Miss Geeky

Ekspertsvar
Fobi mot gynekologisk undersøkelse

4 innlegg i emnet

Heisann 

Jeg klarer ikke å gå til gynekolog eller fastlege for underliv undersøkelse. Det har ikke hjulpet noe uansett hvor mye de har forklart hva de skal med de forskjellige instrumentene sine eller hvor mange ganger de ser vaginaer i løpet av en vanlig arbeidsdag...

Jeg er snart 34 år og har aldri tatt en celleprøve, og slik som bare tanken på å gå til en stresser meg, så kommer jeg ikke til å gjøre det heller..  Sist (og eneste gang) jeg klarte å klatre opp i stolen var etter 1 times overtalelse og "beroligende" klassiske setninger var da jeg var 17-18 år. Jeg satt i dusjen i flere timer hvor tårene bare trillet og følte meg missbrukt og i elendig forfatning i flere dager etterpå... 

Hver gang jeg får påminnelse i posten om at jeg bør ta celleprøve, så tar jeg meg selv i å tenke at "jaja, får jeg det så får jeg det, ikke søren om jeg skal til en gynekolog" for så kaste jeg brevet og ikke tenke mer på det.. Men sist jeg fikk brev, så så samboeren min det og spurte om jeg ikke skulle gå? Og mente at det ville være egoistisk å ikke gjøre det da jeg har barn og ham. Nå skal det sies at hans mor døde av Lymfekreft, så han er sikkert ekstra var når han leser ordet kreft i et brev...

Er det virkelig ikke mulig å kunne få ta hjemmetester av celleforandring? Evt, få kjæresten til å lese seg opp litt å visuelt inspisere?

Jeg regner ikke med at sykehuset bryr seg nok til å få undersøkelse i narkose hvert 3 år..

På toppen av dette med gynekologer så har jeg å en absurd sprøytefobi , så da må man få 30-70 oksygen- lystgass for å kunne sette veneflon for narkose..... (Sykehuset ville ikke hjelpe med narkose da jeg fikk ganske stort knutestruma og legen ville ha biopsi).. 

Det er de 2 tingene jeg har fobi mot og jeg vet det er dumt og teit, men en fobi er meget sjeldent av rasjonell grunn...

 

Dette ble nok litt rotete, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre....

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Som gynekolog kan jeg dessverre ikke hjelpe med behandling av fobier. Men rent praktisk til dette med celleprøve. Den kan bare tas ved gynekologisk undersøkelse, det finnes ingen ‘hjemmetest’, dessverre. Teoretiske sett skulle din samboer kunne lære å ta testen, det krever litt utstyr og instruks, men det skulle ikke være umulig. Jeg har ikke før vært utsatt for denne utfordring, så jeg vet faktisk ikke hvordan opplæringen kunne forgå. Dere måtte evt i privat regi (mot betaling) finne en gynekolog som kan vise dere fremgangsmåten.

Har du tenkt på å bli vaksinert mot HPV? Det er HPV, virus, som er årsak til de fleste tilfeller av livmorhalskreft. Nå er det jo 12-års jenter som blir vaksinert, men man kan også vaksinere i voksen alder.

Hvis du fikk tatt en første celleprøve i narkose, vil man kunne se om du har vært påvirket av HPV, og vurdere det videre behov for celleprøve.Men så er det også problem med veneflom.

Snakk med din lege eller søk til privat gynekolog.

Vennlig hilsen Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har også GU og sprøyteskrekk. Husker jeg var nesten 44 år første gangen jeg tok celleprøve. Måtte for å få forlenget prevensjon. Hadde så sinnsyke blødninger. Gikk til en sympatisk gynekolog. Sa bare jeg var nervøs. Ingenting om at jeg aldri hadde gjort det før. Låg i stolen og holdt for både ører og øyne i redsel. Gynekologen klarte å få meg til å se og høre på henne før hun førte inn det minste instrumentet hun hadde. Kjente ingenting av prøven. Takket være en tålmodig og uantet sympatisk gynekolog. Så klare jeg å ta celleprøver i dag.  Men sprøyter og div. Der er det stopp. Krysser fingrene for at jeg aldri får cyster,muskelknuter, polypper som gjør til at jeg må legges i narkose. Det takler jeg ikke. Da kommer jeg nok til å fortsette å leve med kuler inni meg. Skulle gjerne ha anbefalt deg den gynekologen. Men usikker på om det er lov å skrive noen navn her på forumet? Om du er i nærheten av Trondheim, så hadde hun vært den som hadde klart å hjulpet deg.

Anonymkode: af7f9...817

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg forstår deg godt.   I mange år hadde jeg fobi mot å kaste opp, og da jeg måtte ta en gastroskopiundersøkelse (undersøkelse av magen med kamerakabel via munnen), som folk vanligvis gjør (nesten) uten å blunke på drop-in, endte jeg med narkose etter å ha utsatt det i mange måneder.

Tror du at det kunne hjelpe å ta noe beroligende på forhånd? Det får du sikkert legen din til å skrive ut. 

Etter at jeg begynte på Cipralex etter en tung depresjon for snart 4 år siden, er jeg ikke redd for noe lenger. Borte er flyskrekk, oppkastfobi og høydeskrekk. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden