Ekspertsvar Sosiale og økonomiske forskjeller

[Kayia]

Jeg har akkurat sett Lise Fjeldstad bli kjent med sin farmor og mormors bakgrunn i programmet  "Hvem tror du at du er?".

Hennes farmor kom fra arbeiderklassen og vokste opp som en av 18 i et pittelite hus utenfor Oslo sentrum, og måtte begynne å arbeide allerede som barn. Hennes mormor derimot, har vokst opp i et middelklassehjem, og har både "spilt piano og gått på skole og lest sprog" (som Fjeldstad sa) som liten jente. Livene deres har (selvfølgelig) blitt svært ulike, og de har også vært svært ulike bestemødre for Fjeldstad. Farmor skammet de seg litt over, for hun var tilknappet og gikk i rare hatter og klær, mens mormor beskrives som varm og inkluderende.

Fjeldstad blir veldig slått ut av møtet med bestemødrenes bakgrunn, og reflekterer for første gang (sier hun) over hvordan menneskers liv, følelser og personlighet påvirkes av konteksten de fødes inn i. Jeg på min side blir slått ut av at et våkent, voksent og belest menneske blir så overrasket over dette. Er det virkelig vanlig å vite og ha reflektert såpass lite om hvordan forskjeller påvirket livene i i tidlig industriell tid? Huff, jeg ble nesten pinlig berørt på vegne av Fjeldstad, som framstod litt kocky og/eller "kort" i mine øyne. Gid-a-meg-så-hardt-det-må-ha-vært, stakkars-liten-pige, liksom.

Andre som så programmet? Generelle tanker?

Endret 19. februar 2017 av Kayia

[påskelilje]

Så ikke programmet. Men jeg tror nok at mange mennesker ikke har reflektert så mye over sine forfedre, og at en slik refleksjon plutselig kan komme i forbindelse med noe spesielt - for eksempel et dødsfall, en reise, innsikt i en annen persons liv gjennom samtaler, litteratur eller teater.

Jeg fikk meg en aha-opplevelse for noen år siden i forbindelse med min mormor og morfar, og det var egentlig som følge av en kombinasjon av en reise til min mors barndomsland, at jeg lyttet mer interessert til hennes fortellinger om sine foreldre, at jeg hadde lest noen romaner fra ulike samfunnslag på slutten av 1800-tallet (de kom fra veldig ulike familier - fattig fiskerfamilie og rik godseierfamilie).

Det samme kan jo skje når en blir personlig kjent med mennesker fra et bestemt land eller en kultur - først da forstår en (til en viss grad) mer om hva slags bakgrunn de har hatt, og hvordan det var/er å leve der de kom fra.

Eller en kan få en aha-opplevelse når ens egne barn blir konfirmert, og en skjønner hvor små de var de som for 60 år siden måtte ut og være tjenestejente på en fremmed gård, jobbe på egen gård fra morgen til kveld, ta hyre på båt eller reise til Amerika sammen med en onkel og tante fordi foreldrene ikke hadde råd til å ha alle barna hjemme lenger...

[laban]

Jeg tenkte litt i den retningen jeg også, særlig da hun reagerte så veldig på at farmoren mistet ett av småbarna sine - litt sånn "ja, det var veldig vanlig at barn døde før de ble to år gamle, det må du da ha hørt om?"  Alle forstår jo at det må ha vært dårlige leveforhold i de overfylte arbeiderboligene  - eller på små husmannsplasser på landet for den saks skyld.  Både skolepensum og litteratur er jo fulle av dokumentasjon på dette. 

Men så tenkte jeg også "det er teaterskuespiller du er, ja...".  Det forventes vel at disse hovedpersonene skal reagere med mer enn et skuldertrekk når de får vite detaljene, og i dette programmet var det jo ingen heltedåder eller sensasjoner som kom fram. Det mest betydningsfulle var disse klasseforskjellene, så det var her Den Store Reaksjonen skulle komme fram. 

