Ekspertsvar Hva kjennetegner de lykkelige?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En interessant artikkel. Det positive med den er at mange av de faktorene som gir lykke er påvirkelige av oss selv. Vi kan gjøre valg som øker sannsynligheten for at vi føler oss vel.

Hva kjennetegner de lykkelige

[AnonymBruker]

Veldig bra. Noe å strekke seg mot og minne seg selv på selv når man sliter psykisk. Lett å bli litt "navlebeskuende" og negativ da. Jeg kan leve et meningsfullt liv selv som uføretrygdet .. Får ta et steg om gangen på vei til mer glede. Da er det greit å ha en " oppskrift". 

Anonymkode: bbb0c...494

[Trine]

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg skjønner nå at lykke er noe jeg kan se langt etter. Det har jeg vel forsåvist alltid visst, selvom jeg sikkert har hatt et håp. Men det er jo faktisk ikke noe håp

[Gjest]

12 minutter siden, Trine skrev:

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg skjønner nå at lykke er noe jeg kan se langt etter. Det har jeg vel forsåvist alltid visst, selvom jeg sikkert har hatt et håp. Men det er jo faktisk ikke noe håp

Har du ingen av disse egenskapene?

"Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Hvilke kjenner du deg igjen i, og hvilke kan du ha utbytte av å styrke? Dette er egenskaper du kan videreutvikle gjennom aktiv trening."

[XbellaX]

25 minutter siden, Trine skrev:

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg skjønner nå at lykke er noe jeg kan se langt etter. Det har jeg vel forsåvist alltid visst, selvom jeg sikkert har hatt et håp. Men det er jo faktisk ikke noe håp

 

Det er heldigvis alltid håp, også for deg. :-) Du har hatt det tungt og har det fortsatt rimelig tungt, det betyr ikke at livet ditt ikke kan bli ørlite grann bedre i fremtiden. 

[AnonymBruker]

Orker ikke lese den artikkelen... ikke copypasten over her heller.

Anonymkode: cb4f8...823

[slabbedask]

4 timer siden, Trine skrev:

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg skjønner nå at lykke er noe jeg kan se langt etter. Det har jeg vel forsåvist alltid visst, selvom jeg sikkert har hatt et håp. Men det er jo faktisk ikke noe håp

Nei, det er ganske håpløst ifølge den listen der. 

[Trine]

4 timer siden, MxxM skrev:

Har du ingen av disse egenskapene?

"Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Hvilke kjenner du deg igjen i, og hvilke kan du ha utbytte av å styrke? Dette er egenskaper du kan videreutvikle gjennom aktiv trening."

Bortsett fra at jeg er fysisk aktiv så, nei. 1/3 punkt er neppe nok til å bli lykkelig.

[Trine]

4 timer siden, XbellaX skrev:

 

Det er heldigvis alltid håp, også for deg. :-) Du har hatt det tungt og har det fortsatt rimelig tungt, det betyr ikke at livet ditt ikke kan bli ørlite grann bedre i fremtiden. 

Ørlite grann bedre er fortsatt ikke lykkelig.

[AnonymBruker]

Ingenting av dette overasker meg. Jeg har aldri trodd lykke kommer av reiser eller materielle ting. Men det gjør meg ikke bedre å vite det. 

Anonymkode: 8c9be...829

[emilie321]

På 1.2.2017 den 16.32, Trine skrev:

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg skjønner nå at lykke er noe jeg kan se langt etter. Det har jeg vel forsåvist alltid visst, selvom jeg sikkert har hatt et håp. Men det er jo faktisk ikke noe håp

Jo Trine, det er et håp.

Ting kan komme etterhvert, litt etter litt. Ingen vet hva som skjer rundt neste sving.

Har selv engang trodd at det ikke var noe håp, men det var det. I forhold til hvordan jeg hadde det så har jeg idag et brukbart liv. En må bare ikke gi opp. Ting kan snu

[Trine]

6 minutter siden, emilie321 skrev:

Jo Trine, det er et håp.

