Ble livet slik du hadde tenkt?

[AnonymBruker]

 

Ble livet slik du hadde tenkt?

Anonymkode: 2a51c...fe2

[stjernestøv]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ble livet slik du hadde tenkt?

Anonymkode: 2a51c...fe2

Ikke forvent noe, da blir du ikke skuffet. 

[AnonymBruker]

å det ble bedre. Faktisk. Selv om mange synes nok att det er kjett å være ensom, jeg skjønner det ikke .

 

 

Jeg s3r ikke ensomhet som noen ulempe, faktisk riktig så greit.

Anonymkode: b9734...793

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ikke forvent noe, da blir du ikke skuffet. 

Forskjell på å forvente noe som er urealistisk og ikke realistisk.

Anonymkode: 14902...9c4

[Gjest Gargamel]

Vi får se. Er ikke helt ferdig med livet enda.

Her passer det med enda et sitat fra min nye yndlingsfilosof Mike Tyson :

"Everybody has a plan until they get punched in the mouth."

[EnVeldigMerkeligMann]

Ja og nei, jeg har hatt et tøft liv, jeg resignerte på en måte alt i barndommen og har aldri kommet meg etter det, det har vel på en måte gått nedover og nedover utenom en periode i 20 årene fordi jeg var attraktiv blandt damene (utseendemessig, jeg er for gammel og feit nå til å skryte på meg å se kjekk ut, men det bryr jeg meg lite om nå), men det har ligget ting under overflaten som er såpass alvorlig mht psykiske ting at jeg må innse at ufør er eneste veien for meg framover. Det igjen medfører såklart endel sosial isolasjon da jeg sliter med å forholde meg til andre, men jeg har jo steder å dra og være sosial hvor det på en måte faller seg naturlig.

[Lillemus]

Om noen hadde spurt meg for 25 år siden så hadde jeg forutsett situasjonen i dag nei.  Men jeg har det veldig bra uten at jeg forventer kjempeting og prøver å sette pris på de små ting i hverdagen og stort sett trives jeg godt og ser ganske lyst på fremtiden.

[morsan]

Nei, det ble ikke som jeg hadde tenkt.

Jeg hadde fx tenkt at min spreke, sunne far ville bli mye eldre enn farfar, som ble godt over åtti. Men faren min ble bare noen og femti og jeg har nå levd lenger uten enn med han. 

Jeg hadde tenkt at mitt første ekteskap skulle vare livet ut. Slik ble det ikke. Det varte i tjue år  

Det er de to desidert største avvikene til hvordan jeg trodde livet skulle bli, i tillegg til en rekke andre. Men jeg har likevel et godt liv og jeg klarer meg fint. 

[AnonymBruker]

Nei, som ensom og isolert psykisk syk trygdet ble det ikke som jeg hadde håpet. Er heldigvis mer enn halvveis i livet nå så det er forhåpentligvis ikke så lenge igjen.

Anonymkode: 8b74e...792

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: e280e...b61

[EnVeldigMerkeligMann]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, som ensom og isolert psykisk syk trygdet ble det ikke som jeg hadde håpet. Er heldigvis mer enn halvveis i livet nå så det er forhåpentligvis ikke så lenge igjen.

Anonymkode: 8b74e...792

Livet er en berg og dalbane, jeg skal ivertfall prøve å gjøre det beste ut av det framover nå. Det er faktisk et stort problem at vi på trygd ofte har så lite penger hver mnd at vi blir sittende i total isolasjon, mitt beste råd er å prøve å finne noe så du kommer deg litt ut, og fylle livet med noe nytt.

Endret 26. mars 2017 av EnVeldigMerkeligMann
ble litt feil i forhold til det som står

[Nicklusheletida]

På 25.3.2017 den 21.16, AnonymBruker skrev:

 

Ble livet slik du hadde tenkt?

Anonymkode: 2a51c...fe2

Jeg kan vel ikke si at jeg som helt ung hadde tenkt ut hvordan hele livet mitt skulle bli. Det er bra man ikke vet.

Da jeg giftet meg hadde jeg tenkt det skulle vare livet ut. Det varte i 20, 5 år. Jeg rakk å dra på 20- års bryluppsreise

Men det hender at livet tar andre veier enn man hadde tenkt, men jeg er ikke ikke sånn at jeg venter på at livet skal bli slik jeg håper. Jeg tar aktive valg for at livet skal bli slik jeg ønsker ut i fra den situasjonen jeg er i.

Nå som voksen vet jeg hvilken utdannelse jeg burde tatt som ung, men jeg depper ikke over det nå. Jeg velger å være fornøyd med slik det ble.