Så jeg antar vel egentlig at noe av dette er en variant av teater overført til TV - når det som er beregnet på avstanden mellom teaterscenen og publikum, kommer så nær som det gjør på TV-skjermen, virker det ofte litt kunstig og - eh - teatralsk.

 

[Gjest Gargamel]

Har ikke sett det. På generell basis synes jeg det er rart hvordan folk på TV blir overveldet av følelser. Alle på Anno begynner å grine når de hører historien til forfedrene. Jeg ville nok vært en utrolig kjedelig reality-deltaker.

Men Kayia: Er det en selvfølge at man blir varm og inkluderende av å være rik?

Edit: Når jeg tenker meg om så var jeg jo med i en realityserie en gang, og jeg var nok kjedelig, ja.

Endret 20. februar 2017 av Gargamel

[cilie]

7 timer siden, Gargamel skrev:

Har ikke sett det. På generell basis synes jeg det er rart hvordan folk på TV blir overveldet av følelser. Alle på Anno begynner å grine når de hører historien til forfedrene. Jeg ville nok vært en utrolig kjedelig reality-deltaker.

Men Kayia: Er det en selvfølge at man blir varm og inkluderende av å være rik?

Edit: Når jeg tenker meg om så var jeg jo med i en realityserie en gang, og jeg var nok kjedelig, ja.

Var du? Hvilken?

Jeg synes også mange gråter lett i realityserier.

[Kayia]

9 timer siden, påskelilje skrev:

Så ikke programmet. Men jeg tror nok at mange mennesker ikke har reflektert så mye over sine forfedre, og at en slik refleksjon plutselig kan komme i forbindelse med noe spesielt - for eksempel et dødsfall, en reise, innsikt i en annen persons liv gjennom samtaler, litteratur eller teater.

Jeg fikk meg en aha-opplevelse for noen år siden i forbindelse med min mormor og morfar, og det var egentlig som følge av en kombinasjon av en reise til min mors barndomsland, at jeg lyttet mer interessert til hennes fortellinger om sine foreldre, at jeg hadde lest noen romaner fra ulike samfunnslag på slutten av 1800-tallet (de kom fra veldig ulike familier - fattig fiskerfamilie og rik godseierfamilie).

Det samme kan jo skje når en blir personlig kjent med mennesker fra et bestemt land eller en kultur - først da forstår en (til en viss grad) mer om hva slags bakgrunn de har hatt, og hvordan det var/er å leve der de kom fra.

Eller en kan få en aha-opplevelse når ens egne barn blir konfirmert, og en skjønner hvor små de var de som for 60 år siden måtte ut og være tjenestejente på en fremmed gård, jobbe på egen gård fra morgen til kveld, ta hyre på båt eller reise til Amerika sammen med en onkel og tante fordi foreldrene ikke hadde råd til å ha alle barna hjemme lenger...

Hm. Enten er det store forskjeller mellom landsdelene når det kommer til dette, ellers er vi del av en motstrøms-flokk i kretsene jeg ferdes Det er virkelig ikke nytt atogså Norge var preget av og fremdeles preges av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet, selv om forskjellene er mindre (og dels også mer usynlig) enn i andre vestlige land. Vi har også vært svært klar over at forskjellene rundt forrige århundreskifte var enda større enn i dag, at barnearbeid var vanlig, at barnedødeligheten var stor, og at livet for 2/3 av oss nordmenn (som ikke var middel- eller overklasse) generelt var krevende.

Jeg fikk en følelse av at Fjeldstad må ha vokst opp med et teflonlag omkring seg for å ha ungått å reflektere over dette, som hun selv fortalte har hun hatt roller (feks Ungen) som handler om nettopp dette. Som Laban syns jeg imidlertid hun framstod som teatralsk i tillegg...  