Ting kan komme etterhvert, litt etter litt. Ingen vet hva som skjer rundt neste sving.

Har selv engang trodd at det ikke var noe håp, men det var det. I forhold til hvordan jeg hadde det så har jeg idag et brukbart liv. En må bare ikke gi opp. Ting kan snu

Joda, et brukbart liv kan man sikkert få, men her snakkes det jo om lykke, ikke brukbart.

[XbellaX]

2 timer siden, Trine skrev:

Ørlite grann bedre er fortsatt ikke lykkelig.

 

Jeg har aldri likt slike lister, nettopp fordi de skal fungere som en slags "fasit", problemet er at svært mange faller utenom pga situasjoner og bagasje de faktisk ikke kan noe for. Denne listen derimot synes jeg var svært bra. Dette handler ikke om antall venner eller hvor fantastisk alt er, det handler om kvalitet, om å være venn med seg selv, om å klare få til et liv som kan være ok til tross for de utfordringene man har. Og så tror jeg mange kan ha noe igjen for å gå noen runder med seg selv og forsøke se om man må justere noe på det "lykke-begrepet" man har inni seg, og ikke minst hvem man skal sammenligne seg med.

[emilie321]

18 timer siden, Trine skrev:

Joda, et brukbart liv kan man sikkert få, men her snakkes det jo om lykke, ikke brukbart.

Det jeg håper på er at livet mitt skal gå fra og være helt i bånn til og en dag kunne bli lykkelig. Siden jeg har kommet til et brukbart liv i dag så håper jeg at utviklingen ikke stopper nå. Ingen er vel heller lykkelig hele tiden heller.

[Trine]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Jeg har aldri likt slike lister, nettopp fordi de skal fungere som en slags "fasit", problemet er at svært mange faller utenom pga situasjoner og bagasje de faktisk ikke kan noe for. Denne listen derimot synes jeg var svært bra. Dette handler ikke om antall venner eller hvor fantastisk alt er, det handler om kvalitet, om å være venn med seg selv, om å klare få til et liv som kan være ok til tross for de utfordringene man har. Og så tror jeg mange kan ha noe igjen for å gå noen runder med seg selv og forsøke se om man må justere noe på det "lykke-begrepet" man har inni seg, og ikke minst hvem man skal sammenligne seg med.

Jeg vil jo aldri få gode sosiale relasjoner, ikke er jeg så sikker på at jeg vil ha det heller siden sosiale situasjoner bare stresser meg. Jeg bruker tid og energi på familie, men det er ikke noe som gjør meg lykkelig. Det er noe man er forpliktet til å gjøre. Jeg har ingen ambisjoner, aldri hatt det og kommer aldri til å få det. Faktisk syns jeg det er lettere å ikke ha noen mål. Jeg får mer motivasjon av å gjøre noe bare for å gjøre det enn å ha et mål om når det skal bli ferdig og hvordan det skal se ut. Mål og abisjoner er nok en ting som stresser meg. Jeg kommer heller aldri til å få en god selvfølelse så lenge jeg er så anderledes enn det man må være. Jo, jeg har mentale album, men de inneholder ikke gode bilder fra fortiden, hvordan kan de gjøre det når fortiden aldri har vært god? Jeg har sikkert noen mestringsstrategier, alle har vel det, men de hjelper ikke for annet enn å akkurat holde meg i live. Hvordan kan man oppleve kontroll i eget liv når man ikke klarer å ha kontroll? Alle som lever er tilstede i livet. Den der forsto jeg egentlig ikke. Og fokus på det som er godt, hva er det som er godt? Iboende tendens til optimisme? Jeg har alltid fått beskjed om at jeg er en evig pessimist så her bor det nok ikke særlig mye optimisme. De har god helse. Nei, det har jeg ikke og kommer heller aldri til å få det både pga skader og hjernefeil. Ikke er jeg nysgjerrig og entusiastisk heller.

