Bipolar - en "motediagnose"? Eller kun mer åpenhet enn tidligere?

[Underbar]

Rundt meg er det plutselig så mange som har denne diagnosen. Noen har hatt den lenge, andre har nylig fått den.

Er overrasket.

Hva tenker dere andre?

[stjernestøv]

13 minutter siden, Underbar skrev:

Rundt meg er det plutselig så mange som har denne diagnosen. Noen har hatt den lenge, andre har nylig fått den.

Er overrasket.

Hva tenker dere andre?

Ja syns det er mistenkelig mange som har bipolar. 

[man]

Ut på 2000-tallet ble en klar over diagnosen BP2. Sannsynligvis hadde mer enn halvparten av alle de med tilbakevendende (recurrent) depresjon egentlig en BP2. Mange av disse er rediagnostiserte og har fått langt bedre hjelp.

Siden BP2 er relativt ny og ca tre ganger så hyppig forekommende som BP1, er det forståelig at antallet med BP-diagnose har vokst sterkt. Intet merkelig med det.

[Underbar]

Takker for svar.

For min del er det positivt at det er så mange i samme båt. Har følt meg fryktelig alene.

Og min forrige diagnose var (haha) tilbakevendende depresjon 😉

[Kalevaala]

Jeg tenker at det åpenbart er mange flere som nå tør å være åpen om både bipolar sykdom, og andre psykiske lidelser.  Den allmenne aksepten av psykiske lidelser er jo mange ganger større nå, enn for bare 20 år siden. 

[FjellOgDalar]

Jeg gikk fra "identitetsproblemer" til "uspesiefisert pf" til "tilbakevendende depr." til "bipolar." Jeg har jo sagt det før, men for akkurat meg var bipolardiagnosen en lettelse. Den ga meg svar på veldig mye, og den forklarer fortsatt mye av det jeg sliter med. Jeg fikk endelig mer effektiv behandling. Stemningsstabiliserende hadde langt bedre effekt på meg enn bare antidepressiva, og jeg var veldig sliten av depresjoner som bare kom tilbake igjen med fornyet styrke hver gang. Hypomaniene mine var heller ikke noen god opplevelse i lengden. Hverken for meg eller de rundt meg.

Om det er en motediagnose er ikke så godt å si. En professor (tror det var Ulrik F. Malt) uttalte en gang at han mente bp2 var like vanlig som diabetes2. Om så er tilfelle, har hundretusner av nordmenn denne diagnosen. Akkurat det syntes jeg hørtes noe voldsomt ut. Det finnes vel noe etablert statistikk på dette her. Så er det jo en del diagnoser som kan gli litt inn i hverandre eller forekomme samtidig, og dermed kan det oppstå feildiagnostisering.

[kovakova]

Ligge skrikende beltelagt fordi man klikker fordi personal nekter deg mer melk! Manisk og helt ute av kontroll. Strippe naken i raseri. Skikkelig MOTE!

[Janus30]

1 time siden, kovakova skrev:

Ligge skrikende beltelagt fordi man klikker fordi personal nekter deg mer melk! Manisk og helt ute av kontroll. Strippe naken i raseri. Skikkelig MOTE!

Godt sagt. Folk som skal "skryte" på seg en bipolar lidelse fordi det liksom er litt krydder på toppen av kunstnersjelen deres, aner ikke hva de snakker om. Blir mektig provosert av de som romantiserer denne sykdommen. 

[Underbar]

Det er ingenting romantisk over dette. Bare elendighet!!

[Gondor]

På 10.3.2017 den 17.15, Janus30 skrev:

Godt sagt. Folk som skal "skryte" på seg en bipolar lidelse fordi det liksom er litt krydder på toppen av kunstnersjelen deres, aner ikke hva de snakker om. Blir mektig provosert av de som romantiserer denne sykdommen. 

Helt enig med deg. Jeg er lykkeligvis mildt rammet og synes det er ille nok. Mitt hjerte går ut til de som lider og lider og lider og sjelden eller aldri får fred.

[ColaZero]

På 10.3.2017 den 13.15, Underbar skrev:

Rundt meg er det plutselig så mange som har denne diagnosen. Noen har hatt den lenge, andre har nylig fått den.

Er overrasket.

Hva tenker dere andre?

