Gå til innhold

Sippekjerring?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har i ett år gått i traumeterapi som er ment å gå over flere år. Terapeuten mmin sier at jeg er "alvorlig traumatisert og dissosiert" (?). Jeg gråter i 90% av timene. Jeg spør nHD: Ser dere på meg som gråter så mye som ei "sippekjerring" eller en som overdramatiserer?

Anonymkode: f8c67...33d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sorry, tenkte ikke på det... Men tenkte mer generelt; hva tenker dere når pasienten gråter? I mitt tilfelle gjelder det som nevnt "alvorlig traumatisert" som sier litt om hvorfor jeg gråter... Jeg gråter når vi snakker om fortid og vanskelige utfordringer i nåtid.
Men så klart - dette er individuelt... Jeg antar jeg er ei sippekjerring :(

Anonymkode: f8c67...33d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

I mer enn halvparten av timene er det pasienter som gråter - fordi de har en god grunn for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg også som en gråte kone i psykologens nærvær . Noe åpner seg. En uvant opplevelse å bli møtt slik og psykologen har påpekt det kan være en bearbeide hvor en ikke er så alene med det vonde . Når jeg har grått oss psykolog kjenner jeg en spesiell lindring, som gir styrke . Men håper jeg ikke blir evigvarende gråtekone . Livet skal vel ikke være helt enkelt heller, er det vel ikke for noen. Kan få dårlig samvittighet av all min gråt .

Anonymkode: c3d6a...a11

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det kan være sunt for mange å få gråte ut. Jeg synes ikke man skal skamme seg over det - det er svært menneskelig, og man kan ikke alltid overstyre det autonome nervesystemet som aktiveres når vi gråter. Ordet gråtekone synes jeg er veldig selvnedvurderende, men likevel er det jo følelsesbeskrivende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er sunt . Føler tristhetsfølelser er så oppsamlet over år , og depresjonen er nokså aktiv med flere posjoner selvforakt og følelser av å ikke duge .

Det sunne tenker jeg er å gråte ovenfor en person som søker å ta i mot deg som noe annet enn din selvfølelse forteller og har fortalt . Eller beskjeden fra andre om at gråten er ulovlig , dum , unødvendig og veik. Grått inni meg før jeg kom i behandling . Håper bare at ikke tristheten er inngrodd eller biologisk . Tror sykemelding og det å være utenfor er nedbrytende , når du likevel ikke klarer kommer stagnasjon . Føler jeg har mistet noe av personligheten med medisin .

Anonymkode: c3d6a...a11

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har grått en gang hos psykologen. Var livredd for å gråte fordi jeg var redd det ikke ville stoppe.... Gråt aldri da jeg snakket om overgrep. 

Men en gang kom sorgen over å ha et handikapet barn som kastet over meg , skyldfølelse osv. Tårene trillet. Psykologen var veldig ung og ble litt usikker. Kommenterte ikke det jeg sa . Var helt alvorlig og satt helt rolig og ventet til jeg var ferdig å gråte. 

Jeg vet at det er en metode. At man ikke skal trøste ... Men jeg turte aldri gråte mer hos psykologen for jeg følte meg så dumm. 

Anonymkode: 4f448...f06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

I mer enn halvparten av timene er det pasienter som gråter - fordi de har en god grunn for det.

I forbindelse med mine bipolare depresjoner har jeg Selv aldri grått i en time, bare nære på. 100+ timer over mange år. Er det slik menn er?, er man følelseskald?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom følelsesvarme/kulde og tendensen til å gråte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andres gråt er veldig vanskelig å bære Husker min mor gråt mye da jeg som ung fikk en slags behandling og ikke ønsket å ta medisiner men spylte dem i do

Min mor hadde noen samtaler selv med en psykolog og jeg tror det hjalp henne veldig for selv om hun er veldig skjør selv har hun alltid hatt klokketro på at alle kan i livet og alltid vært grunnleggende positiv mot meg elv om hun selv har så altfor nok

Men at mye er sårt og vanskelig vil det nok alltid være Man må gi hverandre litt space tror jeg men det er ofte så vanskelig Man kan komme hverandre for nær når man ikke takler dumt sagt men det er noe der tror jeg

Anonymkode: 43e8d...fe6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her prøver vi å jobbe mot at jeg skal klare å gråte.... etter en oppvekst hvor gråting ble slått hardt ned på, så mener psykologen min at jeg må lære å uttrykke følelsene og ikke undertrykke dem..

Anonymkode: 655d8...5c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...