[Kayia]

7 timer siden, laban skrev:

Jeg tenkte litt i den retningen jeg også, særlig da hun reagerte så veldig på at farmoren mistet ett av småbarna sine - litt sånn "ja, det var veldig vanlig at barn døde før de ble to år gamle, det må du da ha hørt om?"  Alle forstår jo at det må ha vært dårlige leveforhold i de overfylte arbeiderboligene  - eller på små husmannsplasser på landet for den saks skyld.  Både skolepensum og litteratur er jo fulle av dokumentasjon på dette. 

Men så tenkte jeg også "det er teaterskuespiller du er, ja...".  Det forventes vel at disse hovedpersonene skal reagere med mer enn et skuldertrekk når de får vite detaljene, og i dette programmet var det jo ingen heltedåder eller sensasjoner som kom fram. Det mest betydningsfulle var disse klasseforskjellene, så det var her Den Store Reaksjonen skulle komme fram. 

Så jeg antar vel egentlig at noe av dette er en variant av teater overført til TV - når det som er beregnet på avstanden mellom teaterscenen og publikum, kommer så nær som det gjør på TV-skjermen, virker det ofte litt kunstig og - eh - teatralsk.

Helt enig i det med teatralsk, tenkte akkurat det samme selv Jeg forstod det forresten som det var storesøsteren til farmonen som døde som ett-åring, ikke datteren? Farmoren var oppkalt etter sin avdøde søster, og dette var heller ikke uvanlig praksis.

Huff, jeg får litt rysj i kropp når jeg tenker på sluttscenen, der hun har invitert barn og barnebarn til "la-oss-nu-reflektere-sammen"-stund i hagen, og hun står og snakker om "våre formødre som har tålt så ulidelig meget" med et dekadent glass hvitvin i hånden og "skål mine kjære børn"... Huff.

[Kayia]

7 timer siden, Gargamel skrev:

Har ikke sett det. På generell basis synes jeg det er rart hvordan folk på TV blir overveldet av følelser. Alle på Anno begynner å grine når de hører historien til forfedrene. Jeg ville nok vært en utrolig kjedelig reality-deltaker.

Men Kayia: Er det en selvfølge at man blir varm og inkluderende av å være rik?

Edit: Når jeg tenker meg om så var jeg jo med i en realityserie en gang, og jeg var nok kjedelig, ja.

Haha, jeg også. Jeg er lettrørt, men tv-crewet skulle gått langt tilbake og funnet voldsomt nytt for å vippe meg av pinnen må jeg si. Hos oss er det også store forskjeller på ulike sider, og det har vært gode og dårligere tider. På farsiden lot de for noen generasjoner siden én av guttene få utdannelse foreksempel, mens de fire neste måtte i læra. Den ene ble arkitekt, de andre ble "fotfolk", livet ut. I leddet bak disse døde kona i barsel med nr 9 eller 10 (husker ikke), og i løpet av dette og sitt neste ekteskap fikk mannen nærmere 15 unger. Selvfølgelig hadde de det tøft i det pittelille huset med ett soverom, kjøkken og stue. På morsiden har de i generasjoner vært lærere og gårdbrukere, og dette var nok langt mer innbringende og stabilt. Store forskjeller på disse slektene, selvfølgelig, og uten at det ene er bedre enn det andre trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det har vært enklere å vokse opp den delen av slekta hvor man slapp å legge seg sulten, hadde varme klær, gikk på skole og føte seg trygg enn der man ikke visste hva morgendagen ville by på. Jeg tror altså ikke man blir varmere og inkluderende (det var Fjeldstads beskrivelse), men jeg tror det gjør noe med deg å føle at du må sloss for å overleve den neste dagen.

Endret 20. februar 2017 av Kayia

[Kayia]

7 timer siden, Gargamel skrev:

Edit: Når jeg tenker meg om så var jeg jo med i en realityserie en gang, og jeg var nok kjedelig, ja.