Jeg syns nesten hele lista går på personlighet. er man en sosial og positiv person så blir man lykkelig. Alle andre må bare øve. Hva med de som har det best når de er alene? Ellers så er det jo snakk om at man må ha gode minner og være frisk for å bli lykkelig. Tror jeg nøyer meg med å bare holde hodet akkurat nok over vannet. Den lista der er det umulig for meg å komme i nærheten av.

[Trine]

27 minutter siden, emilie321 skrev:

Det jeg håper på er at livet mitt skal gå fra og være helt i bånn til og en dag kunne bli lykkelig. Siden jeg har kommet til et brukbart liv i dag så håper jeg at utviklingen ikke stopper nå. Ingen er vel heller lykkelig hele tiden heller.

Nei, ingen er lykkelig hele tiden, det er vel heller ikke det det er snakk om. Jeg tror det dreier seg mer om at dersom man tenker over livet sitt, er man lykkelig sånn som man har det. Har man i det store og hele et godt liv. Det er kjempebra at du har kommet deg fra bånn og til brukbart. Jeg står fortsatt på samme sted som jeg alltid har gjort. Eneste forskjellen er at jeg nå har noen diagnoser som kan forklare det hele, men de kan ikke behandles så jeg er stuck med dem resten av livet.

Endret 1. februar 2017 av Trine

[XbellaX]

54 minutter siden, Trine skrev:

Jeg vil jo aldri få gode sosiale relasjoner, ikke er jeg så sikker på at jeg vil ha det heller siden sosiale situasjoner bare stresser meg. Jeg bruker tid og energi på familie, men det er ikke noe som gjør meg lykkelig. Det er noe man er forpliktet til å gjøre.

Der tror jeg du tar delvis feil. Jeg tror det er mulig å få til gode relasjoner, også for deg. Det betyr ikke at du plutselig skal bli über sosial eller måtte trenge å stå i sosiale situasjoner til enhver tid. Men jeg tror at noen av de relasjonene du har kan gjøres mindre stress/kaos-fylte enn de kanskje er i dag. 

 

Sitat

Jeg har ingen ambisjoner, aldri hatt det og kommer aldri til å få det. Faktisk syns jeg det er lettere å ikke ha noen mål. Jeg får mer motivasjon av å gjøre noe bare for å gjøre det enn å ha et mål om når det skal bli ferdig og hvordan det skal se ut. Mål og abisjoner er nok en ting som stresser meg.

Nja, er ikke helt enig her heller. Ambisjoner (og mål) har du. Du deltok f.eks ikke på konkurranser med hunden din fordi du hadde lite å bruke tiden på de søndagene, du gikk fordi du ønsket å se om dere klarte samarbeide og hvordan samarbeidet mellom deg og din hund var i forhold til andre eiere og deres hunder.  Mao har du hatt et mål om å få til noe med samarbeidet. Akkurat som du har med valpen i dag, du ønsker å få dreis på villstyringen og gjøre ham til en brukanes hund. Dette er også mål og ambisjoner, og teller i aller høyeste grad med i listen over. 

 

Sitat

Jeg kommer heller aldri til å få en god selvfølelse så lenge jeg er så anderledes enn det man må være.

Tja. Det finnes en "normal" - men heldigvis er det begrepet de senere årene blitt mer tøyelig og romslig. Ja, du er annerledes, det er det mange som er på sin unike måte. Du møter på hindringer stort sett daglig, men det trenger ikke bety at selvfølelsen skal ligge i kjelleren resten av livet.  

 

Sitat

Jo, jeg har mentale album, men de inneholder ikke gode bilder fra fortiden, hvordan kan de gjøre det når fortiden aldri har vært god?

Nei, fortiden kan man gjøre lite med, den er slik den er, det betyr som sagt ikke at ikke noe kan forandre seg til et ørlitegrann bedre. Poenget er å gjøre det man kan med de redskapene man har. 

