Ekspertsvar PMS-problemer (etter graviditet?)

[AnonymBruker]

Som 18-åring var jeg gravid og tok abort. Nå er jeg 23 år. Før graviditeten hadde jeg ingen problemer med menstruasjon, men nå de siste 2 årene har jeg utviklet en veldig slitsom PMS. Jeg er litt "lettfyrlig" fra før, både når det gjelder sinne og enkelte ganger nervøsitet, men uken før menstruasjon er jeg virkelig ikke helt god. Spesielt dagen før mens er det et helvete, spesielt for kjæresten og familien. Jeg vil nemlig ikke samarbeide i det hele tatt, og legger meg gjerne pal hele dagen. Denne ene dagen er det enkelte ganger umulig å jobbe, for det er jeg alt for sur til. Har også noen ganger veeeldig sterk angst dagen før mensen, da kan jeg være redd for alt mulig. Skal lite til å få angstanfall.

Av det jeg er prøvd, er p-piller og minipiller (dette gjorde meg bare PMS hele tiden...) og antidepressiva. Sistnevnte får jeg problemer med tåreproduksjon og tårefilm av, så det tør jeg ikke bruke lenger (øyelegen advarer meg mot det). Har gått til psykolog, noe som fungerer ganske greit. Nå er jeg i alle fall klar over at det er PMS og ikke bare jeg som er sprø 1 uke i måneden. Likevel er det slitsomt og hele tiden måtte passe seg i denne perioden, slik at jeg ikke får uvenner og sliter uten kjæresten. 

Har du noen tips?

Anonymkode: 0c589...79b

[AnonymBruker]

Hvis du bare har prøvd cipralex vil jeg anbefale deg å prøve ut noe annet, for eksempel brintellix. <fungerer utmerket på meg og min pms, og den var ille.

Anonymkode: b4a60...727

[Mette Moen, Gynekolog]

Først vil jeg fastslå at det ikke er sammenheng mellom aborten og din PMS (premenstruelle symptomer). De fleste kvinner (80-90%) har noen grad av PMS hvor typiske symptomer er:

• • Irritabilitet, angst, depresjon, humørsvingninger, nedsatt kontroll, problemer i sosiale relasjoner, tretthet.

  • Nedsatt konsentrasjonsevne.

  • Oppblåsthet, ømme bryster, smerter i kroppen, vektøkning, øket eller endret appetitt

    Hos 5-10% av alle kvinner kan symptomene være så plagsomme at det i høy grad påvirker familie- og arbeidssituasjonen. De trenger hjelp for å kunne fungere.

    PMS har med hormoner å gjøre. Symptomene forekommer i perioden fra eggløsning og frem til menstruasjon og er relatert til hormonet progesteron som dannes etter eggløsning. Det er ikke vist at kvinner med alvorlig PMS har høyere eller lavere nivå av progesteron, men de reagerer på hormonet eller nedbrytingsprodukter av progesteron. Å gi tilskudd av progesteron, f.eks. i form av progesteronkrem har ikke effekt. Det er flere andre muligheter for behandling:

    Det mest effektive er SSRI-preparater (‘lykkepiller’), f.eks, fluoksetin 10-20 mg daglig i den periode hvor det er symptomer, evt i hele syklus. P-piller som inneholder drospirenon kan forsøkes. Spironolakton 100mg daglig, Vitamin B6 (50-100 mg daglig) og vitamin E (15 mg). Magnesium (400 mg) i PMS-perioden. Noen har vist effekt av hormonspiral.

    I verste fall kan man forsøke å stoppe syklus med GnRH-analoger (som Procren og Zoladex). Det er et kostbart legemiddel hvor det ikke automatisk gis refusjon. Det setter kvinnen i en kunstig overgangsalder og kan derfor ikke anbefales over mange år uten at det gis tilleggshormoner som kanskje opphever virkningen på PMS.

    Viktigst er kanskje å endre livsstil i nevnte periode med mer søvn og mosjon og mindre kaffe og alkohol. Viktig også å forklare familien hva som er på gang og ikke starte store diskusjoner om følsomme temaer i denne perioden.

    Det er langt til overgangsalderen, men PMS er noe som blir bedre når hormonene forsvinner.

    Vennlig hilsen Mette