Jeg hadde bipolar 2 diagnose i mange år. Var innlagt i to mnd i sommer. Fikk der intensiv terapi av både psykolog og psykiater. Fikk nye diagnoser. Ved utskrivningssamtale spurte jeg om jeg i tillegg til de nye diagnosene også hadde bipolar 2 diagnosen. Psykiateren svarte nei. Og det var ikke fordi den var "behandlet vekk" i løpet av oppholdet. Psykiateren var skeptisk til lidelsen bipolar 2. Mente at det var en "sekkediagnose" som man satte altfor ofte, gjerne tidlig i et forløp før man helt visste hva det "feilte" pasienten. Psykiateren sa at bipolar 2 diagnosen nå er like "populær" som ADHD var for en stund siden. Allikevel var han klar på at enkelte hadde denne diagnosen og at det var en alvorlig psykiatrisk sykdom, og at disse ofte hadde det svært vanskelig.

Interressant synes jeg.

[Gjest Maggie55]

Jeg forbinder det med bipolar at det er så lett å glemme hvordan det er når sygdom for alvor rammer og kanskje når man tror man er i "en lett periode" så glemmer man å ta sine forholdsregler

Kanskje derfor det går mye"opp og ned" for noen av oss man vil gjerne være positiv og klarer ikke å avvise miljøer og mennesker som bare er negative og ødeleggende for en selv fordi man tror de har makt eller myndighet til å definere virkeligheten

Jeg vet ikke Det er 40 år siden en nevnte en mulig diagnose for mitt tilfelle og det var schisofreni noe jeg viste så altfor lite om Igrunnen rene tilfeldigheter at jeg lever i dag

Men ingen er selvsagt perfekte sikkert heller ikke hjelperne

[AnonymBruker]

Denne "bipolar spektrumlidelse" er jeg skeptisk til. Det er snart ingen med "bare" tilbakevendende depresjon igjen. 

Anonymkode: f70b3...0cd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne "bipolar spektrumlidelse" er jeg skeptisk til. Det er snart ingen med "bare" tilbakevendende depresjon igjen. 

Anonymkode: f70b3...0cd

Kan vi være enige om at pasientens livskvalitet er behandlingsmålet? Hvis pasienten ikke blir tilfredsstillende bra på klassisk antidepressiv behandling, men får det langt bedre om en blir rediagnostisert som "bipolar spektrum" og får medisiner i samsvar med dette, så må vel det være en fordel?

Anonymkode: 3a681...940

[Gjest franklyscarlet]

Merker jeg blir skikkelig irritert når jeg snakker med noen som kommenterer at det er populært å være bipolar for tiden, like casual som at det er populært med Cloé-vesker for tiden. Som om det er noe kult som ikke alle har, men som en håndfull mennesker har vært så heldig å få eie, og som andre ser litt opp til fordi de ikke har det selv...

Jeg hadde betalt en ganske stor sum for å bli kvitt BP1 for alltid. Det er ingen grunn til at jeg skulle ville fortsette å ha denne drittlidelsen. Det eneste det har bidratt med i livet mitt er sorg, smerte og galskap. Det har nesten tatt livet av meg flere ganger. Det stikker kjepper i hjulene for meg gang etter gang, og det er vanskelig å få til noe som helst. Jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan romantisere bipolar lidelse. Bare ordet bipolar gjør meg kvalm!

[kovakova]

Bipolar lidelse har kosta meg en mill kroner

[Psykia AS]

Det er vanskelig å forstå hvorfor mange fagfolk har problemer med å avklare om en hypomani har vært tilstede i sykehistorien. Hvis disse symptomene har  vært tilstede uten bruk av rusmidler og andre hjerneorganiske tilstander er utelukket er diagnosen sikker når depresjon (minst 14 dager) og har vært tilstede:

Hypomani, kriterier
Hypomani er en periode med varighet på 4 dager eller mer hvor man har et løftet eller irritabelt stemningsleie og minst 3 av følgende 7 hverdagslige funksjoner er påvirket: 
(1) Økt aktivitet eller rastløshet
(2) Økt taletrang
(3) Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar 
(4) Nedsatt søvnbehov
(5) Økt seksuell energi 
(6) Kjøpetrang, overmodig atferd
(7) Øket behov for å være sosial

 

Hypomani er ingen vedvarende tilstand i motsetning til personlighetsforstyrrelser og ADHD, det er ingen andre tilstander enn bipolar lidelse som kan forklare slike periodiske hypomane symptomer når rus og organiske tilstander er utelukket.