 

Sitat

Jeg har sikkert noen mestringsstrategier, alle har vel det, men de hjelper ikke for annet enn å akkurat holde meg i live. Hvordan kan man oppleve kontroll i eget liv når man ikke klarer å ha kontroll? Alle som lever er tilstede i livet. Den der forsto jeg egentlig ikke. Og fokus på det som er godt, hva er det som er godt?

Mestringsstrategiene dine synes jeg ikke alltid er optimale, de jeg kjenner til i det minste, men det vet du alt om.

Hva som er godt skal du få lov til å definere selv, men ikke når du er så svart i hodet, det må du ta på en dag du har bedre oversikt og det er mer klarvær. 

 

Sitat

Iboende tendens til optimisme? Jeg har alltid fått beskjed om at jeg er en evig pessimist så her bor det nok ikke særlig mye optimisme.

Ja, du er negativ, du er grenseløst pessimistisk. Noe annet ville egentlig være merkelig med din historie. På samme tid er det fryktelig synd fordi situasjoner som ikke trenger å bli en "kamp", blir det. Å være i en slags "rustet til krig"-modus 24/7 er ekstremt utmattende.

 

Sitat

De har god helse. Nei, det har jeg ikke og kommer heller aldri til å få det både pga skader og hjernefeil.

Tja, god helse er det mange som ikke har og heller aldri kan få. Det betyr ikke at man ikke kan sette pris på livet eller kjenne seg lykkelig av den grunn.

Kanskje det heller burde stått god NOK helse.

 

Sitat

Ikke er jeg nysgjerrig og entusiastisk heller.

Feil. En samtale om oppussingsobjekter, eller fjelltopper, hunder og vakker natur - så ser jeg både nysgjerrighet og entusiasme i deg. 

 

Sitat

Jeg syns nesten hele lista går på personlighet. er man en sosial og positiv person så blir man lykkelig. Alle andre må bare øve. Hva med de som har det best når de er alene? Ellers så er det jo snakk om at man må ha gode minner og være frisk for å bli lykkelig. Tror jeg nøyer meg med å bare holde hodet akkurat nok over vannet. Den lista der er det umulig for meg å komme i nærheten av.

Joda den lista er mulig for deg å komme i nærheten av men du, som resten av oss, må gjøre litt justeringer.  Du trenger ikke å presse deg inn i en bås sammen med utadvendte über sosiale mennesker for å kjenne et snev av lykke, det er fult mulig å bare være seg selv. Men det krever selvsagt at man får hjelp til å håndtere og gjøre livet, ..evt de situasjonene man kan gjøre noe med, litt mindre stressfylt. Og jobbe med hodet sitt i tillegg, for å finne de positive tingene, - ..selv om man i blant må lete med lupe og pinsett for å finne dem. 

Endret 1. februar 2017 av XbellaX

[Trine]

15 minutter siden, XbellaX skrev:

Der tror jeg du tar delvis feil. Jeg tror det er mulig å få til gode relasjoner, også for deg. Det betyr ikke at du plutselig skal bli über sosial eller måtte trenge å stå i sosiale situasjoner til enhver tid. Men jeg tror at noen av de relasjonene du har kan gjøres mindre stress/kaos-fylte enn de kanskje er i dag.

Tja, vi får se, jeg har mine tvil. Men uansett så er poenget mitt: Hvorfor må man ha gode relasjoner for å være lykkelig? Hva om man trives best alene? I følge lista må man ha gode relasjoner.

 

 

17 minutter siden, XbellaX skrev:

Nja, er ikke helt enig her heller. Ambisjoner (og mål) har du. Du deltok f.eks ikke på konkurranser med hunden din fordi du hadde lite å bruke tiden på de søndagene, du gikk fordi du ønsket å se om dere klarte samarbeide og hvordan samarbeidet mellom deg og din hund var i forhold til andre eiere og deres hunder.  Mao har du hatt et mål om å få til noe med samarbeidet. Akkurat som du har med valpen i dag, du ønsker å få dreis på villstyringen og gjøre ham til en brukanes hund. Dette er også mål og ambisjoner, og teller i aller høyeste grad med i listen over. 

Nja, det der er bare delvis sant. Jeg bestemte meg ikke for å starte i noen konkurranse før jeg var 99% sikker på at vi skulle klare det. Før det var ikke konkurranse aktuelt. Samme er det nå. De mener jeg er klar for å starte med eldstemann. Jeg mener jeg ikke er klar og nå trener vi kun for å ha det moro. En ev konkurranse kan jeg vurdere den dagen vi kan øvelsene 110%. Om jeg skal jobbe mot et mål om å konkurrere så blir jeg drit stressa og ødelegger hele treningsgleden. Samme er det med minstemann. Han er helt rå på spor og folk maser om hva jeg skal konkurrere med han i. Vet da faen jeg, foreløping ingenting. Men det er jo klart at jeg vil ha en brukanes hund. Om man regner det som et mål å ha en hund som ikke spiser deg opp så har jeg jo et mål. Men de fleste vil nok påstå at jeg ikke har mål og ambisjoner for jeg jobber ikke mot noe konkret. Kanskje fordi det konkrete forandrer seg hele tiden. Jeg får aldri bestemt meg for hva jeg vil og klarer ikke holde meg til en ting. Den ene dagen skal de bli lydighetshunder begge to, dagen etter vurderer jeg plutselig ettersøkshund, eller kanskje redningshund, eller... turhunder med trening som hobby. Om jeg setter meg et mål så må det gjennomføres, koste hva det koste vil. Og tro meg, det er ikke noe man blir lykkelig av. Jeg jobber best uten press. Mål=press! Men igjen, mål må man ha for å være lykkelig! Må man det? Jeg syns denne lista også høres ut som en fasit.

31 minutter siden, XbellaX skrev:

Tja. Det finnes en "normal" - men heldigvis er det begrepet de senere årene blitt mer tøyelig og romslig. Ja, du er annerledes, det er det mange som er på sin unike måte. Du møter på hindringer stort sett daglig, men det trenger ikke bety at selvfølelsen skal ligge i kjelleren resten av livet.

Ikke helt enig at det har blitt mer tøyelig og romslig. Verden blir stadig mer vanskelig for de som ikke liker å være sosiale.

36 minutter siden, XbellaX skrev:

Nei, fortiden kan man gjøre lite med, den er slik den er, det betyr som sagt ikke at ikke noe kan forandre seg til et ørlitegrann bedre. Poenget er å gjøre det man kan med de redskapene man har. 

Nettopp, fortiden kan man gjøre lite med. Er det ikke da litt dumt å ha det som et punkt på lykkelig-lista at man må gode minner fra fortiden?

33 minutter siden, XbellaX skrev:

Mestringsstrategiene dine synes jeg ikke alltid er optimale, de jeg kjenner til i det minste, men det vet du alt om.

Hva som er godt skal du få lov til å definere selv, men ikke når du er så svart i hodet, det må du ta på en dag du har bedre oversikt og det er mer klarvær.

Nei, det er jo en annen sak. I lista står det man skal ha mestringsstrategier for å være lykkelig, det står ikke at de må være optimale. Og hva med kontrollen. Hvordan skal man kunne ha kontroll når man ikke evner å ha kontroll?

38 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja, du er negativ, du er grenseløst pessimistisk. Noe annet ville egentlig være merkelig med din historie. På samme tid er det fryktelig synd fordi situasjoner som ikke trenger å bli en "kamp", blir det. Å være i en slags "rustet til krig"-modus 24/7 er ekstremt utmattende.

