Noen som har et råd ?

[AnonymBruker]

En barndomsvenninne vil gjerne treffe meg og ta en kopp kaffe på tirsdag. Det er mange år siden sist. Hun bor enda på det tettstedet jeg kommer fra mens jeg har bodd i storbyen i mange år. Jeg har ikke så lyst å møte henne men klarte ikke å si nei. Har ikke klart å møte nære venninner den siste tiden heller som kjenner godt til at jeg er psyk nå. Jeg syns det blir vanskelig å prate med henne uten å komme innpå hvordan jeg har det. At jeg ikke klarer å jobbe , at jeg går til psykiater ,at jeg går på medisiner osv... Jeg stoler ikke på meg selv og kommer sikkert til å være ærlig .... Det jeg er redd for er at denne barndomsvenninnen vil reise tilbake til bygda og fortelle det til alle og enhver ... Dette er et lite sted og jeg har ikke fortalt så mye til min egen familie og slekt som bor der... De kjenner meg som alt annet enn psyk .Hva skal jeg gjøre ?? 

Anonymkode: c2724...81b

[AnonymBruker]

Vær fokusert utover, ikke inn mot meg selv. Prøv å glem dine egne problemer en kort stund og vær engasjert i venninnen din, da slipper du å snakke så mye om deg selv og du unngår det du frykter. 

Anonymkode: 2249c...1c4

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær fokusert utover, ikke inn mot meg selv. Prøv å glem dine egne problemer en kort stund og vær engasjert i venninnen din, da slipper du å snakke så mye om deg selv og du unngår det du frykter. 

Anonymkode: 2249c...1c4

Godt råd. Bruke ørene litt mer enn munnen . 

Anonymkode: c2724...81b

[XbellaX]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt råd. Bruke ørene litt mer enn munnen . 

Anonymkode: c2724...81b

 

I tillegg til det gode rådet anonym ga deg bør du også lage en forklaring du er komfortabel med, på forhånd. Gjerne en historie som ikke inviterer til all verdens oppfølgingsspørsmål - ala, "du jeg ble sykemeldt fordi jeg møtte veggen, så nå tar jeg det litt rolig og trener meg opp igjen" (om det er tilfelle). Om det også blir for utleverende gjør du det enda mindre personlig, men jobb med historien på forhånd slik at du slipper å føle at du utleverer deg for mye evt. ikke sier noe som helst.