Jeg burde ha valgt en annen mann også, men det valget jeg tok den gangen var riktig i mange år og så ble dessverre mindre og mindre riktig etter som årene gikk,  men slik jeg ser det var det noe jeg ikke kunne styre . 

Da måtte jeg velge på nytt. Nå føler jeg at valget mitt er riktig og så får jeg bare håpe at det fortsetter å være riktig også i fremtiden. Godt vi ikke vet så mye om fremtiden. Livet må leves her og nå.

 

 

[Kayia]

Da jeg var liten trodde jeg at voksenlivet skulle bli slik jeg så det rundt meg, forutsigbart, rolig og relativt kjedelig som mine foreldres, med jobb og hagearbeid, mødreforening og kaffeslaberas i rolige former, søndagstur og en og annen utenlandstur mellom campingturer i Sverige, og slik ble det virkelig ikke. Etter jeg ble voksen har  jeg lært å ta det som det kommer. Jeg har ikke så store forventninger, og er ikke en som setter meg langsiktige mål og skaper forventninger om å innfri disse. På sett og vis tror jeg det er bra for meg å være skrudd sammen på denne måten. 

[AnonymBruker]

Tror de fleste som jobber ser på seg selv som slaver, og kjeder seg. Og bruker all tiden utenom jobb til å komme til hektene. Ikke rart i de ser ned på de som ikke jobber.

Anonymkode: e280e...b61

[EnVeldigMerkeligMann]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Da jeg var liten trodde jeg at voksenlivet skulle bli slik jeg så det rundt meg, forutsigbart, rolig og relativt kjedelig som mine foreldres, med jobb og hagearbeid, mødreforening og kaffeslaberas i rolige former, søndagstur og en og annen utenlandstur mellom campingturer i Sverige, og slik ble det virkelig ikke. Etter jeg ble voksen har  jeg lært å ta det som det kommer. Jeg har ikke så store forventninger, og er ikke en som setter meg langsiktige mål og skaper forventninger om å innfri disse. På sett og vis tror jeg det er bra for meg å være skrudd sammen på denne måten. 

vet ikke men jeg inbiller meg at på mange måter, har vår generasjon det vanskeligere enn våre foreldre.. jeg har inntrykk i at unge i dag nesten må jobbe 6 dager i uka og overtid for å få ting til å gå rundt, og sitter med boutgifter som er så høye at de ikke har noe valg - i tillegg har du dette konkurransepresset hvor alle skal være vellykket og skryte av det på facebook. Det i seg selv er en grunn til å føle seg miserabel. 

om livet hadde andre verdier enn penger, så er det alternative boformer som det kanskje ikke er like mye status i som det går ann å vurdere. å sitte med boliglån på 40 års nedbetalingstid som noen unge i dag kan ikke være sundt for den mentale helsa. jeg hadde følt meg som en fange og fryktelig ufri om det var fremtia mi. Å sette seg i den situasjonen, bare for å ha tak over hodet.

[Kayia]

1 minutt siden, EnVeldigMerkeligMann skrev:

vet ikke men jeg inbiller meg at på mange måter, har vår generasjon det vanskeligere enn våre foreldre.. jeg har inntrykk i at unge i dag nesten må jobbe 6 dager i uka og overtid for å få ting til å gå rundt, og sitter med boutgifter som er så høye at de ikke har noe valg - i tillegg har du dette konkurransepresset hvor alle skal være vellykket og skryte av det på facebook. Det i seg selv er en grunn til å føle seg miserabel. 

om livet hadde andre verdier enn penger, så er det alternative boformer som det kanskje ikke er like mye status i som det går ann å vurdere. å sitte med boliglån på 40 års nedbetalingstid som noen unge i dag kan ikke være sundt for den mentale helsa. jeg hadde følt meg som en fange og fryktelig ufri om det var fremtia mi. Å sette seg i den situasjonen, bare for å ha tak over hodet.

Jeg tror det er mye som er likt selv om rammene er ulike. De som har det best er nok de som greier å tilpasse seg situasjonen de står i, og sånn var det nok før også. Er drømmene for store eller uoppnåelige er det lett å bli misfornøyd, mens greier man å se det gode i det lille er det lettere å verdsette det man har. 

