eldstedatter er ferdig utdannet lege om 1,5 år, men har planer om spesialisering.  Jeg har ikke begynt å drømme om bestemorrollen heller . Er ikke helt der. Aner ikke hvor de andre barna er om 5 år ,men den yngste er 20 år da  og muligens fortsatt hjemmeboende.

For min egen del håper jeg å være like frisk og rask om både 5 og 10 år. Bruke mye tid ute i naturen slik som nå, reise på et par ferier i året slikvsom nå, bruke tid på venner slik som nå.

Kanskje har jeg blitt litt satt, men jeg vil egentlig bare ha det slik som nå jeg 

 

Kom på en ting. Jeg vil gjerne skifte jobb. Ønsker en passende jobb hvor jeg slipper å bruke bilen.  Foreløpig har det bare blitt med tanken. Er ingen aktiv jobbsøker, men vurderer det. Trives på jobben, men lang reisevei.

[morsan]

Spennende spørsmål.  

Jeg håper og tror jeg fortsatt er gift med han jeg skal gifte meg med i år, og jeg håper jo ingen av barna våre fortsatt bor hjemme  Først og fremst for deres egen del - unge voksne oppi tjueåra bør ha flyttet hjemmefra. 

Jeg håper også at egne barnebarn ikke dukker opp før etter de første fem årene iallfall. Kjæresten kan imidlertid ha kommet dit da. Innen ti år er minst en av oss besteforelder håper jeg. 

Jeg tror jeg jobber for samme arbeidsgiver, iallfall om fem år, men har flyttet på meg internt. 

Jeg håper vi får gått på mange fine turer i skog og mark, dra på fine reiser, ta i mot venner og familie i vårt hjem og få med oss kulturelle og kulinariske opplevelser i Oslo. 

Hvor jeg bor aner jeg ikke - vet ikke engang hvor jeg bor ved utgangen av dette året.  

i likhet med nickløs synes jeg det er sjokkerende å tenke på at jeg er 60 om bare ti år! Og i likhet med påskelilje tror jeg at jeg fortsatt stikker innom DOL både om fen og om ti år.  

[AnonymBruker]

5 hours ago, Madelenemie said:

Hei!

Takk for spørsmålet.

Bra spørsmål, jeg skal svare litt etter hvert.

Jeg vet jo ikke med sikkerhet hvor jeg er...men jeg vet noe, pga av mine verdier, de  legger en kurs, det ser jeg,

Der profitt og egen fortjeneste kommer langt ned, så jeg er nok langt fra rik om 5 år :-), 

Men kjæresten min er , "litt rik", det syns jeg, pga av lønn hver mnd , mener jeg, ser jeg, selv om hun kjøper champagne og lever et annet liv enn meg, men hun har fortjent hver boble, så hardt og målrettet som hun lever livet sitt, uten å tenke at hun gjør det!, selv om hun sier jeg pga av eiendom er rikere enn henne, selv om jeg er uføretrygdet?? hm merkelig.

Men uansett tenkte jeg en dag da jeg så på boliger i Oslo, med nærhet til sjøen så jeg kan fiske, i motsetning til nå skiløyper i Nordmarka, da ble det bygdøy, at det betyr at jeg fortsetter å bo, leve og kretse rundt meg selv og mine interesser.

Og selv om det er en helt ok ting, så kjentes det ikke som noe, jeg blir fornøyd med, sånn dypest sett, og nå er jeg på vakt og jakt etter, "hva vil jeg?" og hjemmeleksen er å ha fokus på sine egne ønsker.

Og ingen ting gleder meg mer, og det er jo en form for egoisme i det også, å se andres glede, kunne bidra med noe, på den ene eller andre måten.

Så selv om kjæresten min vil jeg skal starte og bygge opp et firma, noe jeg er i gang med:-) så er jeg så lykkelig når jeg gir bort noe, at, rik, det blir jeg aldri,

Men om livet gir meg så mye glede, bare ved å dele, ja så er det jo ikke så aller verste

Jeg har ikke sagt det til kjæresten min enda, men motivasjon ti å bli rik, det har jeg ikke, jeg vil gjerne tjene penger og det motiverere meg, men det handler mest om at, jeg ser behov, og gleden ved å se andre glade er mye større enn å bare være glad selv.

Håper du skjønner svaret mitt.

 

 

Verden trenger flere sånne som deg. Personer som bare gir og gir til andre, men som selv må snu på skillingen.

Anonymkode: e265a...f94

[Nicklusheletida]

32 minutter siden, morsan skrev:

Spennende spørsmål.  

Jeg håper og tror jeg fortsatt er gift med han jeg skal gifte meg med i år, og jeg håper jo ingen av barna våre fortsatt bor hjemme  Først og fremst for deres egen del - unge voksne oppi tjueåra bør ha flyttet hjemmefra. 

Jeg håper også at egne barnebarn ikke dukker opp før etter de første fem årene iallfall. Kjæresten kan imidlertid ha kommet dit da. Innen ti år er minst en av oss besteforelder håper jeg. 

Jeg tror jeg jobber for samme arbeidsgiver, iallfall om fem år, men har flyttet på meg internt. 

Jeg håper vi får gått på mange fine turer i skog og mark, dra på fine reiser, ta i mot venner og familie i vårt hjem og få med oss kulturelle og kulinariske opplevelser i Oslo. 

Hvor jeg bor aner jeg ikke - vet ikke engang hvor jeg bor ved utgangen av dette året.  

i likhet med nickløs synes jeg det er sjokkerende å tenke på at jeg er 60 om bare ti år! Og i likhet med påskelilje tror jeg at jeg fortsatt stikker innom DOL både om fen og om ti år.  

Ja, man tenker vel litt annerledes med runde nr 2. Vi trenger jo ikke tenke på at vi skal etablere oss med barn osv. Sånn sett mer avslappende. 

Vi klarer ikke helt å finne ut hvordan vi skal gjøre det. Der har vi vært litt frem og tilbake siden han har ei lelighet som er perfekt for 3, men ikke for 4 stk. Skulle hatt et soverom ekstra. 

Han er litt mer kresen enn meg Det skal være nytt, leiligheten skal ligge i toppetasjen med utsikt over byen og det skal være garasjeplass i kjelleren. Han vil ha samme type leilighet som han har nå, men så var det dette med det soverommet vi mangler da  Det siste er det viktigste for meg som ser for meg overnattingsbesøk av ungene også etter at alle har flyttet hjemmefra.

Det siste vi har kommet frem til er at vi fortsatt ruger på hver vår leilighet. Begge ligger i atraktive strøk og begge har steget mye i verdi de siste årene. Det er fordelen.Vi har begynt å gå på visninger så vidt, men det finnes nesten ikke leiligheter til salgs nå. Det skal være en leilighet vi skal bli gamle i og bo i resten av livet, så greit å bruke god tid.