Og derfor kan jeg heller ikke bli lykkelig. Det er så mange punkter på den lista der som for meg er helt absurd, og det værste er at hadde jeg hatt de punktene så hadde jeg hatt det værre enn jeg har det nå.
Jeg har vært i krigen i 36 år, jeg står fortsatt på bena og overlever sikkert noen år til. Det er ihvertfall ingenting som tyder på at kampene noen gang slutter å komme. Når man er ferdig med en kamp så dukker en ny en opp før man rekker trekke pusten.

44 minutter siden, XbellaX skrev:

Tja, god helse er det mange som ikke har og heller aldri kan få. Det betyr ikke at man ikke kan sette pris på livet eller kjenne seg lykkelig av den grunn.

Kanskje det heller burde stått god NOK helse.

Takk! Her klarte du se det. I følge lista må man ha god helse for å være lykkelig.

45 minutter siden, XbellaX skrev:

Feil. En samtale om oppussingsobjekter, eller fjelltopper, hunder og vakker natur - så ser jeg både nysgjerrighet og entusiasme i deg. 

Oppussingsobjekter? Jeg hater jo å pusse opp. Eller tenker du på at jeg kan reparere ting eller komme med råd om oppussing? Det skyldes ikke entusiasme ihvertfall, det skyldes kunnskap og erfaring. Joda, fjellturer og hunder kan jeg prate om med entusiasme, uten at det er noe positivt med det. Det er ikke bra når det tipper for langt over heller. Mamma har vært ganske oppgitt endel ganger. Hun sier det er det eneste jeg klarer å prate om.

51 minutter siden, XbellaX skrev:

Joda den lista er mulig for deg å komme i nærheten av men du, som resten av oss, må gjøre litt justeringer.  Du trenger ikke å presse deg inn i en bås sammen med utadvendte über sosiale mennesker for å kjenne et snev av lykke, det er fult mulig å bare være seg selv. Men det krever selvsagt at man får hjelp til å håndtere og gjøre livet, ..evt de situasjonene man kan gjøre noe med, litt mindre stressfylt. Og jobbe med hodet sitt i tillegg, for å finne de positive tingene, - ..selv om man i blant må lete med lupe og pinsett for å finne dem. 

Det er faktisk ikke fullt mulig å bare være seg selv. Det har jeg fått endel bevis på i det siste. Jeg må bare fortsette å late som at jeg er noen jeg ikke er, det stresset er noe jeg ikke slipper unna.

[Augusta Luise]

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å uttrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg har slitt i hele mitt liv med de uthevede punktene, men har i løpet av den siste tiden klart å bli mer glad i meg selv og behandle meg selv bedre. Derfor føles også livet mer meningsfylt, og jeg kan lettere ta gode valg. Det jeg har jobbet mest med er å være tilstede i de små øyeblikkene, og jeg henter så mye glede fra dem. Ikke minst har jeg utviklet gode mestringsstrategier for vanskelige situasjoner, og klarer lettere å hente meg inn igjen hvis jeg blir brakt ut av fatning. Akkurat nå kjenner jeg på en dyp takknemlighet for at jeg har klart å finne verdi i meg selv og det livet jeg lever. Det er en fantastisk følelse.

[umakenverdt]

De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg ser det er en del å hente for min del her, men jeg håper jeg har forbedringspotensial på noen av punktene. Mange vil jeg nok ikke klare å komme i nærheten av, da mine egenskaper ikke passer inn. Det jeg i perioder har mest av er vel nysgjerrighet og entusiasme. 

Jeg tror ikke jeg er et spesielt lykkelig menneske, til det er jeg for redd, nevrotisk, opphengt i bagateller og feil jeg selv gjør og sosialt inkompetent. Jeg kan imidlertid kjenne på små øyeblikk med det jeg tror er lykkefølelse. Det kan gå uker eller måneder mellom hver gang og jeg vet ikke hvorfor de kommer når de kommer, men det er noe helt spesielt med det. Jeg vet ikke om det er det andre ser på som lykke, men man kan vel også være lykkelig på sin egen måte