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Da jeg var liten trodde jeg at voksenlivet skulle bli slik jeg så det rundt meg, forutsigbart, rolig og relativt kjedelig som mine foreldres, med jobb og hagearbeid, mødreforening og kaffeslaberas i rolige former, søndagstur og en og annen utenlandstur mellom campingturer i Sverige, og slik ble det virkelig ikke. Etter jeg ble voksen har  jeg lært å ta det som det kommer. Jeg har ikke så store forventninger, og er ikke en som setter meg langsiktige mål og skaper forventninger om å innfri disse. På sett og vis tror jeg det er bra for meg å være skrudd sammen på denne måten. 

En ting er sikkert og det er at jeg har levd et helt annen liv enn mine foreldre og at jeg kommer til å gjøre det også i fortsettelsen. Foreldregenerasjonen hadde selvfølgelig en annen økonomi enn det vi har i dag og færre muligheter, så det kritiserer jeg dem ikke for. 

Men jeg synes det er litt trist å se at mine foreldre som en gang var så spreke og som dro oss unger med på skiturer osv i såpass ung alder som de fortsatt er i alt for tidlig satte seg til i godstolen og at livet nå stort sett dreier seg om å « kjekle » om fjernkontrollen + pluss noen små bilturer innimellom. 

Jeg synes de ble gamle allerede i min alder og omtalte seg selv som « oss gamlingene » noe de slett ikke er i alder fortsatt. De har hver sin hobby, men det er også en stillesittende hobby. Hodet holdes i form i det minste, men fysikken er ikke hva den burde være.

Jeg er mer rastløs og lever mer aktivt med trening, ski og fjellturer. Er mer bevisst på å holde meg i form. Jeg håper det er lenge til jeg setter meg i stresslessen . Jeg har et par eldre spreke tanter da og de er mine forbilder. Slik vil jeg også bli

[Kayia]

6 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

En ting er sikkert og det er at jeg har levd et helt annen liv enn mine foreldre og at jeg kommer til å gjøre det også i fortsettelsen. Foreldregenerasjonen hadde selvfølgelig en annen økonomi enn det vi har i dag og færre muligheter, så det kritiserer jeg dem ikke for. 

Men jeg synes det er litt trist å se at mine foreldre som en gang var så spreke og som dro oss unger med på skiturer osv i såpass ung alder som de fortsatt er i alt for tidlig satte seg til i godstolen og at livet nå stort sett dreier seg om å « kjekle » om fjernkontrollen + pluss noen små bilturer innimellom. 

Jeg synes de ble gamle allerede i min alder og omtalte seg selv som « oss gamlingene » noe de slett ikke er i alder fortsatt. De har hver sin hobby, men det er også en stillesittende hobby. Hodet holdes i form i det minste, men fysikken er ikke hva den burde være.

Jeg er mer rastløs og lever mer aktivt med trening, ski og fjellturer. Er mer bevisst på å holde meg i form. Jeg håper det er lenge til jeg setter meg i stresslessen . Jeg har et par eldre spreke tanter da og de er mine forbilder. Slik vil jeg også bli

Mine foreldre ble faktisk mer aktive etter de ble pensjonister, og spesielt min mor blomstret  Pappa døde for noen år siden, og de årene han var syk og det første året etter han føde var mamma mye hjemme, men nå er hun tilbake for fullt med sang og dans, turer og middager med venner. Hun er glad og livlig, og et ordentlig forbilde. Jeg håper mine eldre dager blir som hennes!  

[Nicklusheletida]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Mine foreldre ble faktisk mer aktive etter de ble pensjonister, og spesielt min mor blomstret  Pappa døde for noen år siden, og de årene han var syk og det første året etter han føde var mamma mye hjemme, men nå er hun tilbake for fullt med sang og dans, turer og middager med venner. Hun er glad og livlig, og et ordentlig forbilde. Jeg håper mine eldre dager blir som hennes!  

Ja, det må være godt å se Min mor er faktisk flink til å være sosial hun også , men er beinskjør og har noen fysiske utfordringer som burde vært tak i for lenge siden for å hindre utviklingen som har skjedd. Hun kan ikke gå langt før hun må sette seg. 

Men det er nok hun som vil greie best å  alene. Min far er for avhengig av henne er redd. 

[Kayia]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det må være godt å se Min mor er faktisk flink til å være sosial hun også , men er beinskjør og har noen fysiske utfordringer som burde vært tak i for lenge siden for å hindre utviklingen som har skjedd. Hun kan ikke gå langt før hun må sette seg. 

Men det er nok hun som vil greie best å  alene. Min far er for avhengig av henne er redd. 

Sånn var det med pappa også. Hun hadde vært det sosiale limet både i familie og blant venner, og han var ganske avhengig av hennes nettverk når de ikke lenger hadde jobben å gå til. Typisk det der