Nå glemte jeg det viktigste: Hvilken reality???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kunsten er å velge et yrke som passer til ens personlighet. Det er en variant av NA Eggens "Godfotteorien". At en skuespiller er teatralsk (dramatiserende) er vel ikke ukjent. Tvert imot tyder det på fornuftig karrierevalg. 

Jeg tror verken Lise Fjeldstad, Per Aabel eller Wenche Foss hadde egnet seg som revisor eller farmasøyt :-)

[Kayia]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Kunsten er å velge et yrke som passer til ens personlighet. Det er en variant av NA Eggens "Godfotteorien". At en skuespiller er teatralsk (dramatiserende) er vel ikke ukjent. Tvert imot tyder det på fornuftig karrierevalg. 

Jeg tror verken Lise Fjeldstad, Per Aabel eller Wenche Foss hadde egnet seg som revisor eller farmasøyt :-)

Nå er jeg ofte enig med deg, men akkurat her er jeg nok ikke like enig Jeg så også programmet med Nickolai Kleve Broch, som også er skuespiller, og var ikke i nærheten av å tenke det samme. Han framstod som en mann med beina plantet på jorden, og helt uten det jeg vil kalle "mytisk skuespiller-identitet" klistret utenpå. Han var varm og reflektert, og det han avdekket var faktisk ikke langt unna det Fjeldstad fikk kjennskap til, men uten at han "gid-a-meg'et" seg over det han fikk vite.

Jeg kjenner mange utøvende innenfor kunst og kultur, og overraskende mange musikere, designere og forfattere er både rasjonelle, i stand til å fylle ut et skjema, har ryddig økonomi og faktisk - de fleste har 8-16-dager. De færreste drikker vin i bøtter og spann etter jobben, og etter jobb henter de i barnehagen og er "vanlige" mødre og fedre, som oss andre

Jeg tror "de frie yrkene" var friere før, dvs forskjellen på dem og andre var større. Den gangen stemte nok din beskrivelse bedre. Jeg tror beskrivelsen kunne passet på feks sjømenn (og de ytterst få sjødamer), nettopp fordi det som føltes fint for noen utløste et savn etter dem hjemme og til rotløs- og rastløshet hos andre. Jeg kjenner forresten også uforhåndsmessig mange leger, psykologer, psykiatere og ingeniører, og de er heller ikke så rasjonelle som du framstiller dem som her

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg var nok litt upresis. Jeg mener ikke at alle skuespillere har dramatiserende (pf) - langt ifra. Men hvis en først har det, er skuespiller et smart yrkesvalg.

[Kayia]

Akkurat nå, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg var nok litt upresis. Jeg mener ikke at alle skuespillere har dramatiserende (pf) - langt ifra. Men hvis en først har det, er skuespiller et smart yrkesvalg.

Hehe, det er jeg helt enig med deg i

[morsan]

 Jeg så ikke programmet selv, men blir ikke overrasket over å høre at Fjeldstad opptrådte teatralsk. Det er jo, som NHD også poengterer, ikke noe rart i at en skuespiller er litt teatralsk. Men hun er ekstra teatralsk synes jeg. 

 På det mer generelle plan synes jeg ikke det er så rart  om man reagerer litt ekstra på konkrete historier om egne formødre, selv om man har hørt om vanskelige skjebner og ulikheter i samfunnet generelt sett. Men jeg så som sagt ikke akkurat hennes reaksjon , Og det kan godt hende at det var litt vel spesielt i denne settingen. Jeg lurer på om jeg skal få sett programmet på nett TV!

[Kayia]

6 minutter siden, morsan skrev:

 Jeg så ikke programmet selv, men blir ikke overrasket over å høre at Fjeldstad opptrådte teatralsk. Det er jo, som NHD også poengterer, ikke noe rart i at en skuespiller er litt teatralsk. Men hun er ekstra teatralsk synes jeg. 

 På det mer generelle plan synes jeg ikke det er så rart  om man reagerer litt ekstra på konkrete historier om egne formødre, selv om man har hørt om vanskelige skjebner og ulikheter i samfunnet generelt sett. Men jeg så som sagt ikke akkurat hennes reaksjon , Og det kan godt hende at det var litt vel spesielt i denne settingen. Jeg lurer på om jeg skal få sett programmet på nett TV!

Jeg syns heller ikke det er rart å reagere på å få nytt om sine egne, men hun ble bare så h i m l a satt ut og virket... ja, helt blank på forholdene i Norge utenfor middelklassen forrige århundreskifte. Jeg ble sittende å lure på om det er vanlig å være såpass...tja, uopplyst om at også Norge har (hatt) store forskjeller

NRK dette, så du finner det på nett om du vil se

Endret 20. februar 2017 av Kayia

[Nicklusheletida]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Kunsten er å velge et yrke som passer til ens personlighet. Det er en variant av NA Eggens "Godfotteorien". At en skuespiller er teatralsk (dramatiserende) er vel ikke ukjent. Tvert imot tyder det på fornuftig karrierevalg. 

Jeg tror verken Lise Fjeldstad, Per Aabel eller Wenche Foss hadde egnet seg som revisor eller farmasøyt :-)

Ha ha, nei det har du rett i

[Nicklusheletida]

På 19.2.2017 den 21.40, Kayia skrev:

Jeg har akkurat sett Lise Fjeldstad bli kjent med sin farmor og mormors bakgrunn i programmet  "Hvem tror du at du er?".

Hennes farmor kom fra arbeiderklassen og vokste opp som en av 18 i et pittelite hus utenfor Oslo sentrum, og måtte begynne å arbeide allerede som barn. Hennes mormor derimot, har vokst opp i et middelklassehjem, og har både "spilt piano og gått på skole og lest sprog" (som Fjeldstad sa) som liten jente. Livene deres har (selvfølgelig) blitt svært ulike, og de har også vært svært ulike bestemødre for Fjeldstad. Farmor skammet de seg litt over, for hun var tilknappet og gikk i rare hatter og klær, mens mormor beskrives som varm og inkluderende.

Fjeldstad blir veldig slått ut av møtet med bestemødrenes bakgrunn, og reflekterer for første gang (sier hun) over hvordan menneskers liv, følelser og personlighet påvirkes av konteksten de fødes inn i. Jeg på min side blir slått ut av at et våkent, voksent og belest menneske blir så overrasket over dette. Er det virkelig vanlig å vite og ha reflektert såpass lite om hvordan forskjeller påvirket livene i i tidlig industriell tid? Huff, jeg ble nesten pinlig berørt på vegne av Fjeldstad, som framstod litt kocky og/eller "kort" i mine øyne. Gid-a-meg-så-hardt-det-må-ha-vært, stakkars-liten-pige, liksom.

Andre som så programmet? Generelle tanker?

Hun var nok mer opptatt av å lage et bra Tv- program og gjør det som kreves av henne.

Hadde blitt et gørrkjedelig program om jeg jeg hadde vært med

[AnonymBruker]

11 timer siden, Gargamel skrev:

Har ikke sett det. På generell basis synes jeg det er rart hvordan folk på TV blir overveldet av følelser. Alle på Anno begynner å grine når de hører historien til forfedrene. Jeg ville nok vært en utrolig kjedelig reality-deltaker.

Men Kayia: Er det en selvfølge at man blir varm og inkluderende av å være rik?

Edit: Når jeg tenker meg om så var jeg jo med i en realityserie en gang, og jeg var nok kjedelig, ja.

Var det i 8 1/2?

Anonymkode: 468ca...35c

[Gjest Gargamel]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det i 8 1/2?

Anonymkode: 468ca...35c

Jeg kommer ikke til å svare på det her😊. 

[cilie]

31 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg kommer ikke til å svare på det her😊. 

Skjønner det😅